Skolemann og forfatter. Foreldre: Kjøpmann Albert Peter Sagen (ca. 1749–1820) og Lydia Catharina Middelthun (1745–77); stemor Anna Dorothea Hoff. Gift 19.11.1806 i Bergen med Anne Marie Hansen (16.2.1782–18.3.1839), datter av kjellermester i København Jens Hansen og Marie Dorthea Rasmusdatter og pleiedatter av juveler Magnus Tank, Bergen.

Lyder Sagen var adjunkt ved Bergen katedralskole fra 1806 til 1814 og overlærer til 1850. Han var kjent for sin morsmålsundervisning og sin støtte til unge talenter som maleren J. C. Dahl og dikteren J. S. Welhaven. Han skrev en mengde dikt og utgav Bergens Beskrivelse sammen med Herman Foss.

Lyder Sagens mor døde da han ble født, men faren giftet seg igjen to år etter, og Lyder Sagen har selv hevdet at han skyldte sin stemor meget. Meningen var at han som eneste sønn skulle overta farens forretning, men hans interesser gikk i andre retninger. Han gikk først på tegneskole, og 1794 ble han opptatt som elev ved Bergens katedralskole. Herfra ble han 1797 dimittert til universitetet i København, hvor han samme år avla examen artium og 1798 examen philosophicum et philologicum.

Sagen begynte å studere teologi, men oppgav det snart til fordel for studier i kunst og litteratur. Han ble medlem av Det norske Selskab, og her ble hans kjærlighet til antikkens klassiske litteratur styrket. Samtidig med Jonas Rein fant Sagen også et åndelig hjem hos Kamma og Knud Lyne Rahbek i Bakkehuset utenfor København, hvor han møtte filosofen Henrich Steffens og dikteren Adam Oehlenschläger, som skulle innvarsle en ny romantisk diktning i Danmark.

På denne tid oppsøkte han også reformpedagogen D. G. Moldenhawers undervisning ved Det pædagogiske Seminarium i København, og 1801 ble Sagen ansatt som lærer ved C. J. R. Christianis Institut samme sted. Her var pensum og undervisning lagt opp etter de såkalte filantropinistiske ideer. Morsmål, moderne språk og samtidsrettede fag stod på læreplanen og fortrengte i noen grad latin, gresk og hebraisk. Den strenge gamle autoritære disiplin søktes avløst av et mykere og mer kameratslig forhold mellom lærer og elever. Ved Christianis institutt underviste Sagen i dansk, geografi, tegning og kalligrafi (skjønnskrift) i fem år. Samtidig oversatte han dikt fra antikkens litteratur og leverte selvstendige lyriske bidrag til danske tidsskrifter.

1806 ble Sagen adjunkt og 1814 overlærer ved Bergen katedralskole, og han satt i denne stilling til han ble meddelt avskjed 1850. Det var i disse årene han gjorde sin betydelige livsinnsats som utgiver av lærebøker og som praktiserende pedagog. 1808 utgav han Dansk Læse- og Declamations-Øvelses-Bog for Børn og Ungdommer. Den inneholdt stykker av danske, norske og enkelte utenlandske forfattere, og formålet var å presentere tekster som kunne “gavne medens de morede”.

Vel så viktig var Dansk Stilebog eller Stof til skriftlige Forstands- og Sprogøvelser for Børn og Ungdommer, som kom i første opplag 1811. Her argumenterte Sagen varmt for at morsmålsundervisningen må gå forut for fremmedspråkundervisningen. Istedenfor grammatikkpugg ville han innføre praktiske øvelser, både skriftlige og muntlige, for å lære elevene å bruke språk. Han presiserte også at de måtte lære “at tale tydeligt og rigtigt”. Sagen, som selv snakket kav bergensk i morsmålstimene, krevde av sine disipler korrekt skriftuttale av ord som Skov, , Mad, give og Skyld! Og i Dansk Stilebog førte han opp en rekke “Provincialismer”, det vil si norske dialektinnslag, som måtte være bannlyst i skrift.

