Tsjekkisk-norsk tegner og maler. Foreldre: Økonom Zdeněk Rus (1907–71) og pedagog Božena Pomahačová (1907–87). Gift 1) 1963 med billedkunstner Miloš Sevcík (1939–), ekteskapet oppløst 1971; 2) 1974 med billedkunstner Rolf Gösta Calmeyer (8.9.1927–), sønn av industridesigner Rolf Lysell (1907–87) og jordmor Bergliot Calmeyer (1899–1986).

Det var ikke den vanskelige politiske situasjonen i Tsjekkoslovakia omkring 1968 eller mangel på karrieremuligheter i hjemlandet som fikk Zdenka Rusova til å slå seg ned i Norge. Det var heller oppveksten i Franz Kafkas hjemland i hjertet av Europa som hadde gitt henne en klaustrofobisk fornemmelse – og så hadde studier i nordisk historie og litteratur skapt lengsel etter åpen natur og utsyn mot havet. Under et norgesopphold som utvekslingstudent 1967 fant hun den stimulans hun søkte i det norske landskapet og et internasjonalt fagmiljø i Atelier Nord. Men å bosette seg i Norge var en tung beslutning å ta. Det betydde den gang at hun ble stemplet som “samfunnsfiende” av det kommunistiske regimet i hjemlandet og at hun ikke kunne vende tilbake til familie og venner. Likevel tok hun valget 1970.

Men å rykke opp sine røtter og plante dem i ny jord byr ofte på problemer. Ved siden av økonomiske bekymringer hadde Rusova store språkvanskeligheter i de første årene i Norge. For å kompensere for de manglende ord, ble det maktpåliggende for henne å kommunisere med bilder. Dette førte til en omfattende utstillingsvirksomhet. Fra 1970 og fremover har det knapt gått et år uten at hun har markert seg med egne mønstringer, foruten at hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger. Slik har man kunnet følge hennes kunstneriske utvikling fra 1960-årenes surrealistiske dyre- og menneskefigurer via 1970- og 1980-årenes abstrakte bilder – ekspressive så vel som lyriske – og tilbake til surrealistisk figurasjon mot slutten av 1990-årene, før landskapsvisjoner innledet et nytt millennium.

Zdenka Rusova ble født i Praha året etter at Hitler hadde annektert deler av hennes hjemland og gjort det til “Protektoratet Böhmen og Mähren”. De første årene av hennes liv var preget av krig og politisk uro. Med en mor som kom fra et intellektuelt, protestantisk miljø og en far med bakgrunn i en katolsk bondestand ble hun tidlig klar over konfliktene mellom forskjellige folkegrupper i Tsjekkoslovakia. I 1950- og 1960-årene, da hun fikk sin utdannelse ved Statens kunstindustrihøyskole i Praha, var Tsjekkoslovakia blitt en del av det sovjetdominerte Øst-Europa. Der ble modernismen betraktet som et dekadent, vestlig fenomen som befolkningen måtte beskyttes mot. Rusova fikk likevel anledning til å oppsøke lukkede samlinger og ble tidlig inspirert av tyske ekspresjonister og surrealister som Max Ernst og Salvador Dalí. På kunst- og håndverkskolen var undervisningen retrospektiv med vekt på håndverkstradisjon og kunsthistorie.

Impulser fra italiensk manierisme og hoffmaler Giuseppe Arcimboldo kom til uttrykk i Rusovas formspråk allerede i 1960-årene, da hun utmerket seg som maler og grafiker både hjemme og ute. På sin første utstilling i Oslo (1967), sammen med en internasjonal gruppe fra Atelier Nord, vakte hun oppsikt med sine “vektige og eiendommelige bidrag”, og i Stuttgarter Zeitung ble arbeidene hennes betegnet som “overbevisende”. Dette var under et opphold ved kunstakademiet i Stuttgart, der hun studerte maleri hos professor K. H. Sonderborg. Tilbake i Norge gikk hun løs på universitetstudier og tok cand.mag.-eksamen ved Universitetet i Oslo. Det var altså en sentraleuropeisk kunstner med solid klassisk skolering, både praktisk og teoretisk, som valgte å bli norsk statsborger 1974.

