Postmester og politiker. Foreldre: Korpslege Christian Paul Egede Nissen (1835–91) og Sophie Amalie Normann (1826–1912). Gift 7.5.1892 med Georga (“Goggi”) Wilhelma Eilertsen (20.1.1871–1959), datter av skipsmegler Fredrik Johan Ellertsen (1821–1907) og Marianne Schnelle (1827–1910). Far til Aud Richter (1893–1974), Gerd Grieg (1895–1988), Ada Kramm (1899–1981) og Gøril Havrevold (1914–92); halvbror av Jakob Marius Schøning (1856–1934); brorsønn av Oscar Egede Nissen (1843–1911).

Adam Egede-Nissen var en sentral skikkelse på venstresiden i norsk politikk i første halvdel av 1900-tallet bl.a. som stortingsmann for Venstre og Arbeiderpartiet. Fra 1923 sluttet han seg til Norges kommunistiske parti, hvor han lenge satt i ledelsen, men uten noen reell politisk makt.

Egede-Nissen tok examen artium ved Trondhjem katedralskole 1886 og begynte året etter å studere jus og filologi. Samtidig arbeidet han i postvesenet og ble, etter studieturer til Frankrike, Danmark og Tyskland, utnevnt til postmester i Vardø 1897, en stilling han hadde i 14 år.

I Finnmark utfoldet han en omfattende politisk og kulturell virksomhet: 1900 ble han valgt til formann i Venstre i Vardø og 1905 ble han medlem av bystyret. Fra 1900 til 1912 var han stortingsrepresentant for finnmarksbyene, først for Venstre, men 1905 sluttet han seg til Arbeiderpartiet. Han kjempet for avholdssaken, arbeidet aktivt for å organisere fiskerne, var blant grunnleggerne av avisen Finnmarken, stiftet den legendariske fagforeningen Nordens Klippe i Kirkenes og samarbeidet der med de lokale sosialistpionerene Andreas og Ellisif Wessel. 1901 ble han kjent med russiske revolusjonære. Ut fra dette bekjentskap utviklet det seg et samarbeid som munnet ut i trykking av illegalt propagandamateriale på russisk – inntil dette ble kjent og forbudt 1906 (“Vardøsaken”).

1911–33 var Egede-Nissen postmester i Stavanger, og også i den nye stillingen fortsatte han sin politiske virksomhet. Han var medlem av formannskapet 1914–24, satt i bystyret 1923–25 og 1932–34 (for NKP), og var byens ordfører 1916–19. I denne stillingen kjempet han for husleiereguleringer og sørget for en betydelig kommunal boligbygging.

Etter den russiske revolusjon reiste Egede-Nissen til Russland 1918, tok opp kontakt med bolsjevikene, møtte Lenin og deltok i februar 1918 på en konferanse som i ettertid er blitt fremstilt som en forberelse til Den kommunistiske internasjonale. 1918–23 var han medlem av Arbeiderpartiets landsstyre, og ved valget 1921 ble han igjen stortingsrepresentant, nå for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland. Ved partisplittelsen 1923 sluttet han seg til Norges kommunistiske parti, men utover i 1920-årene spilte han ingen rikspolitisk rolle i partiet, selv om han toppet NKPs lokale liste ved stortingsvalgene 1924, 1927 og 1930, uten å bli valgt.

1934 ble han valgt til NKPs formann. Formelt innehadde han dette vervet til 1946, men uten at den politiske ledelsen av NKP lå hos ham. Da han forsøkte å bruke sin stilling aktivt etter krigen, ble dette avvist av de reelle lederne. Da han gikk av som partiformann, ble han utnevnt til æresmedlem i partiet.

Egede-Nissen hadde et sterkt internasjonalt og fredspolitisk engasjement. På Stortinget var han fra 1903 Venstres og senere Arbeiderpartiets representant i militærkomiteen. Her og i sin offentlige agitasjon trådte han – med sine store evner som folketaler – frem som en ivrig talsmann for antimilitarismen. Holdningen vedvarte også i mellomkrigsårene, og på den store antikrigskongressen i Amsterdam 1932 var han en av dirigentene. Han var stortingsvalgt medlem av Det interparlamentariske råd og representerte Arbeiderpartiet på Den andre Internasjonalens kongress 1912, på den tredje Zimmerwald-konferansen 1917 og på skandinaviske arbeiderkongresser. 1935 var han en av NKPs representanter på Den kommunistiske Internasjonales kongress i Moskva.

Egede-Nissen var særlig fascinert av utviklingen i Sovjetunionen, som han besøkte flere ganger i sitt liv. Begeistringen kom bl.a. til uttrykk i hans grenseløse beundring av Stalin, hans verv i organisasjonen Sovjetunionens Venner, som han ledet 1933–35, i boken Hos Lenin for 20 år siden og erindringene Et liv i strid. Hans nære forhold til russiske revolusjonære førte til fantasifulle spekulasjoner: Etter russlandreisen 1918 viste de hemmelige tjenester stor interesse for den “røde postmester” og så i ham en farlig målbærer av revolusjonære ideer i Norge, og i 1939 – mens han befant seg rolig hjemme i Bærum – gikk det rykter om at han var reist til Kirkenes for å danne en kommunistisk regjering.

Egede-Nissens sterke kunstneriske interesser var heller atypisk for et proletært parti som NKP. Han dyrket allerede i Vardø-tiden musikk og teater. I Stavanger var han formann for byens første scene (1913–16), senere også for Stavanger Teater (1922–26), Orkesterforeningen (1918–28) og foreningen Kunst for folket (1929–32). Av ekteparet Egede-Nissens 11 barn ble 7 kjente skuespillere (Aud, Gerd, Ada, Lill, Oscar, Stig, Gøril).

  • Hos Lenin for tyve år siden. Brever fra Petrograd jan. 1918, 1937
  • Et liv i strid, 1945

    Etterlatte papirer

  • Noe materiale finnes i Arbeiderbevegelsens arkiv, Oslo
  • Stud. 1886, 1911
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. Scheflo: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • Arb.leks., 1932–36, artikler i Ny Tid og Nordlands Arbeiderblad 29.6.1938
  • J. Galåen (red.): Egede-Nissen på 70-årsdagen (festskrift), 1938
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949
  • HEH 1950
  • nekrologer i Arb.bl. og Friheten 7.4.1953