Michael Hansson

Jurist. Foreldre: Adm. direktør Michael Skjelderup Hansson (1839–1922) og Julie Caroline Cathrine Lasson (1842–1922). Gift 22.9.1909 med Emilie (“Minnie”) Christensen (6.5.1883–15.5.1981), datter av lagmann Hans Christian Christensen (1839–90) og Eva Julie Johanne Mathiesen (1853–93). Dattersønn av Peder Carl Lasson (1798–1873); brorsønn av Olaf Hansson (1856–1912); far til Knut Mørch Hansson (1920–94); farbror til Per Mørch Hansson (1905–94).

Michael Hansson var dommer, visepresident og til sist rettspresident i de såkalte “blandede” (internasjonale) domstoler i Egypt 1907–31 og medlem av den faste internasjonale voldgiftsdomstol i Haag fra 1929 til sin død. 1936–38 var han president i Folkeforbundets internasjonale Nansen-kontor for flyktninger.

Hansson vokste opp i Kristiania. Etter examen artium på latinlinjen ved Kristiania katedralskole 1894 begynte han å studere jus ved universitetet og ble cand.jur. 1899. I studietiden var han aktivt engasjert i Det norske Studentersamfund, og han var politisk korrespondent for flere aviser. Etter noen år som advokatfullmektig og dommerfullmektig fikk han bevilling som høyesterettsadvokat 1905. Samme år var han formann i Studentersamfundet og ledet dets møter i de bevegede månedene omkring unionsoppløsningen.

Fra 1860-årene fikk Storbritannia og Frankrike gradvis økende innflytelse i både næringsliv og politikk i Egypt, og fra 1876 ble det opprettet såkalte “blandede” domstoler på flere nivåer i landet. Domstolene bestod av dels egyptiske, dels europeiske dommere og skulle først og fremst behandle sivile saker mellom utlendinger av forskjellig nasjonalitet eller mellom utlendinger og egyptere, men også visse mindre straffesaker. Michael Hansson ble 1906 ansatt som dommer ved domstolens avdeling i Al-Mansurah, hvor han ble til 1912, fra 1911 som avdelingens visepresident og 1912 som president. Samme høst ble han forflyttet til domstolsavdelingen i Alexandria, og 1915 ble han utnevnt til medlem av appellretten, den øverste instans i de blandede domstoler. Han ble utnevnt til visepresident der 1924, og 1927–31 var han appellrettens president.

Etter 25 år i utlandet kom Hansson hjem til Norge sommeren 1931 for å tiltre embetet som sorenskriver i Nedenes. Her ble han bare i to år, for etter hvert hadde han fått mange andre internasjonale oppgaver. Han var medlem av den faste internasjonale voldgiftsdomstol i Haag fra 1929, og ut gjennom 1930-årene fungerte han som medlem av en rekke bilaterale internasjonale forliks- og voldgiftsnemnder. 1935 ble han innvalgt i Folkeforbundets internasjonale flyktningkomité, og året etter tiltrådte han som president for Det internasjonale Nansen-kontor for flyktninger i Genève. Han satt i denne stillingen til kontorets mandat utløp ved utgangen av 1938, og i desember samme år kunne han på kontorets vegne motta Nobels fredspris, før han året etter ledet avviklingen av kontoret.

Da den annen verdenskrig brøt ut september 1939, oppholdt Hansson seg i Paris som leder for en internasjonal kommisjon for flyktningbarn fra den spanske borgerkrig. Han kom seg hjem til Norge og arbeidet i noen måneder som viseformann i den norske Finlandshjelpens arbeidskomité, men etter den tyske okkupasjon av Norge 9. april 1940 trakk han seg tilbake fra alle offentlige oppgaver, bortsett fra noen foredragsturneer for Nasjonalhjelpen. Han slo seg ned på Lillehammer og tilbrakte de siste år av sitt liv med å skrive to erindringsbøker, Tilbakeblikk og 25 år i Egypt, som begge utkom etter hans død.

Michael Hansson ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1915 og fikk kommandørkorset av 2. klasse 1926. Han hadde også storkors av de egyptiske Ismail- og Nil-ordener og var kommandør av den svenske Nordstjärneorden, den franske Æreslegionen og en rekke andre utenlandske ordener, og han var innehaver av Norges Røde Kors' hederstegn. Til de utmerkelser han satte mest pris på, hørte nok likevel ridderkorset av Studentersamfundets orden Den gyldne Gris, som han fikk 1907.

Verker

  • Civilprocesreformen, 1912
  • Kunsten at dømme, 1916
  • Réflexions d'un Magistrat, Alexandria 1919
  • Flyktningsarbeidet og Norges stilling til det, 1936
  • Flyktningsproblemet og Folkeforbundet, 1938
  • Tilbakeblikk, (posthumt) 1945
  • 25 år i Egypt, (posthumt) 1946

Kilder og litteratur

  • Michael Hanssons erindringsbøker Tilbakeblikk og 25 år i Egypt (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1894, 1919, 1934, 1946
  • S. H. Finne-Grønn: Slekten Hansson, 1939, s. 93–104
  • HEH 1938

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.