Maler. Foreldre: Skipsfører og skipsreder Vincent Stoltenberg Lerche (1809–94) og Jane Mathew Døderlein (1804–før 1865). Gift i Düsseldorf 12.7.1866 med Marie Rittershausen (19.7.1842–6.3.1926), datter av dr.med. Carl Heinrich Alfred Rittershausen og Sofie Frowein. Sønnesønns dattersønn av Georg Michael Døderlein (1699–1763; se NBL1, bd. 3); halvbror av Valborg Lerche (1873–1931).

Vincent Lerche tilhørte den andre generasjonen av norske malere i Düsseldorf. Han ble særlig kjent for sine kirke- og klosterinteriører med humoristiske scener fra munkelivet, men også for sine treffsikre og nitid stilriktige historiske scener.

Lerche vokste opp i Tønsberg og ble 1855 dimittert til examen artium fra Aug. Holths institutt i Christiania. Han hadde alltid vært glad i å tegne, og snart gav han opp studiene til fordel for undervisning hos tegnelærer David Arnesen. Deretter reiste han til Düsseldorf, der han var elev i antikklassen 1857–58 og senere fikk undervisning av Sophus Jacobsen 1858 og av Hans Gude 1860–62. Av Gude lærte han den høyt oppdrevne akvarellteknikken som kom til å kjennetegne hans arbeider.

Sommeren 1863 reiste Lerche til Stavanger, Bergen, Trondheim og Hamar for å tegne studier av bygninger – vesentlig konsentrert om gotiske kirker. 1873 foretok han en ny reise langs kysten fra Hamburg til Vadsø, en reise han forteller om i Med Blyanten. Samme år fikk han Statens stipend, og 1864 reiste han rundt og tegnet arkitektoniske monumenter i Sør-Tyskland og Venezia. De studiene han gjorde, dannet grunnlaget for komposisjoner han senere utførte i sitt atelier. I disse arbeidene kunne han ta seg store friheter med å komponere sammen detaljer hentet fra ulike kilder.

Lerche var medarbeider i det svenske Ny illustrerad Tidning 1865–75 og leverte en rekke tegninger og litterære skisser. 1866 giftet han seg med Marie Rittershausen, og 1872 kjøpte han Adolph Tidemands atelier og bolig i Düsseldorf, der han ble boende til sin død. Boligen ble senere omdannet til et privat museum, men ble bombet under den annen verdenskrig.

Vincent Lerche er en isolert skikkelse i norsk kunst. Han står i motsetning til malerne i den noe eldre generasjonen, som med bakgrunn fra akademiet i Düsseldorf kom til å spille hovedroller i fremveksten av et billedprogram der dannelsen av en norsk identitet knyttet til landskapstyper og folkeliv stod sentralt. I novellen Martinus Loppestad. En national Fremtidsbiografi, utgitt 1874 i annet bind av Med Blyanten, spotter han disse nasjonale bestrebelser i kunsten. Han var imidlertid knyttet til sin fødeby Tønsberg. Det siste han utførte før sin død, var minneboken Fra det gamle hjørneskab med historier fra barndommen der i 1840-årene.

I Lerches kunst er det ingen ambisjon om å uttrykke sterke personlige følelser eller sosialt engasjement. Han knytter seg til den del av samtidens tyske kunst som gir et både romantisk og ironisk distansert bilde av den borgerlige verden.

Vincent Lerche er mest kjent for sine bilder av lystige munker i klosterets vinkjeller. De betydeligste verkene er hans interiører fra middelalderkirker, ofte med figurer, og hans malerier med temaer fra Holbergs skuespill.

  • Med Blyanten, løse blade af en malers skizzebøger, 2 bd. 1873–1874
  • Små billeder for store børn, 2 bd., 1876–79
  • Fra det gamle hjørneskab. Skisser fra en smaaby i firtiaarene, 1893 (posthumt)
  • Stud. 1855, 1905
  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Ø. S. Bjerke: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • SNL, bd. 9, 1997

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Matthias Stoltenberg, 1854; p.e
  • Selvportrett i atelieret, u.å