Lyder Sagen brydde seg ikke om pensa og leksehøring i skoletimene. P. A. Jensen forteller fra 1820-årene at Sagens metode var “sokratisk” – gjennom spørsmål og svar la han vinn på å utvikle elevenes sans for skjønnhetsverdier, logisk tankeføring og klar form i skrift som i tale. Lorentz Dietrichson var Sagens elev 1844–49 og husker at Sagen svært ofte overlot kateteret til elevene. Her måtte de venne seg til å lese, deklamere og opptre fritt og sikkert. Reglene skulle være at alt var “lydeligt, tydeligt og prydeligt”. Stundom la han til: “og nydeligt”. Men Dietrichson, som selv satte Sagen høyt som lærer, mente at han bare interesserte seg for noen få, gode elever og lot alle de andre seile sin egen sjø. Likevel minnes N. C. E. Hertzberg at han, til ærefull forskjell fra de andre lærerne ved skolen, aldri anvendte korporlig avstraffelse.

Sammen med Herman Foss utgav Sagen 1824 en svær Bergens Beskrivelse. 1837 besørget han et utvalg av sin gudfar og yndlingsforfatter Claus Fastings skrifter. Han skrev en mengde leilighetsdikt og var en viktig støttespiller for mange kulturinstitusjoner i sin kjære hjemby, som for eksempel Realskolen, Det dramatiske Selskab, Bergens Museum, Kunstforeningen og tidsskriftet Urda. Han hjalp J. C. Dahl inn på hans kunstnerbane. Og enda Sagen utvilsomt har virket som en bremse på fornorskingen av dansk språk i Norge, bidrog han 1841, sammen med biskop Jacob Neumann, til at den unge språkforsker Ivar Aasen kunne få økonomisk støtte til sitt store arbeid.

Sagen ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1834 og til ridder av St. Olavs Orden da han fikk avskjed 1850. Få uker før han døde samme år mottok han en meget hedrende adresse fra 91 takknemlige, tidligere elever, hvorav mange enten satt i ledende stillinger i det norske samfunn eller snart skulle gjøre det. Adressen var ført i pennen av professor J. S. Welhaven, kanskje Sagens ypperste elev.

  • Fyldige bibliografiske opplysninger i NFL, bd. 5, 1901

    Et utvalg

  • Polychorda. Nytaarsgave for Aaret 1805. Digte efter det Græske og Latinske, København 1805
  • Dansk Læse- og Declamations-Øvelses-Bog for Børn og Ungdommer, Bergen 1808 (2.utg. 1820)
  • Dansk Stilebog eller Stof til skriftlige Forstands- og Sprogøvelser for Børn og Ungdommer, Bergen 1811 (nye utg. 1821 og 1833)
  • Bergens Beskrivelse (sm.m. H. Foss), Bergen 1824
  • Udvalg af Claus Fastings forhen trykte og utrykte Skrifter, med Bidrag til hans Biographie, Bergen 1837
  • J. E. Kraft: Norsk Forfatter-Lexicon, 1863
  • L. Dietrichson: Svundne Tider, bd. 1, 1896
  • NFL, bd. 5, 1901
  • E. Sigmund: Filantropinismens indflydelse, 1916
  • A. H. Winsnes: Det Norske Selskab, 1924
  • NLH/Bull, bd. 2, 1928
  • F. Glambek: Lyder Sagen. En monografi, Bergen 1931
  • K. Nygaard: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • d.s.: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960
  • NLH/Beyer, bd. 1, 1974
  • E. Ertesvaag: Bergen bys historie, bd. 3, Bergen 1982

    Et utvalg

  • Maleri (brystbilde) av Jacob Mathias Calmeyer, 1825; p.e.; gjengitt i Norske Portretter, 1956, s. 111
  • Pastell (brystbilde) av Johan Gørbitz, 1838; p.e.; gjengitt sst
  • Tegning (brystbilde) av Johan Vilhelm Gertner, 1843; BKM
  • Kulltegning (brystbilde) av d.s., 1845; gjengitt i K. Elster: Illustreret norsk litteraturhistorie, bd. 1, 1923, s. 554
  • Litografi av P. Gemzøe etter tegning av J. V. Gertner; gjengitt bl.a. i H. Beyer (red.): Fra Christie til Nordahl Grieg, Bergen 1945, s. 50; Norske Portretter, 1956, s. 111; Delphin Amundsen, 1947, s. 152
  • Maleri (brystbilde) av Hans Johan Fredrik Berg, u.å.; BKM