Christen Gran Bøgh

Reiselivsdirektør. Foreldre: Museumsdirektør Johan Wallace Hagelsteen Bøgh (1848–1933) og Wenche Gran (1852–1916). Gift 1906 med Ragndid Sømme Gude (13.8.1880–21.9.1966), datter av sorenskriver Ove Høegh Gude (1839–1918) og Johanne Cathrine Kastrup Sømme (1846–1930).

Fra 1920-årene til sin død var Christen Gran Bøgh den autoriserte krumtapp i Bergens reiseliv. Med sitt oppkomme av ideer og sin entusiastiske glød bidrog han iherdig til å fremme Bergens interesser.

Gran Bøgh tok examen artium 1894 og begynte deretter å studere medisin, men byttet til jus etter 2 1/2 år og ble cand.jur. 1902. Han var sorenskriverfullmektig 1903–05 og hadde deretter egen sakførerpraksis i Bergen til 1928. Etter Landsutstillingen 1928 hadde han ulike lederposisjoner innenfor reiselivsnæringen.

Barndomshjemmet i Bergen fungerte på mange måter som en av byens sentrale og vitale kulturinstitusjoner. Faren øvde et mangfold av aktiviteter på alle åndslivets områder og satte dype spor etter seg i lokalsamfunnet. Christen Gran Bøghs liv og virke ble i mangt og mye en oppfølging og videreutvikling av farens virksomhet, og hans idérikdom stod ikke tilbake for farens dynamiske kreativitet. Både ved sin stil og sin fremtoning tilkjennegav han de dype tradisjoner han var en bevisst bærer av. Dels skrev de seg fra slekten av dansk-norske embetsmenn med innslag av scenekunstnere, dels følte han familietilhørigheten til sin farmors far, Lyder Sagen, som var Bergens mest innflytelsestunge personlighet i tiårene omkring 1814.

Med sitt oppkomme av nyttige ideer innenfor alt som hadde med reiselivet og markedsføring av byen å gjøre, la Bøgh for dagen en stedig energi for å bære planene frem. Takket være sine elegante og praktiske grep satte han som seremonimester og bytenker en standard ingen har kunnet leve opp til, så uimotståelig var hans kampkraft, så ukuelig hans byoptimisme og så fascinerende hans uforstilte forfengelighet, så vel på egne som på byens vegne. Gjennom sin personlige utstråling markerte han sin profil med ironisk distanse til sin muntre selvhøytidelighet uten å bli pompøs. Hans dypfølte hengivenhet for hjembyen blokkerte ikke for saklig alvor, slik at hans ressurser og glød også kom til å fremme reiselivstiltak ut over de regionale.

Christen Gran Bøgh fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1947, og var ridder av Dannebrogordenen, den svenske Vasaorden og Finlands Vita Ros. Han higet etter ordensutnevnelser og bar sine dekorasjoner gjerne og med stolthet, og med samme selvfølgelige grandezza som han turnerte sin monokkel – et instrument han i sine omgivelser var alene om å sjonglere med.

Landsutstillingen 1928 var hans kommersielle mesterstykke, og høydepunktet blant en serie messer, utstillinger og tilsvarende opplegg. Til hans skuffelser hørte Polarutstillingen 1940 og Nordsjømessen 1951, som begge ble torpedert av internasjonal ufred, henholdsvis den annen verdenskrig og Koreakrigen. Desto større glede gav det ham å lede gjennomføringen av de første internasjonale Festspillene i Bergen 1953. Med sine kontinentale dimensjoner og sin fargerike festivitas hadde konseptet en markedsfaktor han intuitivt oppfattet langtidsvirkningen av.

I tillegg til all annen virksomhet var Christen Gran Bøgh også publisist, dels som en meget etterspurt foredragsholder, dels som skribent, bl.a. var han teateranmelder i så vel Bergens- som Oslopressen, og noen år var han også redaksjonsekretær i Bergens Tidende. Han utgav Teater i Bergen gjennom 100 år, fem bind Bergenske publikasjoner 1942–48, Beretningen om Landsutstillingen i Bergen 1928 og var medredaktør av Bygg og Bo. Han hadde også en rekke offentlige verv, bl.a. formann i Bergen ligningsråd, varamann til bystyret, medlem av mange direksjoner, av styret for Landslaget for Reiselivet fra 1929, styret i Bergens Handelskammer, Nordisk Turisttrafikkomité, formann i Reisetrafikkrådet for Vest-Norge og Selskapet for Bergens teaterhistorie.

Verker

  • Teater i Bergen gjennem 100 år. Spedte bidrag til norsk teaterhistorie, Bergen 1915
  • Beretningen om Landsutstillingen i Bergen 1928. Reiseliv, sport, hotellvesen, husflid, brukskunst, Bergen 1929
  • Bergenske publikasjoner, 5 bd., Bergen 1942–48
  • Bygg og bo. Boken om moderne hjem (sm.m. R. Amundsen), Bergen 1948

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Gran Bøghs dattersønn August Faye 1999
  • HEH 1955
  • artikler i BTid.
  • G. H. Hartvedt: Tidige typer. Femten fargerike Bergensprofiler, 1969

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.