Hanna Butenschøn

Forfatter. Foreldre: Prost Christian Grønbech Døderlein (1816–98) og Malvina Petersen (1820–1909). Gift 1.9.1871 med generalkonsul Nils August Andresen (3.2.1842–27.9.1935), sønn av bankier Nicolay August Andresen (1812–94) og Nilsine Augusta Butenschøn (1818–42). Navneendring til Butenschøn 1893. Datterdatter av Hans Christian Petersen (1793–1862); farmor til Barthold A. Butenschøn (1904–2001).

Hanna Butenschøn var en mangesidig forfatter som under pennenavnet Helene Dickmar skrev romaner, skuespill og barndomserindringer i tillegg til litterære studier.

Hanna Døderlein vokste opp på kapellangården Bjerke i Asker, der hennes far var prest og bestyrer av Asker Seminar (som holdt til på gården) fra 1855. 20 år gammel giftet hun seg med Nils August Andresen, som tilhørte hovedgrenen av bankierslekten Andresen i Christiania, og fra 1894 var hun husfrue på Skøyen Hovedgård rett utenfor byen.

1886 utkom et lite skrift, En Qvinderøst i “Handskespørgsmaalet” i hovedstaden. “Hanskedebatten” startet etter Bjørnsons skuespill En Hanske – kunne krav om seksuell renhet stilles både til mann og kvinne? I debatten gikk mange imot et slikt krav, og “qvinderøsten” minner om at “der altid er en qvinde med i en mands fald”. Senere kom to litterære studier om Ibsens Fruen fra havet og Hedda Gabler av “en kvinderøst”. Denne røsten tilhørte Hanna Andresen Butenschøn, som 1890 gav ut sin første roman, Ud i livet.

Hanna Butenschøns skjønnlitterære arbeider har borgerskapets hjemmesfære som basis. I debutromanen er arven etter Camilla Colletts Amtmandens Døttre merkbar. Ballene er stadig sentrale som ekteskapsmarked. Sosial status er viktig, erotiske sidesprang ansees som ungdommelige, små feiltrinn. En ung pike er hard i sin dom over mødrenes iver etter å få giftet bort døtrene: “– et bedrageri man øver mod os …”.

De kvinnelige hovedpersonene – eller mødrene – har ekteskap som mer eller mindre bevisst prosjekt, men ofte har kvinnene kunstneriske talenter som ikke får utviklingsmuligheter i ekteskapet. I romanen Psyche. En Kvindes Kjærligheds Historie (1906) nekter ektemannen henne å dyrke sitt sangtalent, en debutkonsert blir fiasko. I tillegg får hun vite om hans barn i Wien, og hun skiller seg. Hun tar opp igjen sitt pikenavn og etablerer seg som sangpedagog. Psyche er en moderne roman, preget av en ny tid.

Danserinden (1918) skildrer den kuede hustruen, som har en hemmelig gave, dansen. Hanna Butenschøn var opptatt av Ibsens kvinneskikkelser også i sine skjønnlitterære arbeider. I Danserinden vises det direkte til Nora i Et Dukkehjem, og over skuespillet Korsvei (1901) hviler en Genganger-atmosfære.

Hennes mannsskikkelser representerer ofte to kategorier: den idealiserte mann med høy moralsk standard, og den “vanlige”, som lar seg så sterkt dominere av den sanselige kjærligheten at han nærmer seg en “uverdig” mannstype.

Hanna Butenschøn er solid forankret i siste del av 1800-tallets strømninger. Borgerskap og embetsstand er hennes bakgrunn. Barneøine (1923) er sjarmerende skildringer fra prestegården i Asker. Men hun har et skarpt blikk både for positive og negative sider i de etablerte klasser, ikke minst for den problematiske virkelighet borgerskapets kvinner levde i.

Forfatterskapet er uttrykk for den kvinne-offentlighet som markerte seg i 1880-årene. Forfatteren har blikk for den nye tid, og med romanen Det gyldne bæger (1910, ny utgave 1922) kaster hun seg ut i bohem- og kunstnermiljøer som kontrast til det etablerte, borgerlige samfunn. Men denne problematikken skildres bedre av den nye generasjonen.

Verker

    Litterære studier

  • En Qvinderøst i “Handskespørgsmålet”. Aabent Brev til Hr. Professor Monrad, 1886
  • Om ægteskabsidéen i Fruen fra havet (En kvinderøst), 1889
  • Har Henrik Ibsen i Hedda Gabler skildret virkelige kvinder? (En kvinderøst), 1891
  • To Literære studier. I Den moderne literatur. II Henrik Ibsen: Bygmester Solness (Helene Dickmar), 1894
  • Lidt om “Kjærlighed” og Gunnar Heibergs “Kjærlighedens Tragedie” (Helene Dickmar), 1905

    Romaner og skuespill (pseud. Helene Dickmar)

  • Ud i livet, 1890
  • Ellen, 1893
  • Korsvei, 1901
  • September, 1903
  • Psyche. En Kvindes Kjærligheds Historie, 1906
  • Det gyldne bæger, 1910 (ny utg. 1922)
  • Som vi nu engang er, 1915
  • Danserinden, 1918

    Andre arbeider (pseud. Helene Dickmar)

  • Fra Kogebogen, 1895
  • Ballade, 1920
  • Barneøine, 1923

Kilder og litteratur

  • K. Elster d.y.: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • U. Meyer: Norske kvinner. 150 portretter, 1943, s. 66
  • E. Ebbing: “En Qvinderøst”. Sentrale tema i forfattarskapen til Helene Dickmar, h.oppg. UiO, 1977
  • d.s.: “Hedda Gabler, En kvinderøst og Henrik Ibsen”, i Edda nr. 6/1978, s. 341–343
  • Å. H. Lervik: “Kvinnerolle contra kreativitet. Omkring Hanna Butenschøn/Helene Dickmars forfatterskap”, i Kvinnor och skapande. En antologi om litteratur och konst tillägnad Karin Westman Berg, Uppsala/Malmö 1983, s. 176–187
  • d.s.: Evig din, 1985
  • B. A. Butenschøn: Et spann av tid – erindringer gjennom et århundre, 1999, s. 72–75 og 106–107

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Peter Nicolai Arbo, 1880; p.e
  • Pastell (knestørrelse) av Asta Nørregaard, 1890; p.e

    Fotografiske portretter

  • Barneportrett av ukjent fotograf, u.å.; på omslaget til Barneøine, 1923

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.