Skuespiller og instruktør. Foreldre: Bokhandler Johan Heinrich Bosse (1836–97) og Anne Marie Lehmann (1836–93). Gift 20.9.1889 med skuespiller og teatersjef Johan Peter Broust Fahlstrøm (1867–1938). Søster av Ewald Bosse (1880–1956) og Harriet Bosse (1878–1961; se NBL1, bd. 2).

Alma Fahlstrøm markerte seg sterkt i norsk teaterkunst i tiden rundt 1900. Sammen med ektemannen Johan var hun en kraftkilde i norsk teater, hvor hun særlig virket som instruktør.

Alma Bosse var født i Danmark, men vokste opp i Christiania og Stockholm og var bare jentungen da hun 1879 ble ansatt ved Christiania Theater, hvor hun året i forveien hadde debutert med en beskjeden replikk i Shakespeares Stor ståhei for ingenting. Teaterarbeidet skulle hun komme til å ta alvorlig fra første stund, og hun overvar hver eneste prøve fra en bortgjemt plass i parkett: “Jeg lærte at respektere den individuelle kunstnerpersonlighet og nødvendigheten av at stemme hver enkelt paa plads indenfor den store linje.”

Denne kunnskapen skulle hun få bruk for da Johan Fahlstrøm dukket opp i hennes liv, først som kollega, fra 1889 som livsledsager. Forfatteren Peter Egge beskrev deres forhold slik: “Han skyldte henne meget, hadde alltid gjort det. Hun satte sin stilling inn på at han skulle få bli værende ved Christiania Theater den gang direksjonen tvilte på hans evner og ikke hadde noe imot å bli kvitt ham. Så yndet, så populær var hun, og så modig og så troende! Hun elsket dette vakre, høyreiste, talentfulle mannfolket og overvurderte ham. Ingen var som han! Ingen!”

Alma følte seg tilsidesatt, men fikk etter hvert mer krevende oppgaver, som Pernille i Holbergs Den stundesløse, Toinette i Molières Den innbilt syke og Mette i Wessels Kjærlighed uden Strømper. Ekteparets slette forhold til teatersjef Hans Schrøder ble imidlertid ikke noe bedre. Han ble av mange oppfattet som steil og autoritær; 1895 kom det til brudd mellom ham og Fahlstrøms, som på sin side var kjent som temmelig egensindige.

1897 startet Fahlstrøms Centralteatret, med Johan Fahlstrøm som ledende skuespiller og Alma som myndig og inspirerende iscenesetter. Da hadde de en tid hatt suksess med sine turnéforestillinger. Teateret ble ønsket velkommen av presse og publikum, og repertoaret var for enhver smak, fra Elverhøj og Der var en gang til samtidsdramatikk som Ibsens Gengangere, Gunnar Heibergs Balkonen og Hulda Garborgs Rationelt fjøsstell.

1899, etter to års drift, la Fahlstrøms inn årene. Bjørn Bjørnson var sjef på det nye Nationaltheatret, og der var bærende roller for Johan Fahlstrøm. Også Alma ble ansatt, men bare fordi Johan hadde satt det som uttrykkelig betingelse. Tiden deres ved Nationaltheatret ble imidlertid kortere enn antatt; da Johan 1903 søkte avskjed etter en krangel med teatersjefen, ble Alma oppsagt fra sin stilling!

For annen gang stod ekteparet på bar bakke, men tok fatt på ny, og Fahlstrøms Theater så dagens lys 22. august 1903, i den tidligere ølkneipen Eldorado. Selv oppfattet Alma teaterets 8 sesonger som tyngdepunktet i deres kunstneriske virksomhet, som kom til å spenne fra Ibsens Samfundets Støtter og Et dukkehjem til Gorkijs Nattasylet, fra operetten Dollarprinsessen til folkekomedien Lars Anders og Jan Anders. Sesongen 1906–07 drev de også en slitsom og lite lønnsom dobbeltdrift med Folketeatret, og de hadde to vellykte gjestespill i København. Men det ble et slit å holde det gående, og i august 1911 ble teateret nedlagt.

Ekteparet Fahlstrøm var sterke personligheter som man aldri stilte seg likegyldig til. Alma var den som helst førte ordet. Hun hadde da også evnen til å synge ut, både i vrede og i glede, i beundring og forargelse. De var sammen om det meste, også i sorgen over sønnen Arne Fahlstrøm (1893–1912), som omkom ved Titanics forlis. “Dermed blev fremtiden lukket for Johan og mig,” skrev Alma.

  • To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske teatres historie 1878–1917, 1927 (ny utg. 1965)
  • 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania Theater, 1944
  • Alma Fahlstrøms egne bøker (se ovenfor)
  • J. P. Bull: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • HEH 1938, 1948
  • P. Egge: Minner fra tiden omkring århundreskiftet, 1950
  • biografier i GSL2, bd. 2, 1965, TFL, 1991, og SNL3, bd. 4, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Relieff (bronse, helfigur, som Maria i Helligtrekongers aften) av Johan Fahlstrøm, u.å.; Nationaltheatret, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Rollebilder gjengitt i To norske skuespilleres liv (se ovenfor)