Norskamerikansk prest. Foreldre: Skipsfører Paul Skonevik Stub Koren (1794–1842) og Henriette Christiane Rulffs (1794–1871). Gift 18.8.1853 med Elisabeth Hysing (24.5.1832–7.6.1918), datter av rektor Ahlert Hysing (1793–1879) og Caroline Mathilde Koren (1800–40). Brorsønns sønn av Arnoldus von Westen Sylow Koren (1764–1854); bror av Bøicke Johan Rulffs Koren (1828–1909; se NBL1, bd. 7); filleonkel (fars fetter) til Johan Koren (1879–1919).

Ulrik Vilhelm Koren var en av de ledende prester i norskamerikansk kirkeliv på 1800-tallet. Han spilte en avgjørende rolle i oppstartingen og plasseringen av Luther College i Decorah, Iowa. Han var formann for Den norske Synode fra 1894 til sin død.

Koren ble student fra Bergens katedralskole 1844, studerte teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1852. Samme høst ble han ansatt som lærer ved Nissens Latin- og Realskole i Christiania. Året etter giftet han seg med sin kusine Elisabeth Hysing, og ekteparet reiste til Iowa, der Koren skulle være prest for norske immigranter.

Immigranter fra Norge hadde rundt 1850 begynt å krysse Mississippi for å ta land i Iowa og sør i Minnesota. Det var et enormt behov for prester til de nye menighetene. Koren var stadig på reiser i det store området. Den første tiden bodde ekteparet i en liten tømmerhytte sammen med en annen familie, senere flyttet de til egen prestegård på Washington Prairie utenfor Decorah. Dette ble senteret for Korens omfattende og mangeårige virke. Her bodde han resten av sitt liv.

Koren var en av de første norsk-lutherske prestene vest for Mississippi. Han kom til Iowa ved juletider 1853 og var derfor ikke med på stiftelsesmøtet for Den norske Synode i oktober. Likevel ble han snart en av Synodens ledende skikkelser. Fra 1855 var han sekretær, 1871–94 nestleder og deretter Synodens leder til han døde 1910.

Koren hadde stor tro på utdanning, og han stod bak opprettelsen av Luther College 1861, en av de mest velrenommerte høyskolene i Midtvesten, der “The Koren Building” er et ærverdig midtpunkt. Hans salme Guds menighed, syng er i engelsk oversettelse tatt med i Lutheran Book of Worship (1982). Koren gjorde en formidabel innsats med Synodens Salmebog (1874), den første amerikanske bok i sitt slag utgitt på norsk.

Det ble stormfulle år i Synoden. Koren hadde solide røtter i norsk borgerskap, og han var preget av norsk statskirkelig orden. I hans prekener stod teksten i sentrum, og det var få referanser til tilhørernes liv som immigranter og barn av immigranter. Koren hadde heller ikke alltid sans for amerikansk demokrati i lokale kirkesaker.

På et prestemøte i Synoden 1884 forsøkte Koren å presisere Synodens syn på begreper som nåde, utvelgelse og omvendelse. Hans syn på nåden som en størrelse gitt i Skriften og dermed uavhengig av den enkeltes subjektive personlighet vant frem, men med svært liten margin. Motstanderne nektet å skrive under, og dermed var splittelsen et faktum. For Koren var dette en kostbar seier, og Synoden tapte en god del innflytelse.

Korens Samlede Skrifter kom i fire bind et par år etter hans død. Første bind er en samling av hans prekener. I annet og tredje bind står hans kirkepolitiske essays, hans taler på kirkemøter og brev til geistlige medarbeidere. Fjerde bind inneholder et lite minneskrift, noen dikt og et essay om Abraham Lincoln, hans store amerikanske helt. Han forteller også om spaserturer med J. S. Welhaven under sin studietid i Christiania.

Elisabeth Koren begynte å skrive dagbok på reisen til Iowa da hun var 21 år og nygift. The Diary of Elisabeth Koren 1853–1855 er utgitt på engelsk i flere opplag, og for ettertiden er det hennes beskrivelse av den omsorgsfulle ektemann som pakker et bøffelskinn tettere omkring henne i kulden, som er blitt stående, ikke det den omstridte teologen skrev.

  • Samlede Skrifter, bd. 1–4 (bd. 1: Prædikener, bd. 2: Taler og Foredrag, bd. 3: Afhandlinger og Avisartikler, bd. 4: Erindringer, Digte, m.m.), utg. av P. Koren, Decorah, Iowa 1911–12

    Et utvalg

  • Ved Pastor Hjorts Jordefærd. Prædiken holdt i Østre Painted Creek Kirke, 18.12.1879
  • Hvad den norske Synode har villet og fremdeles vil, Decorah 1890 (også i Samlede Skrifter, bd. 3)
  • De kirkelige Partier blant vort Folk i America, Decorah 1878
  • Kan og bør en Christen være vis paa sin Salighed?, Decorah 1881

    Ikke-publisert materiale

  • Korrespondanse i Preus Library, Luther College, Decorah
  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • Norsk lutherske prester i Amerika 1843–1915, Minneapolis 1915
  • J. M. Rohne: Norwegian American Lutheranism up to 1872, New York 1926
  • G. Johnson [Høibo]: Slekten Koren, 1941
  • E. Koren: The Diary of Elisabeth Koren 1853–1855, oversatt og red. av D. T. Nelson, Northfield, Minnesota 1955
  • E. C. Nelson og E. L. Fevold: The Lutheran Church Among Norwegian-Americans, bd. 1 og 2, Minneapolis 1960
  • L. D. Jordahl: “The Gentry Tradition-Men and Women of a Leadership Class”, i C. P. Lutz (red.): Church Roots. Stories of Nine Immigrant Groups That Became The American Lutheran Church, Minneapolis 1985, s. 101–116
  • d.s. og H. E. Kaasa: Stability and Change. Luther College in its Second Century,Decorah, Iowa 1986
  • O. S. Lovoll: Det løfterike landet. En norskamerikansk historie, rev. utg. 1997

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (Elisabeth og Ulrik Vilhelm Koren i prestegården ved Washington Prairie) av Herbjørn Gausta, 1883; Vesterheim Museum, Decorah, Iowa; gjengitt i Lovoll 1997, s. 82
  • Maleri av Herbjørn Gausta, 1883; Preus-biblioteket, Luther College, Decorah, Iowa

    Fotografiske portretter

  • Fotografi først i Samlede Skrifter, bd. 1
  • Ungdomsbilde i The Diary of Elisabeth Koren 1853–1855,etter s. 108
  • Fotografi av Ulrik Vilhelm Koren og Elisabeth som eldre, sst., etter s. 268