Christian Magnus Sinding-Larsen

Lege. Foreldre: Brigadeauditør Alfred Sinding-Larsen (1839–1911) og Elisabeth Lange (1842–87). Gift 10.4.1897 med Karen Marie (“Lilla”) Kildal (14.6.1875–1961), datter av statsråd Birger Kildal (1849–1913) og Sofie Lund Berger (1851–1940). Datterdatters sønn av Christian Magnus Falsen (1782–1830); søstersønn av Balthazar Conrad Lange (1854–1937); bror av Birger Fredrik Sinding-Larsen (1867–1941; se NBL1, bd. 13), Holger Sinding-Larsen (1869–1938) og Kristofer Sinding-Larsen (1873–1948); farbror til Henning Sinding-Larsen (1904–94).

Christian Magnus Sinding-Larsen satte spor etter seg på to medisinske felter – som pioner innenfor kirurgisk behandling av tuberkulose i ben og ledd og som driftig administrator med ansvar for modernisering av Rikshospitalet.

Sinding-Larsen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1884 og medisinsk embetseksamen 1891 arbeidet han først ett år ved kirurgisk avdeling A og medisinsk avdeling B ved Rikshospitalet, før han 1892, 26 år gammel, ble ansatt som lege, senere overlege ved Kysthospitalet i Fredriksvern (Stavern). Han ble dr.med. 1907.

På denne tiden var tuberkulosen den store svøpe. Det var alminnelig antatt at frisk sjøluft ville gjøre pasientene godt, derfor ble det anlagt kysthospitaler for skrofuløse barn, dvs. barn med kjerteltuberkulose, men etter hvert ble kysthospitalene også sentre for kirurgisk behandling av tuberkulose i ben og ledd. I sine år i Fredriksvern bygde Sinding-Larsen opp slik kirurgisk tuberkulosebehandling, og han utviklet selv operasjonsmetoder som ble viden kjent også i utlandet, blant annet ved at utenlandske leger kom til Fredriksvern for å lære.

Gjennom mange studiereiser til utlandet holdt Sinding-Larsen seg selv oppdatert. Også fordi han var eneste lege ved hospitalet, var hans faglige innsats særlig beundringsverdig. Hans doktoravhandling fra 1907 dreide seg om hofteleddstuberkulose hos barn. Han skrev kapitlet om kirurgisk tuberkulose i den prestisjetunge nordiske lærebok i kirurgi.

Annen del av Sinding-Larsens karriere begynte 1911, da han ble utnevnt til direktør ved Rikshospitalet. Sykehusanlegget i Pilestredet, åpnet 1883, var allerede ansett som utilfredsstillende, for trangt og for enkelt. Sinding-Larsen gikk med stor energi i gang med å modernisere. I løpet av hans funksjonstid ble store byggearbeider fullført, så som Kvinneklinikken (1914), Øyeavdelingen (1915), utvidelse og modernisering av de medisinske avdelingene, ny økonomiavdeling med kjøkken og vaskeri, og den nye hudavdelingen, den senere lungeavdelingen mot Holbergs gate (1929). De første bevilgningene til en ny radiologisk avdeling kom også i hans tid.

Ved siden av stillingen som direktør fortsatte Sinding-Larsen sitt arbeid med ben- og leddtuberkulose, etter at blant annet radiologien hadde gitt nye muligheter for studier av disse sykdommene. Helt frem til 1930 publiserte han vitenskapelige arbeider i allmenne medisinske tidsskrifter og i internasjonale kirurgiske og radiologiske spesialtidsskrifter, og han ble en sentral lærer i utdanningen av leger innenfor sitt spesialfelt. Han var visepresident i Norges Røde Kors 1917–22.

Sinding-Larsens død 1930 var dramatisk. Han deltok på et av Det Norske Medicinske Selskabs faglige møter, der han holdt foredrag. Det ble diskusjon, han hadde sin sluttreplikk og falt deretter om med hjertesvikt og åndenød. Han ble kjørt til Rikshospitalet, men døde nokså umiddelbart.

Verker

    Et utvalg

  • Beitrag zum Studium der Behandlung der Hüftgelenktuberkulose im Kindesalter, dr.avh., i Nordisk medicinskt arkiv 1905 og 1906
  • Rikshospitalets første hundrede aar, 1926
  • Se også verkliste i NL, bd. 5, 1996

Kilder og litteratur

  • Stud. 1884, 1909, 1934
  • HEH 1930
  • F. Harbitz: “Minnetale over direktør dr.med. Sinding-Larsen”, i NMfL 1930, s. 364–366
  • J. H. Berner: biografi i NBL1, bd. 13, 1958

Portretter m.m.

  • Maleri (knestørrelse) av Kristofer Sinding-Larsen, 1926; Rikshospitalet, Oslo
  • Byste (bronse) av Trygve Thorsen, 1932; sst

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.