Bjørn Talén

Sanger. Foreldre: Ingeniør, senere sporveisdirektør Constantin Waldemar Talén (1857–1902) og Maren Johanne Johnsen (1867–1920). Gift 1) 4.10.1913 med Annie Sofie Mark f. Olsen (18.6.1885–19.2.1964), datter av skipsreder Thomas Fredrik (“Fred.”) Olsen (1857–1933) og Maren Sofie Hoelstad Enger (1860–1919), ekteskapet oppløst 1937; 2) 5.1.1938 med Cecilie Dobloug f. Schou (27.10.1890–11.12.1976; hun gift 1) med Ingar Dobloug, 1888–1976), datter av fabrikkeier Christian Julius Schou (1854–1909; se NBL1, bd. 12) og Fredrikke Elisabeth (“Ella”) Pihl (1856–1925). Svoger til Christian Julius Schou (1888–1955) og Sigri Welhaven (1894–1991).

Bjørn Taléns rike stemmemidler, musikalitet og sceniske utstråling gjorde ham til en av de ledende tenorer i mellomkrigstiden og sikret ham en plass i første rekke ved statsoperaen i Berlin i en glanstid.

Talén var født og oppvokst i Kristiania. Faren var ingeniør og ble etter hvert direktør for Kristiania kommunale sporveier, der han ledet overgangen til elektrisk drift. Foreldrene var kunst- og teaterinteresserte og kjente mange av datidens malere, dessuten arvet Talén farens interesse for fjellet.

Han satset tidlig på en militær karriere, og etter språklig-historisk examen artium ved Kristiania katedralskole 1908 tok han 1910 realartium ved Hallings skole. Han tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling 1913 og giftet seg med Annie Olsen samme år. Han hadde opptrådt i private selskaper, og etter Bjørn Bjørnsons og Borghild Langaards råd tok han permisjon slik at han og Annie kunne reise til Napoli og sangstudier.

Talén ble hjemkalt til nøytralitetsvakt 1914, og 1. oktober debuterte han i Aulaen med Eyvind Alnæs ved klaveret. 14. desember operadebuterte han på Nationaltheatret som Radames i Aida, en av de tyngste rollene i det italienske repertoaret. Kritikerne var svært positive, og Talén ble snart også en populær Faust i Gounods opera samme sted.

1916 fikk han og Annie datteren Ina. Våren 1917 holdt han konserter i Kristiania med Kaja Eide Norena. På Opéra Comiques åpningsforestilling i Kristiania 30. november 1918 sang han Samson i Saint-Saens' Samson og Dalila og feiret store suksesser her gjennom vinteren og våren 1919, ikke minst som Turiddu i Cavalleria rusticana og Canio i Bajazzo. Hans avskjed 1919 var som Canio – rollen ble ifølge avisannonsene valgt etter masseoppfordring. Han reiste igjen ut for å studere videre og holde konserter. Ved en konsert i Torino var bifallet stormende, og publikum begynte å rope: “Caruso! Caruso!”

Fra 1921 var Talén engasjert ved Staatsoper i Berlin. Han gjestet også en rekke større operascener, bl.a. hovedscenene i Dresden, Hamburg, Leipzig, Torino og Madrid, og medvirket ved konserter. 1929 gikk han over til Städtische Oper i Berlin, hvor han ble til 1932. Ved disse scenene sang han de mest kjente tenorhovedrollene hos Verdi, og etter hvert også de fleste hos Wagner. Han var en mye benyttet Tamino i Tryllefløyten og Don José i Carmen. Talén interesserte seg for ny opera og kreerte bl.a. Utroperen i Kreneks Zwingburg 1924 og Dommeren i Kurt Weills Die Bürgschaft 1932. En serie grammofonopptak fra denne tiden dokumenterer en flott og kraftfull tenorstemme, musikalitet og innforlivelse i rollene.

På Nationalteatret forsommeren 1929 sang Talén Lohengrin mot Kirsten Flagstad i hennes første Wagner-rolle på scenen, og deretter Cavaradossi i Tosca, også mot Flagstad. Han satte opp og sang hovedrollene i Puccinis Kappen og Lehárs Smilets land, på henholdsvis Søilen Teater og Centralteatret 1934.

Om somrene dyrket Talén sine friluftsinteresser i Valdres, og 1927 kjøpte han gården Trøsvik i Vestre Slidre. Han og Annie ble skilt 1937. Året etter giftet han seg med Cecilie Dobloug, og de kjøpte “Peer Gynt-gården” Hågå i Nord-Fron. 1939 holdt han jubileumskonsert i Oslo, 25 år etter debuten, med Issay Dobrowen ved klaveret. Dette ble hans siste opptreden.

Talén hadde beholdt en stilling som kaptein i reservestyrkene, og 9. april 1940 tjenestegjorde han som sjef for luftvernet på Kongsvinger festning. Da den tyskvennlige kommandanten saboterte mobiliseringen, lot Talén depotene bryte opp og utstyrte soldatene med våpen og uniformer. Disse styrkene bød tyskerne atskillig motstand.

1942 fikk Talén kreft. Han ble operert i Stockholm samme år, men døde sommeren 1945 under et sykehusopphold i Bergen.

Verker

    Innspillinger

  • Les Introuvables du chant verdien, EMI Classics 724357421720
  • Bjoern Talen, Preiser LV-157 LP

Kilder og litteratur

  • Stud. 1908, 1933 og 1958
  • HEH 1938
  • B. Gotaas: Fra 9. april til 7. juni, 1946
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • etterlatte papirer hos Gunnar Talén
  • opplysninger fra Christian Mikkel Dobloug

Portretter m.m.

  • Byste av Glenny Lorch, 1924; p.e
  • Portrett (rollebilde) av Knut Hermod Knutsen, ca. 1930; p.e
  • Portrett av Christian Stixrud, ca. 1930; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.