Per M. Hansson var svært mangesidig, med et interessefelt som spente fra det intellektuelle til det humanistiske, fra idrett og sport til forretningsdrift. I norsk forsikring var han en sentral person, særlig innen fly- og kredittforsikring. Også internasjonalt oppnådde han en posisjon som langt overgikk hva en representant for et lite marked kan vente.
Etter eksamen ved Kristiania handelsgymnasium 1921 og examen artium som privatist året etter, fulgt av et utenlandsopphold, studerte han jus og ble cand.jur. 1926. Året etter begynte han i Storebrands kredittforsikringsavdeling. Dermed var spiren lagt til det som skulle bli et livslangt samliv mellom tredje generasjon av slekten Hansson og Storebrand. Per M. Hansson ble sjef for selskapets utenlandsavdeling 1937, og 1940 etterfulgte han sin far Christian Hansson som administrerende direktør for Storebrand.
Datoen for vaktskiftet var fastsatt flere år tidligere, men den kom til å bli mer dramatisk enn noen kunne ha forestilt seg. Mens avskjedsmiddagen for Hanssons far pågikk 8. april 1940, var den tyske krigsmakt på vei til Norge. Hanssons første handling som ny sjef for Storebrand dagen etter var å begi seg til Norges Bank for å få overført et sikkerhetsfond, som Storebrand hadde opprettet i Federal Reserve Bank i New York, til Storebrands USA-kontor. Det lyktes ikke. Deretter gikk han til Storebrand og ble mottatt som ny sjef. Forholdene i Oslo var kaotiske. Man besluttet å stenge for dagen, og alle ansatte drog hjem.
Den daglige drift i selskapet fortsatte så normalt som mulig i krigsårene. Imidlertid var forsikringsbransjen mer avvisende mot samarbeid med tyskerne enn andre deler av næringslivet. Som de fleste andre steder foregikk det mye illegal virksomhet, noe også Per M. Hansson deltok i. Han arbeidet bl.a. aktivt for å finansiere Hjemmefrontens arbeid. Etter en arrestasjon måtte han gå i dekning. Kort tid etter (februar 1945) ble Quislings politisjef, “generalmajor” Karl Marthinsen likvidert. Hansson og andre kjente nordmenn ble innkalt til møte med Quisling på Slottet. Han ble etterlyst, og flukt til Sverige var den eneste mulighet.
I gjenreisingen etter krigen var Per M. Hansson styremedlem i Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre 1945–46. Storebrand hadde mange datterselskaper, og Hansson var også administrerende direktør for Norske Kredit-Atlas og i Oslo Assuranceselskap. Han var dessuten styreformann i Christiania Sø og Poseidon, i Europæiske Vare- og Reisegodsforsikringsselskap og medlem av styret i Idun. Hansson satt som sjef for Storebrand til 1965, og var deretter styreformann i selskapet frem til 1976.
Hansson fikk mange styre- og komiteverv, særlig i luftfarts- og kredittforsikring og store organisasjoner både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Han gikk tidlig inn for skandinavisk samarbeid i luftfarten og spilte en sentral rolle under oppbyggingen av SAS, bl.a. som styreformann i Det Norske Luftfartsselskap, det norske eierselskapet i SAS. Han hadde også styreverv i andre norske bedrifter, bl.a. Den norske Creditbank, A/S Sulitjelma Gruber, Saugsbrugsforeningen og Elektrokemisk.
Per M. Hansson var en ivrig friluftsmann. I ungdommen vant han flere norgesmesterskap i tennis og hoppet som junior i Holmenkollen, og han tok også flysertifikat, foruten at han var en habil seiler. Hansson ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1965 og innehadde flere utenlandske ordener.