Faktaboks

Pascal Paoli
Oppr. Essendrop
Født
1770, København
Død
7. mai 1847, Christiania
Levetid - kommentar
(døpt .10.10
Virke
Falskmyntner
Familie
Foreldre: Cand.theol. Andreas Essendrop (1732/33–82) og Susanna Cathrine Gabrielsdatter (1734–1814). Gift 11.1.1811 i Trondheim med Anne Bolette Regitze Lehne (15.6.1788–10.4.1848), datter av kommandant, oberst Mogens von Lehne (1737–1819) og Petrine Christine Cecilia Bay (1754–1839). Dattersønn av Gabriel Christiansen (1694–1738; se NBL1, bd. 3); brorsønn av Jens Essendrop (1723–1801); far til Gerhard Paoli (1815–98); farbror til Bernhard Ludvig Essendrop (1812–91; se NBL1, bd. 3) og Carl Peter Parelius Essendrop (1818–93; se sst.).

Pascal Paoli stod bak en av de virkelig store skandalene i Christiania på slutten av 1700-tallet, da han lot spre mengder av falske sølvmynter i byen. Han ble dømt for falskmyntneri og satt på Munkholmen ved Trondheim.

Pascal Paoli Essendrop var født i København og oppkalt etter en korsikansk general som hans norske foreldre skal ha beundret sterkt. Men faren døde tidlig, og den unge Pascal drog til Christiania og fikk stilling som dreng hos storkjøpmannen Johan L. Riis. Allerede tidlig gjorde han seg bemerket som “et forslagent Hoved” opplært til “Underfundigheder”, skrev Conradine Dunker. 1792 startet han sin egen butikk og viste seg som en drivende forretningsmann. Snart kontrollerte han mye av byens krambuhandel, 1799 også den svenske handel. Dunker sier han levde “som en Prinds” med “Penge i Overflødighed”. Bl.a. kjøpte han det store paleet i Tollbodgaten som hadde tilhørt Jess Anker.

Pascal Paolis forbindelse med en annen ung kjøpmann, Jens Brandt, førte til hans fall. Brandt hadde tatt opphold i Storbritannia og fikk der produsert falske åtteskillinger av sølv som Paoli 1798 tok i bruk i sin forretning, ofte i form av “tutter” med 12 mynter tilsvarende 1 riksdaler. På denne tiden var det uoversiktlige forhold i det dansk-norske pengevesen, med sedler fra både Kurantbanken og Speciebanken i omløp til ulik og skiftende kurs. Sølvskilling var derfor etterspurt, og i mindre handel foretrakk mange klingende mynt fremfor inflaterte riksdalersedler. Dette gjorde det lett for Paoli å bli kvitt sine falske mynter, men ganske raskt ble mengden av åtteskillinger på markedet unormalt stor, og rykter om falskneri begynte å gå. Conradine Dunker forteller at da madam Haxthausen handlet for en riksdaler i Paolis butikk og betalte med en tidalerseddel, ble hun ille til mote da handelsmannen kom tilbake med “ni Tutter Otteskillinger” som veksel. “Maaskee troer Deres Naade, at Otteskillingerne ere falske, og at jeg selv har forfærdiget dem,” skal han da ha spurt, noe den fornemme dame ikke kunne annet enn å benekte. Men etter flere forhør ble Paoli 7. mars 1799 pågrepet av politiet og plassert på Akershus festning. Også broren Peter Essendrop ble arrestert.

Bedrageriet var den verste skandalen innenfor Christianias rike borgerskap på mange år og ble en kilde til historier som skulle leve lenge. Muligens var Paoli selv ikke opphavsmann til falskmyntneriet, men 1801 ble han dømt av en særlig kongelig kommisjon for å ha spredd myntene mot bedre vitende. Hele hans bo ble solgt på auksjon for å erstatte tap for dem som var blitt lurt. Paleet i Tollbodgaten ble kjøpt av Bernt Anker, som skjenket det til Krigsskolen. Mens broren slapp med saksomkostninger, ble Paoli dømt til å miste høyre hånd. Etter at kongen 1803 hadde vist sin nåde, fikk han i stedet livstidsstraff på Munkholmen.

Imidlertid hadde Paoli forbindelser som kunne hjelpe ham, deriblant kjøpmann Riis og kansellipresident og tidligere stiftamtmann Frederik Julius Kaas, som bortforklarte hans brøde som et utslag av ungdommelig naivitet. Resultatet ble en kgl. resolusjon 1809 som tillot Paoli å bli satt på frifot mot 5000 riksdaler i kausjon. Rike christianiaborgere sørget for å fremskaffe pengene, og 9. juni 1809 reiste Paoli fra Munkholmen som en fri mann. Oppholdet der hadde fått gunstige følger for ham privat: Halvannet år senere giftet han seg med datteren til øyas kommandant, som var blitt hans gode venn.

Desember 1809 løste Paoli borgerskap i Christiania, men han hadde problemer med å etablere seg på nytt og flyttet 1812 tilbake til Trondheim. Om hans videre skjebne er det blitt antatt, men ikke bevist, at han en periode i 1820-årene levde i Amerika som drogerihandler og kvakksalver. Derimot er det sikkert at han ikke døde 1828 som tidligere hevdet. Sammen med “mor Sæther” ble han nemlig 1842 satt under tiltale for kvakksalveri i Christiania. Her døde han av slag 1847. Begravelsen skjedde for fattigvesenets regning.

Kilder og litteratur

  • E. A. Thomle: “Familien Essendrop i Norge”, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 102–104 og 207–217
  • C. Dunker: Gamle Dage, ny utg., 1909 (faksimile utg. 1985), s. 300–302
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • J. Gløersen: “Christiania-kjøpmannen Pascal Paoli. Når og hvor døde han?”, i NST, bd. 25, 1976, s. 1–6