Jens Essendrop

Teolog, bergembetsmann og topografisk forfatter. Foreldre: Lektiehører, senere sogneprest Søren Essendrop (1695–1741) og Pauline Holst (1700–40). Gift 25.9.1765 med Else Marie Svell (1727 (døpt 24.9.)–1811 (begr. 4.7.)), datter av Povel Svell og Maren Knudsdatter. Farbror til Pascal Paoli (1770–1828); farfars bror til Bernhard Ludvig Essendrop (1812–91; se NBL1, bd. 3) og Carl Peter Parelius Essendrop (1818–93; se sst.).

Jens Essendrop var overbergamtsforvalter på Kongsberg i 30 år, men er nok mer kjent som forfatter av en av de første topografiske bygdebeskrivelser i Norge.

Essendrop var prestesønn, og gjennomførte også selv en teologisk utdannelse. Han hadde så vidt god økonomi at han brukte god tid på studiene, og først 1750 avla han teologisk embetseksamen ved universitetet i København. Deretter var han i flere år huslærer hos familien Tordenstjerne på Gullaug i Lier. Senere omtales han som “kommisjonær” – muligens for vareleveranser til Sølvverket på Kongsberg.

1764 ble han utnevnt til assessor ved Bergamtet, som var underinstans for sønnafjelske bergsaker og underrett for Kongsberg og omland. Fra 1770 var han i tillegg konstituert forvalter ved Overbergamtet, som også lå på Kongsberg og var det øverste administrative organ for norske gruver og verk. I forbindelse med en omorganisering fikk han 1771 fast ansettelse i denne stillingen, med ansvar for økonomiske saker. I egenskap av overbergamtsforvalter var han også president i magistraten på Kongsberg. Han utviste betydelig initiativ og gode administrative evner, og samtlige stillinger innehadde han til sin død. Fra 1777 bar han rangtittelen virkelig justisråd.

Det er likevel ikke som bergembetsmann han først fortjener å bli husket, men som forfatter av opplysningsskrifter, særlig av topografisk-økonomisk innhold. 1761 utkom hans Physisk Oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield. Essendrop innledet her en sjanger som i mange tiår skulle komme til å stå sentralt i norsk offentlighet – den topografiske bygdebeskrivelse. 1762 utgav han en oversettelse av et svensk skrift fra 1756 om forbedringer av jordbruk og sauehold; i et senere opplag føyde han til et kapittel om dyrking og bruk av poteter. 1760 fikk han utgitt en liten artikkel om landbruk, og 1794 en artikkel om jernverkssaker. I hovedsak var det Lier-topografien som gjorde ham kjent i samtiden; den ble mønsterdannende for senere forfattere og brakte ham medlemskap i en rekke fremtredende organisasjoner for forskning og landbruk.

Boken begrunnes med at det var nødvendig å kjenne det enkelte område før hele landet kunne beskrives tilfredsstillende. I motsetning til mange senere topografiske skildringer er Essendrop meget knapp i sin omtale av kulturelle forhold. Vekten ligger på skildring av Liers jordtyper, fjell, vann og elver, fisker og dyr, driftsformer i jordbruket, byggeskikk og redskaper. To kobberstikk viser åkerbruksredskaper og “den typiske gård”. Hensikten var gjennom den detaljerte og systematiske skildring å gi økt kunnskap som i sin tur skulle gi bedre grunnlag for myndighetenes beslutninger, inspirere til forbedret jordbruk og annen ressursutnyttelse, og fjerne fordommer og uheldige sedvaner som hindret utviklingen. Blant de siste regnet Essendrop den norske odelsretten.

I sitt forfatterskap la han vekt på egen lesning og egne erfaringer. Han var selv mønsterjordbruker etter samtidens målestokk, og betonte at egennytten hang nært sammen med fedrelandets vel. Han demonstrerte dette ved å bygsle en av kronens gårder, Landsverk i Sandsvær, og legge mye arbeid og kapital i å forbedre den. Dermed skapte han også i praksis det gode eksempel, samtidig som han sørget for at hans innsats ble premiert.

Jens Essendrop definerte seg selv som en “patriot”, som gjennom å fremlegge sitt syn på hvordan jordbruk og næringsliv i Norge kunne forbedres, også gjorde en innsats for statens vel og fremgang. Alt han publiserte, var ifølge ham selv “Tanker til Landets Ære og Forbedring”.

Verker

  • Om Aarsager til og Raad mod de fordærvelige Kul- eller Brand-Ax, i Danmarks og Norges oeconomiske Magazin 4, København 1760, s. 251–262
  • Physisk Oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield i Aggershuus Stift i Norge efter egen Undersøgelse forfattet, København 1761
  • overs. C. G. Boye: Sikkre Erfaringer og paalidelige Raad til Velstand og Formue, København 1762 (nytt opplag 1773, med Essendrops tillegg Kartofflers Avl og Brug og avsnitt om såing og behandling av hør og hamp)
  • Nogle Besværings-Poster, indgivne til Ober-Bergamtet paa Kongsberg fra et Jernværks Participantere, tilligemed Oberbergamts-Forvalterens Svar derpaa, i Noget om Norges Bergværker, København 1794, s. 38–56

Kilder og litteratur

  • E. A. Thomle: “Familien Essendrop i Norge”, i NTfG 1, 1910, s. 81–105
  • J. K. Bergwitz: Kongsberg 1624–1924, bd. 1, 1924
  • biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 2, 1925, s. 470
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • J. Sandnes: “Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900”, i Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, 1970, s. 13–31

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.