Maler og grafiker. Foreldre: Hendrik Asmus Emil Hendriksen (1854–1928) og Adolphine Augusta Emilie Weiglin von Stargard (1855–1928). Gift med Astri Pouline Skålerud (24.8.1889–29.12.1970), datter av byggmester Nils Ola Skaalerud (1847–1922) og Amalie Gaalaas (1851–1907).

Ulrik Hendriksen var i en årrekke den ubestridte talsmann for billedkunstnerne i Norge, bl.a. som formann i Bildende Kunstneres Styre (BKS). Hans navn er uløselig knyttet til loven om avgift på omsetning av billedkunst (1948), en ordning som har tilført billedkunstnerne i Norge betydelige midler til fordeling i støtte og stipend.

Hendriksen vokste opp i den sørfynske småbyen Faaborg. 1909–11 gikk han på kunstakademiet i Berlin, hvor han bl.a. studerte restaureringsteknikk. Han drog også på studiereiser og deltok i restaureringsarbeider i Italia og Tyskland. Han flyttet til Norge 1914 og var 1915–16 assistent for Emanuel Vigeland. Deretter var han i noen år engasjert hos Riksantikvaren som konservator ved restaureringen av flere kirker. I tilknytning til dette skrev han en rekke artikler i aviser og blader, der han med faglig tyngde og entusiasme informerte om norsk kirke- og folkekunst.

Hendriksen debuterte 1919 på Høstutstillingen, hvor han senere deltok jevnlig. I 1920- og 1930-årene deltok han på en rekke utstillinger, bl.a. Unge Kunstneres Samfunds (UKS) mønstringer hos Blomqvist 1922–24, Vårutstillingen i Kristiania Kunstforening 1924, utstillingen Yngre norske malere på “Den frie” i København 1928, verdensutstillingen i Paris 1937 og en presentasjon av norske grafikere i Roma samme år. I disse årene hadde han også en rekke separatutstillinger. Fra 1924 hadde han stemmerett som billedkunstner (se nedenfor) og han fikk Statens stipend 1924, 1926 og 1934. Ved utgangen av 1920-årene var Ulrik Hendriksen veletablert som kunstner. Han var også som person svært synlig i miljøet, stor og røslig med kraftig stemmevolum og en særegen entusiasme og kraft i alt han foretok seg.

Unge Kunstneres Samfund ble stiftet 1921, med Ulrik Hendriksen som en av grunnleggerne. 1924–30 var han formann i UKS' fondskomité, hvor han nedla et betydelig arbeid, og han ble hedret med æresmedlemskap i UKS. Den faglige og kunstpolitiske makt lå i denne perioden i BKS – Bildende Kunstneres Styre. Det bestod av et styre på fem, valgt hvert tredje år av og blant de såkalte stemmeberettigede kunstnere. Hendriksen ble valgt til varamann i BKS for periodene 1931–33 og 1934–36, og 1937–39 var han fullt medlem. 1940 ble han valgt til formann og fungerte til 1942, for deretter å bli gjenvalgt 1945. Han var nå BKS' ubestridte leder og satt som formann til 1952 og igjen 1954–58.

Fra 1945 av arbeidet Hendriksen i hovedsak med kunstpolitikk og organisasjonsarbeid, først og fremst med å få brakt i havn den såkalte “3-prosent-loven” (lov av 4. november 1948 om avgift på omsetning av billedkunst). I egenskap av forretningsfører for Bildende Kunstneres Hjelpefond var han også den drivende kraft med å få loven gjennomført i praksis. Ved siden av dette var han ivrig engasjert – og også mangeårig formann – i Norges Kunstnerråd, og han deltok svært aktivt i Nordisk Kunstforbund, som i de første etterkrigsårene stod for en rekke store nordiske mønstringer.

1952 materialiserte Hendriksens gamle engasjement for norsk kirke- og folkekunst seg i en fotopresentasjon av 150 eksempler på norsk dekorativ malerkunst, så vel datidens store muralmalere som middelalderens og reformasjonens utsmykkingskunst. Utstillingen turnerte i en årrekke i Norge, Europa og Amerika. Dokumentasjon av prosjektet finnes i boken Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år.

Ulrik Hendriksen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1954 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1959. Han var også innehaver av Oslo bys St. Hallvard-medalje og flere nordiske ordener.

    Bildende kunst

  • Se Hendriksens biografi i NKL, bd. 2, 1983, s. 168

    Trykt materiale

  • Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år, 1952

    Etterlatte papirer

  • Hendriksens scrapbook og utklippsbok finnes i Bildende Kunstneres Hjelpefond, Oslo
  • HEH 1959
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Ulrik Hendriksen. Minneutstilling, utstillingskatalog, 1991

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i Aftenp. 13.10.1951
  • Plakett med portrettrelieff av Stinius Fredriksen, 1958; BKS; gjengitt i Ku&K 1959, s. 49
  • Byste (bronse) av Wäinö Aaltonen, 1960; på Hendriksens grav på Gamle Aker kirkegård, Oslo, og i Kunstnernes Restaurant Blom, Oslo