Billedhugger og maler. Foreldre: Proprietær Axel Christian Kielland (1827–94) og Valentine Marie Charlotte Petersen (f. 1830). Ugift. Sønnesønns sønn av Gabriel Schancke Kielland (1760–1821); fetter av Kitty Lange Kielland (1843–1914), Alexander Lange Kielland (1848–1906) og Axel Christian Zetlitz Kielland (1853–1924; se NBL1, bd. 7).

Valentin Kielland virket som treskjærer, billedhugger, maler og formgiver. Han er særlig kjent for sine figurkomposisjoner og polykrome trerelieffer og møbler.

Kielland vokste opp i Stavanger. Han tok examen artium ved Stavanger latinskole 1886 og cand.philos.-eksamen 1887. Året etter begynte han som elev av Mathias Skeibrok, deretter hadde han 1889–90 studieopphold i Paris hos maleren Léon Bonnat og billedhuggeren Henri Chapu på École Julien. I Paris bodde han en tid sammen med Edvard Munch og Kalle Løchen. 1891–1900 var han tilbake i Stavanger og underviste i tegning og modellering ved Stavanger tekniske aftenskole. 1899 og 1900 foretok han flere studiereiser med statsstipend til Danmark, Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia; blant annet var han elev av Kristian Zahrtmann i København 1900.

I 1890-årene arbeidet Kielland mest med formgivning av møbler i en særpreget franskinspirert art nouveau-stil. Møblene er rikt dekorert med utskårne og bemalte asymmetriske konstruksjoner fulle av figurkomposisjoner og eksotiske blomster og planter, og de har mye til felles med den samtidige franske formgiveren Emile Gallés “talende møbler”. På denne tiden laget han også keramiske arbeider og smykker i sølv og emalje med symbolladede figurkomposisjoner som kan minne om Edvard Munchs motiver fra samme tid.

Etter 1901 bodde Kielland stort sett i Kristiania, der han 1903 startet en skole for modellering og treskjæring og ledet denne frem til 1905. Han gikk nå også over til å arbeide med skulptur og trerelieff. Det finnes noen studier fra tiden omkring 1890; de er alle preget av naturalismen og har ofte en klar sosial tendens som peker frem mot den store gruppen Slitets Mann fra 1903. Gruppen, som symboliserer arbeiderklassens håpløshet, viser klar innflytelse fra Auguste Rodin. Den er preget av tidens sosiale patos og voldsomme uttrykksvilje, men mange av figurene viser en fin menneskeskildring. Det samme gjør gruppen Mor og sønn fra samme år og en serie trerelieffer med fellestittelen Mennesker. Kielland fikk tredjepremie i konkurransen om Abel-monumentet (1902) og annenpremie i konkurransen om Eidsvoll-monumentet (1908).

Kielland var svært interessert i kirkekunst, og til Frogner kirke i Kristiania laget han 1907 en altertavle i kleberstein og tre treskulpturer – Hans Nielsen Hauge, Martin Luther og Olav den Hellige – også fasadens Kristus-figur og lammet over hovedinngangen er laget av ham (1911). 1909 laget han en altertavle i polykromt relieff til Johannes kirke i Stavanger. I Stavanger ble også Kiellands sittende bronsestatue av Asbjørn Kloster oppført 1912.

Omkring 1916 gav Kielland seg i kast med religiøse spekulasjoner, blant annet påvirket av Nietzsche og Carlyle, og han gav opp billedhuggerkunsten. Han utgav etter hvert flere bøker med titler som Kristus og mysteriene og Kristendommens mysterium.

    Bildende kunst

  • Mor og sønn (bronse), 1903, NG
  • Slitets Mann (gruppe, gips), 1903, NG
  • Mennesker (trerelieffer), fra 1903, KIM
  • altertavle (kleber), 1907, Frogner kirke, Oslo
  • Hans Nielsen Hauge, Martin Luther, Olav den Hellige (tre), 1907, Frogner kirke
  • altertavle (trerelieff), 1909, Johannes kirke, Stavanger
  • Kristus, 1911, Frogner kirke
  • Lammet, 1911, Frogner kirke
  • Asbjørn Kloster (bronse), 1912, Stavanger

    Kunsthåndverk

  • 2 bokhyller, 1898–1900, KIM
  • 4 brosjer i sølv og emalje, 1914, KIM

    Skriftlige verker

  • Kristus og mysteriene, 1931
  • Kristendommens mysterium, 1935
  • Evolusjonen, åndens nettlegeme, mysterier og gudsmennesket, 1940
  • J. Thiis: Norske Malere og Billedhuggere, bd. 3, Bergen 1905, s. 33
  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927, s. 265
  • A. Nygård-Nilssen: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • R. Revold: Norsk billedkunst i det 19. og 20. århundre, bd. 2, 1953, s. 358
  • G. S. Hidle: Profiler og paletter i Rogalands Kunst, Stavanger 1965, s. 104–107
  • T. Wikborg: “Norsk skulptur i en brytningstid”, i K. Berg m.fl. (red.): Norges Kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 344
  • H. Sørby: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • T. Wikborg i T. Skedsmo (red.): Tradisjon og Fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, utstillingskatalog NG, 1994, s. 177, 460
  • L. Albrektsen: Kielland-familien i kunsten, utstillingskatalog RKM, Stavanger 1999