Terje Baalsrud

Pressemann. Foreldre: Veidirektør Andreas Baalsrud (1872–1961) og Christine Andrea Christofersen (1878–1956). Gift 1938 med cand.oecon. Ellen Miøen (12.8.1913–), datter av lagdommer Ole Andersen Miøen (1880–1961) og Ellisiv Rønning (1882–1961). Fetter av Jan Baalsrud (1917–88).

Terje Baalsrud var sjefredaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978; som reporter var han en pioner innen den såkalte “gravejournalistikk”.

Baalsrud tok examen artium ved Aars og Voss' skole i Oslo 1932 og begynte samme år som journalist i den nystartede ukeavisen ABC, under redaktør Ranik Halle. Utgiver var Fedrelandslaget, en politisk sammenslutning med bl.a. Fridtjof Nansen og Christian Michelsen blant stifterne. Fedrelandslaget arbeidet for å få sterke menn inn i styre og stell, samtidig som det skulle kjempe aktivt mot kommunismen og revolusjonerende internasjonale bevegelser, som det het i programmet. Kravet om sterke menn ble problematisk etter hvert som diktaturene i Italia og Tyskland for alvor ble avslørt.

ABC var en velredigert avis med erfarne og dyktige medarbeidere, og en ung og våken journalist kunne lære mye om avisskriving og om det politiske liv i en turbulent tid. Baalsrud var fra første stund særlig opptatt av utenrikspolitikk, og den interessen beholdt han siden i livet, sammen med økonomisk journalistikk. Ved siden av arbeidet i avisen studerte han sosialøkonomi og ble cand.oecon. 1937. Samme år ble han redaksjonssekretær i ABC, og to år senere overtok han som redaktør.

Det varte ikke så lenge, avisen ble stanset kort tid etter den tyske okkupasjon, og Baalsrud ble utenriksredaktør i Tidens Tegn, hvor hans gamle sjef Ranik Halle var en av redaktørene. Dette varte heller ikke lenge; økonomien var skral, og eierne la ned avisen våren 1941. Baalsrud ble ansatt i et mindre nyhetsbyrå, Press Telegraph, og bortsett fra en kortere periode i Skogeierforbundet ble han der til 1947, de to siste år som redaksjonssekretær. Etter å ha vært leksikonredaktør i to år kom han til Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST) som utenriksredaktør. Han overtok som sjefredaktør 1962 og ble i stillingen til 1978, da han trappet ned og fortsatte som spaltist, senere også for andre aviser ved siden av sin egen.

Baalsrud var en grundig og godt orientert utenriksskribent, og hans faste oversikter på første side i NHST var i flere tiår en slags verdenshistorie, ajourført fra dag til dag. Hans økonomiske kunnskaper var med på å gjøre perspektivene i utenrikspolitikken bredere. Utviklingen i de tre baltiske land ofret han særlig interesse. Ytterst få nordiske redaktører har kjempet mer innbitt for disse landenes frihet enn Terje Baalsrud. Hans bøker om Baltikum, 40 år i lenker, Estland, Latvia, Litauen og Stalin-Hitler-pakten og de baltiske lands skjebne, var en sterk hyllest til denne regionens stolte, men hardt rammede folk.

Hans sterke forsvarsinteresser var levende fra de første journalistår i ABC, og han skrev bøker også om forsvarsspørsmål. I alle år støttet han opp om Norges Forsvarsforening, hvor han var med i styret i lange perioder.

Baalsrud var ikke bare kommentator og opptatt redaktør, han var også en utmerket reporter, en pioner i det som senere er kalt gravejournalistikk. Han avslørte at Norge i 1950-årene solgte store mengder våpen til Cubas fryktede president, Fulgencio Batista, til tross for at det forelå klart forbud mot våpeneksport. Det skapte betydelig politisk røre, og flere regjeringsmedlemmer beholdt så vidt sine taburetter, mens redaktøren mottok norsk presses fremste heder, Narvesen-prisen. Det skjedde året etter at Fidel Castro hadde styrtet Batista og vel tilfreds overtok de norske våpenforsyningene.

Da Terje Baalsrud kom til NHST, var det en solid avis for det navnet dekket: handel og sjøfart. Som redaktør fortsatte han den sikre linjen, trukket opp av de tre redaktører som hadde sittet i redaktørstolen siden 1913, da flere aviser ble slått sammen til Norges Handels- og Sjøfartstidende. Som sine forgjengere var han i første rekke skribent og kommentator. Han var ikke noen moderne avisskaper, store omlegninger var han redd for. De kom flere år etter at han hadde sluttet, og førte til at avisen ble en av de store suksesser i norsk presse. Men da i nytt format under navnet Dagens Næringsliv.

Verker

  • 40 år i lenker. Estland, Latvia, Litauen. Historien om randstatene, 1979
  • Politikken mot forsvaret – frem mot 1940. En dokumentasjon, 1985
  • Stalin-Hitler-pakten og de baltiske lands skjebne, Bergen 1989

Kilder og litteratur

  • Arkiver i NHST/Dagens Næringsliv
  • HEH 1994
  • Norsk Presseforbund: Pressefolk, 5. utg., 1979
  • ABC-utgaver fra 1932, 1933 og 1939

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.