Sosialøkonom og pressemann. Foreldre: Overrettssakfører Alf Eidsen Rosenberg Hoff (1867–1912) og Margrethe Jacobsen (1871–1926). Gift 1) 27.8.1920 med Astrid Henriette Gundersen (30.9.1896–16.6.1947), datter av høyesterettsadvokat Gunnar Gundersen (1863–1947) og Henriette Wrensted (1864–1941); 2) 18.9.1948 med skuespiller Aase Synnøve Bye (1904–91).

Trygve J. B. Hoff var som redaktør og eier av forretningsbladet Farmand en av de fremste talsmenn for liberale ideer og kjempet hardt mot de fleste former for offentlige inngrep. Han var en spennende og uredd redaktør med svært personlig stil og en kompromissløs motstander av kommunisme og fascisme.

Hoff vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1914 studerte han sosialøkonomi ved universitetet i Kristiania og ble cand.oecon. 1916; ved siden av studiene tok han også handelsskoleeksamen. Deretter fulgte et par år i bankier- og meglerfirmaet Bonitas og videregående økonomistudier ved Harvard University i USA 1919–20. Han skaffet seg også erfaring fra bank- og finansverdenen gjennom praksis i New York og Paris. Tilbake i Norge startet han 1923 sitt eget firma, Hoffs Fælleskontor, der han drev rådgivning overfor næringslivet og delvis økonomisk forskning. Virksomheten gikk bra, og det ble opprettet filialer i Bergen og Trondheim.

1935 overtok Hoff som eier og redaktør av Farmand, Nordens eldste økonomiske tidsskrift, som var startet 1891 av forretningsmannen Einar Sundt, kjent for sine liberale ideer. Trygve Hoff fant mye av sine egne tanker og ideer i bladet, men de første årene brukte han mest tid på økonomisk stoff, analyser og aksjeråd. Da de storpolitiske uværsskyene dukket opp i slutten av 1930-årene, ble han for alvor opptatt av krigstruslene og norske politikeres naivitet. Han så på sosialisme som en vederstyggelighet, som hadde beredt grunnen for kommunisme og fascisme. Han advarte i harde ord mot Hitler og Mussolini, og han skrev om konsentrasjonsleirene og jødeforfølgelsene. Bladets opplag var ikke stort, og advarslene rakk ikke så mange. Men noen leste ham nøye; det var folkene i de tyske, italienske og sovjetiske legasjoner i Oslo, som ofte klaget til Utenriksdepartementet.

Kort etter den tyske okkupasjon kom beskjed fra det nyopprettede Reichskommissariat: Farmand ble stanset, für immer! I krigsårene fortsatte Hoff arbeidet som hadde gitt ham den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo 1939 med avhandlingen Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund. Han skrev også en større bok, Fred og Fremtid. Liberokratiets vei. Mye av boken, som utkom 1945, ble skrevet under Hoffs fangeopphold på Grini.

Etter krigen ble Farmand et betydelig tidsskrift for debatt og politikk, der noen av landets fremste skribenter og debattanter fikk boltre seg i spaltene. Det var kampen mot rigide fullmaktslover, utarbeidet av prisdirektør Wilhelm Thagaard, som tente liberalisten Hoff. Prisdirektoratet skulle kunne forby næringsdrivende å innskrenke eller stanse produksjon, bedrifter kunne pålegges å fremstille bestemte varer til priser som direktoratet bestemte, nye bedrifter måtte ikke opprettes, og bestående bedrifter kunne ikke utvides uten direktoratets tillatelse. Thagaard hevdet at det hele var midlertidig, men Hoff var overbevist om at lovene ville bli permanente og at sosialistenes drøm om den gjennomregulerte stat ville gå i oppfyllelse.

Regjeringen la frem et forslag til en pris- og rasjonaliseringslov som i stor grad bygde på de midlertidige bestemmelser. Det førte til mange harde politiske konfrontasjoner, og i Farmand debatterte de fremste politikere og økonomer. Men gjenreisningstidens Marshall-hjelp og organisasjoner som OEEC bygde på mest mulig fri handel. Det som ble kalt “Lex Thagaard”, passet ikke lenger, og planen ble skrinlagt av regjeringen Torp.

Striden gav Farmand en “flying start” etter krigen. De mange hissige debatter med høy temperatur hadde førte til jevnt økende opplag. Nye lesere oppdaget at i Farmand kunne man lese om teater og litteratur, om jakt og fiske, mat og vin, skiftende moter, hagestell og rensing av piper – alt blandet inn mellom økonomiske artikler, utenrikskronikker og analyser av hjemlig politikk. Internasjonale karikaturtegnere gav sidene ekstra spiss.

Hoff hadde en smittende sjarm og redigerte suverent. Men han kunne være sta og hard: Han kunne angripe nære venner og mente ellers at det han var interessert i, også ville interessere leserne. Han var en sjef av den gamle skole og hadde vanskelig for å rose sine medarbeidere; på sine eldre dager behandlet han enkelte av dem direkte nedlatende.

Henrik Groth ble en skattet medarbeider i Farmand etter at han var pensjonert som forlagsdirektør i Cappelen. Han og Hoff inspirerte hverandre, og deres orddueller gnistret ofte. Etter en debatt om et ubetydelig emne skrev Groth i opprømt stemning et oppsigelsesbrev, som Hoff aksepterte. Flere forsøkte å glatte over den bagatellmessige uenighet, men redaktøren avslo bestemt. Farmand mistet en av sine beste skribenter, og Groth flyttet hjem og mistet interessen for å skrive.

Trygve J. B. Hoff døde i januar 1982. Hans hustru gjennom 34 år, skuespilleren Aase Bye, fant ham i en stol, med frakken på. Den 86 år gamle redaktør var på vei til sitt kontor da hjertet sviktet.

  • Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund, dr.avh., 1938 (eng. utg. 1949 og 1981)
  • Fred og Fremtid. Liberokratiets vei, 1945
  • Tanker og idéer, utvalg og forord ved A. Brodersen, 1975
  • Stud. 1914, 1939, 1964
  • HEH, flere utg.
  • Farmand 1936–40 og 1945–80

    Kunstneriske portretter

  • Byste av Arne Durban, u.å.; p.e