Forfatter, kritiker og kringkastingsmann. Foreldre: Assistentlege, senere overlege, professor og kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt (1903–82) og Ingrid With (1903–76). Gift 1) 26.9.1954 med lektor Lajla Margrete Gedde-Dahl (29.7.1932–), datter av lege Tobias Gedde-Dahl (1903–94) og Dagny Grimsgaard (1905–83), ekteskapet oppløst 1966; 2) 4.7.1969 med bibliotekar Tordis Seippel f. Lund (20.4.1940–), datter av gårdbruker Jens T. Lund (1901–69) og Marta Seglem (1906–2000). Dattersønns sønn av Jakob Mohn (1838–82).

Yngvar Ustvedts brede og varierte produksjon av artikler, bøker og radioprogrammer gjennom mer enn 40 år gjorde ham til en av etterkrigstidens mest tilstedeværende stemmer i Norge.

Ustvedt begynte som litteraturforsker. Etter examen artium 1946 tok han fatt på filologistudiet ved Universitetet i Oslo, men ble hurtig sugd inn i journalistikk og studentpolitikk og satt bl.a. som formann i Det norske Studentersamfund 1954, før han ble cand.philol. med norsk hovedfag 1955. Etter å ha arbeidet to år som universitetsstipendiat på en avhandling om Wergeland ble han lektor i Oslo-skolen og deretter 1958–61 lecteur i norsk språk og litteratur ved Sorbonne i Paris gjennom Utenriksdepartementet.

Tilbake i Oslo gjenopptok han som NAVF-stipendiat arbeidet med avhandlingen Det levende univers: En studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk, som han forsvarte for dr.philos.-graden 1965. Her søkte Ustvedt å løse det klassiske Wergeland-problem om hvorvidt dikterens naturreligiøsitet og oppfatning av det guddommelige i naturen berodde på dikterisk besjeling eller religiøs åpenbaring. Konklusjonen er nærmest begge deler: “I sin diktning viser Wergeland seg både som en tilhenger av teorien om Guds transcendens og som en forkjemper for troen på at Gud åpenbarer seg i naturen. Han er både deist og panteist” – en tese som ved lanseringen ble gjenstand for atskillig diskusjon.

Sine første radioopptredener hadde Ustvedt 1949, i Ungdommens radiomagasin, og siden var han ofte å høre fra studio. 1962, samme år som hans far tiltrådte som kringkastingssjef, fikk han et vikariat som programsekretær i opplysningsavdelingen, med delansvar for litteraturdekningen, og han ble fast ansatt i NRK 1965. Han ble redaksjonssekretær etter 10 år og var programredaktør 1978–87.

Til å begynne med signerte han overveiende litterære og kulturelle programmer, etter hvert imidlertid også montasjer og hele serier med tema fra samtidshistorie og aktuelle begivenheter, ofte med radikal brodd. Hans montasjeprogram 17. mai 1966, Og fjellene selv roper langt hurra: Om kraftpatriotisme og nasjonal svada, vakte betydelig forargelse både i Kringkastingsrådet og i Stortinget for sin harselas over fedrelandskjærlighetens outrerte former, og det dannet utgangspunkt for bitre diskusjoner om NRK-monopolet.

Ustvedt nyttet ofte sitt programstoff til senere fremstillinger i bokform, og han oppnådde etter hvert en betydelig produksjon. Alt i alt utgav han et 70-tall bøker, spennende fra diktantologier og reportasjeskildringer til historiebøker og originale, kildebaserte undersøkelser om emner som f.eks. norske deltakere i den spanske borgerkrig eller Trotskijs norgesopphold 1935–36. Som hans hovedverk må regnes den samlende fremstillingen av norgeshistorien i etterkrigstiden, firebindsverket Det skjedde i Norge. Dette verket står som en toneangivende fortelling om tidsrommet etter 1945. Fremstillingen er basert på pressen og NRKs arkiver, ispedd enkelte egenerfaringer, og er disponert i oversiktlige temaer som brettes ut med stor fortellerglede. Som innføring i det offentlige ordskifte og kulturdebatten i Norge i tidsrommet 1945–90 er den uovertruffen.

Ved siden av sitt virke i NRK var Ustvedt litteratur- og teateranmelder i Dagbladet 1958–78. Fra 1987, da han sluttet i NRK for å vie seg sitt forfatterskap på heltid, ble han fast anmelder i VG. Som kritiker var han av gemytt begeistret og av tendens positiv, ofte smittende i formen og med en sakkyndighet i bredden som gjorde ham til en sjelden penn i norsk presse.

Yngvar Ustvedt var styremedlem i Den norske forfatterforening 1968–70, medlem av oversettelseskomiteen i Norsk kulturråd 1972–82 og styremedlem i Selskapet for Oslo Byes Vel 1988–98.

    Bøker (et utvalg)

  • Red. og overs. Afrikansk lyrikk. En antologi, 1963
  • Det levende univers: En studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk, dr.avh., 1964
  • red. Hjertelag, geni og ulykke. Henrik Wergeland i liv og diktning. En antologi, 1970
  • Det kan hende igjen. Nazismen i Tyskland fra 1918 til 1945, 1972
  • Opprørere. Profiler og skjebner fra sosialismens historie, 1973
  • På klingen. Åpenhjertige intervjuer med norske forfattere fra Ludvig Holberg til Claes Gill, 1974
  • Verdensrevolusjonen på Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge, 1974
  • Arbeidere under våpen. Norske frivillige i den spanske borgerkrig, 1975
  • På tomannshånd med dikterne. Nye intervjuer med norske klassikere fra Petter Dass til Arnulf Øverland, 1976
  • Paradiset og tårene. En dokumentarberetning om erobringen av Mellom- og Sør-Amerika, 1977
  • Det skjedde i Norge, 4 bd. (Bokklubbutgave 8 bd.), 1978–93
  • Småtroll i ord. En bok om barn, 1979
  • Inn i det ukjente. Fra de store oppdagelsers tid, 1983
  • Slik greidde vi oss! Daglegliv under krigen 1940–45 (sm.m. E. Lægreid), 1985
  • Svartedauen. En litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse, 1985 (2. utg. 2002)
  • De så at det skjedde. Øyenvitneskildringer av store begivenheter i verdenshistorien, 1990
  • Henrik Wergeland. En biografi, 1994
  • Dødens leger. De sinnslidendes skjebne i Hitlers Tyskland, 1997
  • red. Oslo. 1000 år i ord og bilder, 1999
  • Slavene på Akershus. Historien om vårt strengeste fengsel, 1999
  • Djeveløya i Oslofjorden. Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter, 2000
  • Norges kyst i litteratur og maleri, 2001
  • Trankebar. Nordmenn i de gamle tropekolonier, 2001
  • Verre enn sitt rykte. Vikingene slik ofrene så dem, 2004

    Annet

  • Historiske øyeblikk. Store begivenheter hjemme og ute – slik NRK så dem, 2 CD-er med lydklipp fra NRKs arkiver, 2005
  • NRKs klipparkiv
  • opplysninger fra Yngvar Ustvedt, 2004
  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl. 9.9.1978