Lege og psykiater. Foreldre: Sogneprest Halfdan Nielsen (1868–1941) og Bertha Frøyland (1871–1963). Gift 1) 15.1.1931 med lege Astrid Lange Amlie (13.3.1903–13.9.1987), datter av sogneprest Peder Olaf Amlie (1858–1941) og Valborg Lange (1865–1939), ekteskapet oppløst 1934; 2) 1.10.1936 med Helle Sonja (“Mojen”) Lorentzen, ekteskapet oppløst 1943; 3) 1945 med Sigrid Pantzerhielm Thomas (6.7.1917–), datter av lektor Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas (1886–1944) og Signe Dorothea Undset. Navneendring til Braatøy 1927.

Trygve Braatøy spilte en betydelig rolle i utviklingen av psykoanalysen som behandlingsform i Norge, og gjennom sine tallrike kulturanalytiske og populærvitenskapelige artikler kom han til å spille en sentral rolle i norsk åndsliv.

Trygve Frøyland Nielsen, som han opprinnelig het, bodde de første årene av sitt liv i USA, der faren var prest i forskjellige norske menigheter. 1908 flyttet familien hjem til Norge, hvor Trygve tok examen artium ved Kristiania katedralskole 1922 og medisinsk embetseksamen ved universitetet i Oslo 1929. Etter tre år med legevikariater begynte han på sin psykiatriske spesialistutdannelse ved Psykiatrisk klinikk 1932, først som kandidat, senere assistentlege. Fra 1935 var han assistentlege ved psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus, og ble samme år spesialist i sinnssykdommer og nervøse lidelser.

1936 tok han doktorgraden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Männer zwischen 15 und 25 Jahren. Mentalhygienische Untersuchungen mit besonderer Berücksichtigung der Schizophrenie. Fra 1946 til 1952 var han overlege ved Ullevål sykehus, psykiatrisk avdeling, men søkte avskjed delvis i protest mot et rigid sykehussystem. Han praktiserte deretter som psykiater i Oslo den korte tiden frem til sin død. 1931–32 hadde han et 7 måneders studieopphold ved det psykoanalytiske institutt i Berlin under Otto Fenichel, og 1949–51 var han læreanalytiker i Menninger Foundation, Topeka, USA.

Trygve Braatøy var en forkjemper for dynamiske synspunkter i psykiatrien og fremhevet betydningen av den nære, langvarige kontakten med pasienten. Han var sterkt kritisk til sykehusmedisinen, som han mente upersonliggjorde pasienten, og til det offentlige helsevesen, Helsedirektoratet og byråkratiet. I en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider, bl.a. Sorger og sinnslidelser (1937), De nervøse sinn (1947) og Pasienten og lægen (1952), fremhevet han allmennmedisinerens viktige rolle og fordelene ved private kontra offentlige behandlingstilbud. Han pekte på betydningen av å utvikle et helhetsbilde av pasienten, ikke et fragmentarisk bilde med laboratorieprøver, tester og statistikk.

Braatøys arbeid vedrørende nonverbal kommunikasjon, kroppsspråk, muskelspenninger og smerter i kropp og sjel er videreført og er fortsatt av betydning for psykiatrisk behandling her i landet. Hans samarbeid med fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen om behandling av nevromuskulære spenningstilstander, den såkalte psykomotoriske fysioterapi, har dannet skole, og han hadde stor betydning for utvikling av psykoanalysen i Norge.

Som forsker var Braatøy neppe penetrerende, men som samfunnskritiker, kulturanalytiker, forfatter og popularisator hadde han stor påvirkning på samtiden. Han var en produktiv og idérik forfatter og blant hans bøker og essaysamlinger kan nevnes Hinsides Freud (1931), Kjærlighet og åndsliv (1934), De unge menn (1936) og Tvil og tro (1940). Han innførte også psykoanalytiske synspunkter i litteraturforskningen; allerede som student gav han ut Livets Cirkel, en analyse av Knut Hamsuns diktning.

    Et utvalg

  • Fullstendig bibliografi i P. M. Koch: Trygve Braatøy og endringer i det moderne menneskebillede, 1990
  • Livets Cirkel. Bidrag til en analyse av Knut Hamsuns diktning, 1929 (ny utg. 1979)
  • “Hinsides Freud”. Noen ubevisste momenter i psykoanalysens utvikling, 1931
  • Die psychoanalytische Methode. Beitrag zu der methodologischen Problematik in der Psychologie, i Zeitschrift für die gesamte Neurologie und Psychiatrie 1932
  • Männer zwischen 15 und 25 Jahren. Mentalhygienische Untersuchungen mit besonderer Berücksichtigung der Schizophrenie, dr.avh., UiO, 1934 (disputerte 1936)
  • Kjærlighet og åndsliv. Essays og artikler, 1934
  • Nogen tilleggsbemerkninger om psykiatri og sociologi, i TNLF 1934, s. 680–690 og 729–737
  • Sinnssykdom og emigrasjon. Nogen elementære bemerkninger om psykiatri og sociologi, i TNLF 1934, s. 167–183 og 304
  • Bidrag til schizofreniens sociologi, i TNLF 1935, s. 1135–1141
  • De unge menn. Essays og artikler, 1936
  • Kliniske bemerkninger om hysteri og såkalte funksjonelle lidelser, i TNLF 1936, s. 401–410 og 474–482
  • Schizofreni og socialt trykk, i Medicinsk Revue 1936, s. 262–272
  • The Prognosis in Schizophrenia, with some Remarks regarding Diagnosis and Therapy, i Acta Psychiatrica et Neurologica 1936
  • Is it probable that the Sociological Situation is a Factor in Schizophrenia, i Acta Psychiatrica et Neurologica 1937
  • Matematikk for hvemsomhelst, i TNLF 1937, s. 962–974
  • Sorger og sinnslidelser. En populær innføring i medisinsk psykologi og psykiatri 2 bd. i 1, 1937
  • Tvil og tro, 1940
  • Arthur Koestler og psykoanalysen, 1947
  • De nervøse sinn. Medisinsk psykologi og psykoterapi, 1947 (ny utg. 1979)
  • Psykoanalyse og moral. Artikler og foredrag, 1949
  • Pasienten og lægen, med fragmenter av en polemisk selvbiografi, 1952 (ny utg. 1962)
  • Fundamentals of psychoanalytic technique, New York 1954
  • Trygve Braatøys bøker (se ovenfor)
  • HEH 1950
  • Stud. 1922, 1951
  • biografi i NL, bd. 1, 1996
  • P. M. Koch: Trygve Braatøy og endringer i det moderne menneskebilde, h.oppg. UiO, 1990

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Harald Dal, 1955; Ullevål Sykehus, Oslo