Forfatter og visesanger. Foreldre: Skogsarbeider Emil Antonsen Sandbæk (1884–1962) og Lenny Alida Larsen (1881–1964). Gift 1) 1947 med Gerd Bergersen (6.4.1918–4.7.1969), datter av småbruker Emil Bergersen (1880–1955) og Berthea Gjedselmoen (1883–1933); 2) 1972 med Målfrid Kildal f. Ljosland (10.3.1927–), datter av byggmester Thomas Jensen Ljosland (1881–1968) og Berte Ånunsdatter Fidjeland (1888–1975).

Vidar Sandbeck var blant Norges aller mest folkekjære visekunstnere. Han skrev og tonsatte flere hundre viser, og i hans personlig pregede fremføring er mange av dem blitt en selvfølgelig del av den norske viseskatten. Han skrev også romaner, barnebøker og en 7-binds selvbiografi i romanform.

Sandbeck vokste opp i Åmot i Østerdalen og hadde tidlig en drøm om å bli musiker. 9 år gammel begynte han – helt frivillig – å spille fiolin, og som 14-åring opptrådte han som spillemann. “Men da musikerdrømmen var ukjent i vårt miljø, ble jeg spådd en langsom sultedød, eller i beste fall et livsløp i elendighet,” forteller han selv. Dette prellet imidlertid av, og han studerte fiolinspill hos Einar Schøyen på Hamar, hos Arne Stoltenberg i Trondheim og hos Ernst Glaser og Bjarne Brustad i Oslo. Etter hvert forstod han at han aldri ville bli noen stor solofiolinist, og han la fela på hylla, reiste hjem og ble tømmerhogger. I en årrekke prøvde han seg i forskjellige yrker, som gårds- og anleggsarbeider, selger, snekker, murer, handelsbetjent, kjøpmann, treskjærer og musiker.

Sandbeck slo igjennom i Otto Nielsens radioprogram Søndagsposten. Etter at alt hadde stått i stampe, som han sa, og han hadde begått en ubemerket debut med visesamlingen I døragløtten 1954, ble han “en dag, etter et viseprogram, brått slengt ut gjennom svingdørene fra Marienlyst – som berømt”. Året var 1959, og visen som ble en landeplage, var Pengegaloppen. Etter hvert ble flere av visene hans kjente og kjære, som Menuett i mai og Gull og grønne skoger. Visene hans har stoff og miljø fra hjembygda, og han skrev og sang på avslepet østerdalsdialekt. Visen På folkemunne – “Je kunne vøri snekker, je kunne vøri smed, je kunne vøri direktør hell' blikkenslager, je” – er som en del av hans selvironiske og underfundige selvbiografi.

Skrevet hadde han gjort hele livet. 1962 romandebuterte han med Rundtramper og flatfele, og senere utgav han en lang rekke romaner, barnebøker og visebøker. Mange er kommet i nyutgivelser. I romanene Månen lo over Ravneberget og Kjærlighet og gråbensild forteller han om fattigdommen og drømmen som drev bygdefolket til Amerika. I 7-bindsserien om Påsan er det ham selv og hans oppvekst vi møter, i dikterisk form.

Vidar Sandbeck utgav en rekke singel-, LP- og CD-plater med egne viser, noen av dem innspillinger fra hans tallrike opptredener i NRK Radio, bl.a. i Søndagsposten, viseprogrammer, Barnetimen for de minste og andre. 1960 fikk han Arbeiderbladets Sølvplate for to av sine plateutgivelser. Han fikk en rekke priser: Fjellprisen 1968, TONOs ærespris som tekstforfatter 1978, Cappelens jubileumspris 1979, Landslaget for språklig samlings ærespris 1980, Åmot kommunes kulturpris 1984, Spellemannprisen 1993, Hedmark fylkes kulturpris 1994 og Rolf Gammlengs veteranpris samme år. 1991 fikk han livstidsstipend fra Kulturdepartementet, etter innstilling av Norsk Kunstnerråd. 1995 mottok han Forfatterfondets ærespris, og 2003 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Sandbeck var æresmedlem av Hedmark Forfatterlag og Østerdølenes Lag i Oslo. Før jul 2003 mottok han også Alf Prøysens ærespris.

Vidar Sandbeck holdt alltid fast ved miljøet han vokste opp i, og vendte hjem så snart anledningen bød seg. Hans hjemstavnsrøtter var dype og ekte, noe all hans kunst bærer bud om, både i språk og motiv. I Rena park står en bronsebyste av ham, avduket 17. mai 1995. Åmot kommune har opprettet en egen Sandbeck-stiftelse, i erkjentlighet av alt han gav kommunen.

Høsten 2003 utkom CDen Gull ifra grønne skoger, der en rekke norske artister synger hans viser som en hyllest fra musikerkolleger til kunstneren Vidar Sandbeck. 87 år gammel sovnet han stille inn på Ryslingmoen sykehjem på Rena.

    CD-samlinger

  • En fergemanns vise, 2003
  • Jordbærstrå, 2003

    Visesamlinger (et utvalg)

  • I døragløtten. Viser og vers, 1954
  • Pengegaloppen og andre viser, 1959
  • Gull og grønne skoger og andre viser, 1960
  • På lergjøk og lyre, 1970
  • Vidar Sandbecks visebok, 1974
  • Påsåns viser, 1979
  • Den store viseboka, 1992

    Romaner

  • Rundtramper og flatfele, 1962
  • Månen lo over Ravneberget, 1964
  • Kjærlighet og gråbensild, 1967
  • Kjærlighet på vidvanke, 1970
  • En handelsreisendes liv, 1980
  • bøkene om Påsan, bd. 1–7: Fy skam deg!, Stakkars kroken, Trøste oss!, Husbondens røst, Anitras dans, Far og Kanarifuglen, 1977–88

    Barnebøker (et utvalg)

  • Skatten på Jordbærøya, 1968
  • Den rutete elefanten, 1980
  • Den nye gutten, 1981
  • Jul i Myra, 1985
  • Bryllupet i Brua, 1989
  • A. Thorsen (red.): Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1983, s. 139–178
  • HEH 1994
  • SNL, bd. 13, 1998
  • G. Vestad: portrettintervju, i Hedmarks profiler. Hamar Arbeiderblad 1925–2000, Hamar 2000
  • opplysninger fra Vidar og Målfrid Sandbeck
  • Byste av Skule Waksvik, 1995; Rena park
  • Maleri av Kåre Nordvik, 1999; Åmot kulturhus