Faktaboks

Bjørn Føyn
Født
21. september 1898, Trondheim
Død
8. januar 1985, Oslo
Virke
Biolog
Familie
Foreldre: Skolestyrer, major, cand.real. Anton Christian Føyn (1865–1940) og Olga Caroline Barth Nielsen (1870–1959). Gift 1927 med cand.real. Othilie Birgithe (“Bibba”) Ruud (16.11.1900–11.1.1985), datter av lektor Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919). Fetter av Ernst Føyn (1904–84); svoger til Johan T. Ruud (1903–70).

Bjørn Føyn var professor i zoologi 1938–68 og en pioner innen algenes genetikk.

Bjørn Føyn tok examen artium ved katedralskolen i Trondheim 1918, deretter studerte han realfag ved universitetet i Oslo, ble cand.real. 1927 og tok doktorgraden 1935. Han var vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium i Oslo 1923–28, Rockefellerstipendiat 1927–28 og vitenskapelig assistent ved Kaiser Wilhelm Institut für Biologie i Berlin-Dahlem (KWI) 1929–32, samtidig som han var universitetsstipendiat i Oslo. Han var amanuensis ved C. Sundts lærestol for zoologi i Bergen 1932–37 og professor i zoologi ved Universitetet i Oslo 1938–68. Han bestyrte Zoologisk laboratorium 1938–64, Biologisk Stasjon i Drøbak 1945–67 og Institutt for genetikk 1952–60.

I sin hovedfagsoppgave viste Føyn at en blanding av celler fra hanlige og hunlige hydroider (polyppdyr) kunne vokse opp til individer som produserte både egg og spermier, noe som måtte bety at cellene var spesialisert som hanlige eller hunlige. Etter hovedfagseksamen studerte Føyn hos Max Hartman ved KWI. Instituttet var et sentrum for biologisk forskning i Europa, med Carl Eric Correns (en av gjenoppdagerne av Mendel) som direktør. Føyn var allerede i gymnaset blitt interessert i algenes forplantningsbiologi og kunne nå vise at flere grønnalger i sitt livsløp har et haploid og et diploid stadium, dvs. at algens celler først har én utgave av hver av artens kromosomer, deretter to. Dette viktige arbeidet, som fortsatt er omtalt i nesten alle lærebøker i biologi, ble hans doktorgradsavhandling. I tillegg til å være blant de første som gjorde genetiske undersøkelser på alger, arbeidet han også med foraminiferer og rørormer.

Mange kjenner Føyn som en av forfatterne til Biologi for gymnasiet, en lærebok som i mange år var nesten enerådende i den høyere skolen. Sammen med professor Johan Huus redigerte han de tidlige utgaver av Norges dyreliv, et verk som ble umåtelig populært og som er kommet i flere opplag og utgaver.

I likhet med flere andre norske naturvitere, tok Føyn klart avstand fra mellomkrigstidens misbruk av genetikken. I sin populærvitenskapelige Arvelære fra 1938 skriver han: “En overtro som i vår tid på den hesligste måte er kommet til uttrykk, er troen på den “rene rases” verdi. [...] Denne tro, som av de tyske nasjonalsocialister er blitt opphøiet til grunnlag for en livsanskuelse, og som har bragt millioner av verdifulle gode mennesker ned i den dypeste nød og elendighet, mangler ethvert vitenskapelig fundament.” Det er ikke usannsynlig at det var disse uttalelsene som førte til at Føyn ble arrestert under den annen verdenskrig. Han satt i tysk fangenskap fra oktober 1943 til julen 1944.

Føyn ble valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi 1938. Han fikk Fridtjof Nansens belønning for sitt vitenskapelige arbeid 1959 og ble 1963 innvalgt i Zoologisch-Botanische Gesellschaft i Wien. 1960 ble han æresmedlem av Den Norske Tandlægeforening som anerkjennelse for den stimulans og hjelp han gav de tannleger som ønsket å ta en doktorgrad i den tid Tannlegehøyskolen ikke hadde sitt eget doktorgradsreglement.

Føyn var interessert i politikk og samfunnsspørsmål, hadde en sterk rettferdighetssans og reagerte kraftig når han mente at rettferdigheten var krenket. Han var en beskjeden mann, men stilte store krav til seg selv – krav som han sjelden syntes han klarte å innfri. Hans lykkeligste tid var derfor i laboratoriene i Berlin og Bergen før han ble involvert i administrativt arbeid.

Verker

  • Experimentelle undersøkelser over Clava squamata's Kjøn, 1927
  • Geschlechtsgebundene und geschlechtskontrollierte Vererbung, Berlin 1932
  • Lebenszyklus, Cytologie und Sexualität der Chiorophycee Cladophora Suhriana Kiltzing, dr.avh., Jena 1934
  • Arvelæren, 1938
  • Biologi for gymnasiet (sm.m. T. Braarud), 1941 (siste utg. 1964)
  • Norges dyreliv (red. sm.m. J. Huus, G. Ruud og H. Røise), 4 bd., 1947–50

Kilder og litteratur

  • HEH 1984
  • Stud. 1918, 1950, 1968
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 605, 637f. og 653f