Faktaboks

Trugels Nielssøn
Også Troels Nielsen Aslow Latinisert Form Trugillus Nicolai Aslovius
Død
20. februar 1669, Christiania
Levetid - kommentar
Født 1594 (antakelig i slutten av september) i Oslo
Virke
Prest, skolemann og dikter
Familie
Foreldre: Handelsmann Niels Trulssøn og Berte Olufsdatter. Gift 1) 27.9.1619 med Barbara Hansdatter Kraft (død 1.9.1654), datter av magister Hans Kraft (omtalt 1593–1606) og Sophia Hieronymusdatter Knoph; 2) 29.4.1655 med Anna Mathiasdatter Buntzow (død 1690 (begr. 16.3.)), enke etter Hans Samuelsen og datter av rådmann Mathias Buntzow (død senest 1646) og Maren Nielsdatter Mule (senest 1594–etter 1646).

Gjennom mange år i sentrale embeter satte Trugels Nielssøn sitt preg på både kirke og skole. Hans lærebok i gresk aksentuering plasserer ham også som en habil filolog.

Da Nielssøn begynte på Oslo skole 1602, var Hallvard Gunnarssøn blant lærerne. 1613 dimitterte rektor Oluf Boesen ham, etter at gutten hadde vært syk av pest en hel vinter. 1. mai 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København. Etter at han tok baccalaureus-graden tre år senere, ble han mye brukt som respondent (opponent) ved disputaser. Magistergraden tok han 1621.

1617–19 var Trugels Nielssøn slottsprest i Älvsborg, som Sverige hadde pantsatt. Da Sverige innløste pantet, ble han rektor i Oslo. I hans periode ble over 60 elever kvalifisert for universitetet. 1630–41 var han sogneprest i Ullensaker; han fikk ros av biskopen for sitt arbeid med ungdommen der. Så fikk han muligheten til å komme tilbake til Christiania ved å bytte sognekall med Kjeld Stub, som måtte forlate byen etter krangel med borgermesteren.

I Christiania fulgte 10 år med kirkelig strid. Da gymnasielektor Niels Svendssøn Chronich, nærmest en sekterist, kritiserte prestene for ikke å leve etter det de lærte, følte Nielssøn seg kallet til å svare. Kranglingen ble drevet blant annet fra prekestolen, så det var ikke rart at menigheten gikk trett. Det hele endte med rettssak; Chronich måtte forlate stillingen, men med pensjon, og Nilssøn gikk heller ikke klanderfri. Men han beholdt sin stilling; fra 1647 var han også prost i Bragernes.

Trugels Nielssøn var en rik mann; han hadde inntektene av fire krongodsgårder uten arbeids- eller skyssplikt og eide Kråkfoss mølle og sag og to hus i Christiania.

1615 utkom Corona Olympica, en samling dikt til Oluf Boesens magisterpromosjon. Prologus ad Musas er den rene fanfare til musene; Anagrammatismata følger opp med glede over å turnere ord: “Phœbiqve honorat aras/ amore, more, & ore/ Ornat Deasqve claras/ Honore, flore, rore” ('Han hedrer Apollos altere ved kjærlighet, livsførsel og munn, og han ærer de berømte gudinnene ved heder, blomster og dugg').

1625 utkom Prosodia Græca Seu de Græcorum Accentibus Præcepta Brevissima ('Gresk prosodi, eller kortfattede regler om grekernes aksenter'). Rektor hadde prøvd den på elevene på forhånd.

Til hyllingen av Frederik 3 1648 skrev prosten diktet Salve Norigum ('Vær hilset, Norge'). Av bokstavene i “Fridericus tertius” lager han anagrammet “Vir fit terris decus!” ('Mannen blir en pryd for jorden!').

Det siste vi har, er to dikt i hans gamle elev Niels Thomessøns rebusbok (1661). Det ene er bygd opp omkring et anagram som av navnet Nicolaus Thomaeus gir “Humanus coelo itas” ('Du, et menneske, går mot himmelen'). Det andre diktet ble fremført ved hyllingen i Christiania 1661, ved overgangen til eneveldig arvekongedømme: “Clamat ut Hæredem patrii te DANIA Regni,/ NORVEGICUS pariter jam tibi cœtus ait.” ('Liksom Danmark utroper deg til arving til din fars kongerike, sier det norske samfunn nå det samme.') Diktet er adressert til arveprins Christian (den senere kong Christian 5), som møtte ved hyllingen i farens sted.