Rusova vokste opp i en familie med musikk- og kunstpedagoger og har selv studert pedagogikk. Derfor var det naturlig for henne å vie seg lærergjerningen, først som førsteamanuensis i grafikk ved Statens Kunstakademi i Oslo 1981–85 og deretter ved Vestlandets kunstakademi i Bergen, der hun var avdelingsleder for grafikk 1985–87. Hun ble utnevnt til professor i grafikk ved Statens Kunstakademi i Oslo 1987 og samtidig valgt til rektor, som den første kvinne i en slik posisjon i Norden. Straks provoserte hun til debatt omkring akademiundervisningen med det mål for øye å styrke det teoretiske grunnlaget og å høyne nivået på kunstutdannelsen i Norge. Etter at hun forlot Oslo-akademiet 1996, har hun vært med på å bygge opp Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad.

Rusova har alltid utmerket seg ved sitt suverene håndverk, spesielt innenfor tegning og grafikk. Med radernål eller spiss tusjpenn arbeider hun meget presist, samtidig som malestrøkene kan være frie og spontane, gjerne utført på papir med dramatisk koloritt. Uansett teknikk og uttrykk er bildene hennes kjennetegnet av sensuell stofflighet. Hun er representert i bl.a. nasjonalgalleriene i Oslo og Praha, Museet for Samtidskunst i Oslo, Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Bergen kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Göteborgs Konstmuseum, Aarhus Kunstmuseum, Staatliche Sammlungen i Dresden, Staatsgalerie i Stuttgart, Tate Gallery i London og Museo de Arte Contemporanea i Sao Paulo, Brasil.

Zdenka Rusova har hatt en rekke verv innenfor kunstnerorganisasjonene, og hun var medlem av styret i Museet for Samtidskunst 1990–92.

    Utsmykninger

  • Altertavle i Fossum kirke, Oslo, 1974
  • Laboratoriebygget, Ullevål sykehus, Oslo, 1975
  • Administrasjonsbygget, Universitetet i Tromsø, 1991
  • Rikshospitalet, Oslo, 1999
  • O. H. Moe: Zdenka Rusova, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1975
  • G. Bénamou: Contemporary Artistic Sensibilities 1970–1984, Aubervillier (Frankrike) 1985
  • S. Lohne: “Naturen som ren form”, i Hrymfaxe nr. 1/1985
  • S. Thorud: “Zdenka Rusova”, i Ku&K nr. 4/1985
  • d.s.: Zdenka Rusova. Tegninger – maleri, 1985, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1986
  • H.-J. Brun: Zdenka Rusova, utstillingskatalog Bryggens Museum, Bergen 1987
  • T. Smit: Zdenka Rusova, utstillingskatalog Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1998
  • d.s.: Profil: Zdenka Rusova, utstillingskatalog Tegnerforbundet Galleri, 1998
  • E. Waale: Kunst og Kunstforståelse, magisteravh., Inst. for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 1998
  • artikler i Dagbl. 12.5.1967 (O. Mæhle), 6.10.1972 (B. Rostad) og 11.8.1973 (A. Arneberg), Aftenp. 15.3.1971 (E. H. Johnsrud), 21.10.1972 (d.s.), 4.5.1977 (E. Egeland), 24.5. og 19.6.1989, Jyllandsposten 19.4.1972 og VG 10.10.1972 (J. F. Michelet)
  • Henie-Onstad Kunstsenters arkiv

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Rolf Gösta Calmeyer, 1982; p.e
  • Maleri av d.s., 1985; p.e
  • Byste (bronse) av Reidun Aafløy Hansen, 1986; p.e

    Fotografiske portretter

  • Portrett av Bo I. Jönsson, 1977
  • Portrett av Per Svensson
  • Portrett av Ørjan Deisz