Jens Braage Halvorsen

Bibliotekar, pressemann og leksikonredaktør. Foreldre: Gullsmedmester Christian Gottlob Barthold Halvorsen (1807–75) og Marie Severine Storm (f. 1820). Gift 11.7.1892 i Bergen med lærer Anna Qvam (27.8.1863–23.4.1956), datter av skolebestyrer Peter Qvam (1822–1907) og Elise Dal (1835–1909). Halvbror av Peter Gabriel Halvorsen (1835–1902).

J. B. Halvorsen er et navn som huskes med glede og takknemlighet av alle som interesserer seg for norsk litteraturhistorie. Hans hovedverk – for ikke å si hans livsverk – ble Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880.

Dette monumentale bokverk er ikke bare et uvurderlig hjelpemiddel for litterater og forskere, men det utgjør selve innfallsporten til gullalderen i norsk kulturhistorie og legger samtidig grunnen til noe som inntil da (1880) hadde vært savnet: et norsk biografisk leksikon. Det synes i etterhånd utrolig at en enkeltperson skulle kunne ta mål av seg til å løse en oppgave av et slikt format. Hvor omfattende oppgaven var, forstår bare den som selv har søkt og funnet i dette arsenal av viten. Halvorsen var oppgaven voksen, men kreftene strakk ikke til, og hans hjerte sa stopp da han var nådd til T i alfabetet. Arbeidet ble etter hans død fullført av Halvdan Koht.

Allerede som 23-årig student sendte Halvorsen ut innbydelse til enhver som (per 1868) “enten selv har forfattet, oversat eller udgivet Skrifter eller ladet noget trykke [...] om velvilligen og snarest muligt at meddele mig [...] Oplysning herom”.

Etter examen artium som privatist 1866 tilbrakte han noen år i Riksarkivet og på Universitetsbiblioteket med slektshistoriske studier, men med sin journalistiske legning og sine allsidige kunnskaper fant han fort veien til hovedstadspressen. Han ble allerede 1868 fast ansatt i Aftenbladet, hvor han med en kort avbrytelse ble til 1879. Senere var han innom Dagbladet et års tid før han var redaktør i Ny Illustreret Tidende 1880–83. I disse årene var han også bokanmelder i Skilling-Magazin (1869–74), bibliotekar i Læseselskabet Athenæum (1869–77) og stortingsreferent for Morgenbladet (1881–83).

1883 forlot Halvorsen pressen for å tiltre en stilling som kst. amanuensis, senere underbibliotekar, ved Universitetsbibliotekets nyetablerte Norske avdeling. Han hadde allerede utarbeidet to årganger av Norsk Bogfortegnelse og hadde dessuten så vidt sendt ut de første 20 ark av Norsk Forfatter-Lexikon. Sammen med henholdsvis Klaus Hanssen og Carl Christensen hadde han også utgitt kataloger over Det Norske Studentersamfunds og Læseselskabet Athenæums boksamlinger, og han hadde således dokumentert sine faglige forutsetninger for å fylle en stilling som passet ham perfekt. Hans hovedoppgave skulle bli å organisere avdelingen og håndheve den nye loven om pliktavlevering av norske trykksaker, foruten redaktøransvaret for den årlige utgivelsen av Norsk Bogfortegnelse.

Selv om han nå var kommet i en posisjon med flytende grenser mellom lønnet arbeid og “hobby”, var arbeidet med forfatterleksikonet så tid- og arbeidskrevende at døgnet ble for kort. Det hele hadde begynt med at han ønsket å lage et supplement til Jens Kraft og Christian Langes verk Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, men denne rammen ble fort sprengt. Halvorsens ambisiøse plan var å ta med alle norske kvinner og menn som i tidsrommet 1814–80 “har optraadt som Forfatter, Oversætter eller Udgiver af selvstændige Skrifter, eller som gjennem betydeligere Arbejder har deltaget i den offentlige Diskussjon i den periodiske Presse”. De forfattere som er tatt med i verket, blir omtalt med detaljerte biografiske opplysninger. Foruten en minutiøs registrering av forfatterskap i bokform finner man en ikke mindre imponerende fortegnelse over artikler i tidsskrifter og dagspresse, og man forstår hvorfor Halvorsen ble kalt “landets største avisleser”; som journalist, og senere som bibliotekar, leste han daglig samtlige norske aviser.

I tillegg til selve forfatterarbeidet måtte Halvorsen også føre en nesten livslang kamp for finansieringen av verket. Stortinget avslo 1880 hans søknad om økonomisk støtte, men etter at et tilstrekkelig høyt antall subskribenter var skaffet til veie, mottok han årlig støtte fra 1881. Stortinget var raus nok til senere å forhøye støtten, men det var likevel ikke nok til å fjerne Halvorsens økonomiske bekymringer. Han var avhengig av ekstrainntekter, og sammen med sin venn Gustav Storm tok han derfor på seg arbeidet som norsk redaktør for 3. utgave av Nordisk Conversations-Lexikon 1884–86, og han var norsk medredaktør av det nystartede Salmonsens Konversations-Lexikon fra 1891 til sin død.

1898 ble Halvorsen utnevnt til bibliotekar, men allerede samme år tok han avskjed etter at Stortinget hadde gitt ham en årlig bevilgning på 4000 kroner, slik at han helt kunne ofre seg for arbeidet med forfatterleksikonet.

Halvorsen var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1894, og 1896 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Til 100 års-dagen for hans fødsel ble det utgitt et minneskrift redigert av W. P. Sommerfeldt viet norsk bibliografi.

Verker

  • Katalog over det norske Studentersamfunds Bogsamling (sm.m. K. Hanssen), 1869
  • Norsk Bog-Fortegnelse for 1870, 1870–71
  • Norsk Bog-Fortegnelse. Aarg. 2. 1871, 1872–73
  • Katalog over Læseselskabet Athenæums Bøger (sm.m. C. Christensen), 2 bd., 1874–78
  • Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, bd. 1–5, 1885–1901 (i hefter fra 1881; bd. 6 red. av H. Koht, 1908)
  • Bjørnstjerne Bjørnsons Liv og Forfattervirksomhed aktmæssig fremstillet, 1885
  • red. Norsk Bog-Fortegnelse 1883–92

Kilder og litteratur

  • Selvbiografi i NFL, bd. 2, 1888
  • Stud. 1866, 1916
  • K. Fischer: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • A. Nygård-Nilssen: “J. B. Halvorsen”, i Festskrift til Den norske avdeling ved Universitetsbiblioteket 1882–1932, 1932
  • W. P. Sommerfeldt (red.): Minneskrift utgitt i anledning av hundreårsdagen for J. B. Halvorsens fødsel med genealogisk register til “Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880”, Boken om bøker 7, 1945

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Pennetegning (hoftebilde) av A. F. W. von Hanno, 1879; NBO
  • Pastell (brystbilde) av Christian M. Ross, 1894; NBO
  • Relieff (gips, brystbilde) av Jo Visdal, 1906; NBO

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.