Trugels Nielssøn giftet seg 1619 i Roskilde med Barbara Kraft, datter av Hans Kraft, rektor i København. De fikk 8 barn. Som 60-årig enkemann giftet han seg med Anna Buntzow. Flere av hans sønner ble prester – Niels i Fredrikstad, Thomas i Nannestad og Christopher i Hedrum.

Verker

  • Stephanoma Parnassion s[ive] Epigrammata ad J. P. Resenium et C. Brochmannum, mithra theologica ornandos ('Parnassets krans, eller epigrammer til Hans Paulssøn Resen og Jesper Brochmann, som skal prydes med den teologiske krans'), København 1615
  • Corona Olympica seu Acclamatio Gratulatoria, in actum publicæ promotionis solemnem, quo [...] Dn. Olao Boetio Dano, Aslojensis scholæ rectori solertissimo, canonico ibidem dignissimo, summi in Philosophia honores 5. Iduum Maji 1615 ('En olympisk krans eller applaus til gratulasjon ved den offentlige promosjonens høytidelige akt, ved hvilken den høyeste heder innen filosofi ble gitt til Hr. Oluf Boesen Danske, Oslo skoles meget kloke rektor og verdig kannik samme sted, 11. mai 1615'), København 1615
  • PROSODIA GRÆCA seu De Græcorum Accentibus PRÆCEPTA BREVISSIMA, Ante biennium In Schola Norigorum Asloensi TRADITA ('Gresk prosodi, eller kortfattede regler om grekernes aksenter, for to år siden overlevert til skolen i Oslo, Norge'), København 1625
  • Salve Norigum, quod Serenißimo, Potentißimoqve Principi ac Domino, D[omi]n[o] Friderico Tertio, Daniæ, Norigiæ etc. electo Regi [...] quum Regiæ ejus Majestati Christianiæ Norigorum, ab universis regni ordinibus d. 24. Aug. Solenne Homagium fieret ('Vær hilset, Norge, en høytidelig hyllest som ble foretatt for hans Kongelige Majestet fra alle kongerikets stender i nordmennenes Christiania, 24. august, for hans høyhet, den mektige fyrste og herre, Hr. Frederik den tredje, Danmarks, Norges osv. valgte konge'), 1648
  • For mindre arbeider, se Bibliotheca Norvegica og Bibliotheca Danica (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Ikke-publisert materiale

  • “Mag. Trugels Nielsens Liv og Levnet” (forfattet av et medlem av Christiania domkapittel 1669), gammel avskrift (MS 226 4°) i Gunnerus-biblioteket, UBT
  • Mester Trugels Nielssøns testamente (opplest ved bisettelsen), i RA (København), Håndskriftsamlingen (Norsk præstehistorie, omslag nr. 89b), trykt i NST, bd. 15, 1955

Kilder og litteratur

  • Trugels Nielssøns egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Niels Thomessøn: Cestus sapphicus, 1661 (ny utg. i Roggen 2002, se Register II)
  • J. Worm: Forsøg til et Lexicon over danske, norske og islandske lærde Mænd, bd. 1, København 1771
  • C. V. Bruun (red.): Bibliotheca Danica. Systematisk fortegnelse over den danske litteratur fra 1482 til 1830, bd. 1–5, København 1877–1931 (ny utg. ved L. Nielsen, København 1961–63)
  • L. Daae: Det gamle Christiania 1624–1814, 1891, s. 157–162
  • H. Rørdam: “Magistre creerede ved Kjøbenhavns Universitet fra Reformationen indtil 1660”, i PHT, bd. 3, 1882, s. 117–143 og 257–274, bd. 4, 1883, s. 49–68
  • DBL 1, bd. 12, København 1898
  • H. Pettersen (utg.): Bibliotheca Norvegica, København 1899–1924
  • E. Bull: Kristianias historie, bd. 2, 1927, s. 63, 123–124, 219 og 223
  • H. Nesten (red.): Ullensaker. En bygdebok, bd. 1, 1927
  • Ehrencron-Müller, bd. 6, København 1929
  • O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • O. Delphin Amundsen: “Mester Trugels Nielssøns testamente”, i NST, bd. 15, 1955, s. 61–71
  • V. Roggen: Intellectual play – word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources, 2 bd., ny utg. 2002, s. 32–33, 158–161, 163–164, 261–262 og 346–349