Allerede fra Vebjørn Sands første utstilling stod det strid om hans billedkunst. Kritikere og andre kunstfaglige folk hadde ikke sans for den tradisjonsbundne figurasjonen som var Sands uttrykksform. Dessuten var han frittalende og la frem sine meninger uten omsvøp. Det ble ikke bedre ved senere utstillinger, og hans store prosjekter som Trollslottet, Keplerstjernen og Leonardobroen fikk også hard medfart av de kunstsakkyndige.
Sand kommer fra en kunstnerisk anlagt familie; faren er billedkunster, broren Aune Sand fotograf og filmskaper og søsteren Ane Sand smykkekunstner. Vebjørn Sand startet tidlig på kunstnerbanen og viste utpreget talent allerede som barn; i tenårene reiste han rundt og tegnet karikaturer. Men først etter at han gikk ut av videregående skole i Fredrikstad 1985, begynte en mer profesjonell konsentrasjon om det kunstneriske. 1983–86 ble han veiledet av malerne Walther Aas og Rolf Schønfeldt. Senere kom studiene ved Statens Kunstakademi i Oslo. De pågikk i to etapper, først 1986–88, dernest hadde han ett års opphold ved kunstakademiet i Praha før han vendte tilbake til akademiet i Oslo, der han gikk ut 1990.
10 år senere ble det igjen behov for studier. Da reiste Sand til USA og skrev seg inn som student ved den anerkjente institusjonen The Art Student League i New York, en undervisningsinstitusjon som tilbyr grundige og systematiske studier i kunstneranatomi.
Sands figurative kunst har forankring i klassiske billedidealer, i tradisjonen fra renessansens og barokkens mestere, som han i læreårene brukte mye tid på å studere og kopiere. Samtidig har han hentet inspirasjon fra en mer moderne maler som svensken Anders Zorn. I så vel sine figur- som landskapsbilder legger Sand vekt på formens presisjon og lysets atmosfæriske brytninger. Formspråket utgjør dermed en kombinasjon av realistisk skildring og impresjonistisk fargespill.
Som prosjektskaper er Vebjørn Sand ganske enestående i norsk sammenheng. Trollslottet, som ble oppført ved Frognerseteren i Oslo, var trolig det mest spektakulære. Det ble reist etter at Sand hadde deltatt på to ekspedisjoner til Antarktis, til Dronning Maud Land 1993–94 og til Sør-Rondane 1996–97. I dette golde sydpollandskapet opplevde han en skjønnhet og magi som inspirerte til fabulering og eventyrtenkning.
Sands andre prosjekt var byggingen av Keplerstjernen ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Det er en enorm stjerne i glass og lys som ruver på tre høye sokler 40 meter over bakken. Stjernen er basert på astronomen Johannes Keplers matematiske beregninger, men her forvandlet til et lysende kunstverk.
Leonardobroen var Sands tredje prosjekt. Den tok utgangspunkt i en liten skisse av renessansegeniet Leonardo da Vinci. Hans broskisse var utarbeidet for en tyrkisk sultan i Konstantinopel, men broen ble aldri bygd. På basis av denne lille skissen utviklet Sand, i samarbeid med Statens vegvesen, en moderne brokonstruksjon. Hensikten var å bygge en gangbro over E 18 i Ås kommune ved Oslo. Broen ble åpnet for ferdsel 2001.
Vebjørn Sand har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på flere kollektive mønstringer. Hans bilder vekker alltid interesse, om ikke hos de kunstsakkyndige, så i alle fall hos folk flest. Høsten 2006 hamret kritikerne løs på hans maleriutstilling i Oslo. Særlig fikk portrettene av Mille Marie Treschow og Stein Erik Hagen gjennomgå. Det ble en voldsom debatt i mediene, med daglige innslag i forskjellige fjernsynskanaler.
Desember 2006 drog Sand igjen til Antarktis, denne gang for å bygge en Leonardobro i is. Fra 4. september 2006 til 7. januar 2007 var en stor modell i stål av Leonardobroen utstilt i Victoria and Albert Museum i London.
Vebjørn Sand er for øvrig representert i private og offentlige samlinger.