Trond Hegna er kjent som stortingspolitiker, redaktør, politisk skribent og motdagist. Selv ville han ønsket å bli husket som en flittig tjener av den organiserte arbeiderbevegelsen. I over 70 år var han akkurat det, selv om hans virke både fikk ham ekskludert av partiet og innsatt som forvalter av et system han i bunn og grunn var uenig med.
Trond Hegna ble født i Kristiania, men flyttet, som han selv sa det, hjemmefra i en alder av to og et halvt år. Han fikk omtrent ved denne alder poliomyelitt og ble derfor sendt til slektninger ved Sperillen, der han vokste opp. Først 1906, da han nådde folkeskolealder, kom han tilbake til hovedstaden. I gymnastiden ved Kristiania katedralskole våknet hans første politiske interesse.
Etter examen artium studerte Hegna historie, sosialøkonomi og nordisk ved universitetet i Kristiania. Han ble cand.philol. med hovedvekt på økonomisk historie 1923. Som historiker skrev han bl.a. Oslo renovasjonsarbeideres forenings historie og Oslo typografiske forenings historie. Hegna studerte en periode også russisk og reiste til Sovjetunionen ved to anledninger. 1928–29 bodde han flere måneder i Moskva, og 1937 reiste han som sekretær for LOs delegasjon til den russiske revolusjons 20-årsjubileum. Han oversatte også flere russiske romaner og tekster.
Trond Hegna var i mellomkrigstiden svært aktiv i den politisk radikale gruppen Mot Dag. Som medlem av gruppen opplevde han å bli ekskludert av Arbeiderpartiet 1925, medlem av Norges Kommunistiske Parti 1927, ekskludert av dette 1929 og etter en periode som uavhengig igjen medlem av Arbeiderpartiet 1936–92. Han var 1926–28 redaktør av gruppens blad ved samme navn og senere hovedredaktør for fembindsverket Arbeidernes Leksikon (1930–36; J. Friis var formelt medredaktør). Gjennom engasjementet i Mot Dag var Hegna med i Det Norske Studentersamfund, der han i flere perioder også var medlem av styret. Han var dets formann våren 1924 og vår og høst 1936. Hegna hørte til den innerste kretsen i Mot Dag, og det falt på ham å oppløse gruppen og gå tilbake til Arbeiderpartiet 1936.
1924–25 arbeidet Hegna på Rjukan som redaktør for Rjukan Arbeideravis. 1936–40 var han sekretær for Vestfold faglige Samorganisasjon og bosatt i Tønsberg. Der traff han provisor Ragna Høyland, som han giftet seg med 1939. 1940 ble han politisk redaktør i Vestfold Arbeiderblad, og samme sommer flyttet han til Stavanger for å ta opp arbeidet som redaktør for stavangeravisen 1ste Mai.
28. september 1940 skrev Hegna lederartikkelen med tittel Ingen nordmann til salgs som reaksjon på riksrådsforhandlingene og oppnevnelsen av den kommissariske regjering. Artikkelen var en kraftig appell til det norske folk om å forsvare sin ære og fremtid overfor den tyske okkupasjonsmakten: “Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: Ingen nordmann til salgs! Noen hundre nordmenn har ofret sitt liv for noe som var hellig for dem. Det er også hellig for oss. Gløm ikke det.”
Artikkelen er husket av mange som et viktig bidrag til den norske motstandsånden. Den kom som en vitamininnsprøytning i en periode da den militære motstanden syntes å ha spilt fallitt, og den sivile motstanden var demoralisert. Tyskernes reaksjon på artikkelen var ikke overraskende. Avisen ble stanset og alle tilgjengelige eksemplarer beslaglagt. Samme kveld ble redaktøren fengslet av Gestapo og ført til Stavanger kretsfengsel. Han ble flyttet til Møllergata 19 i Oslo og satt der til han ble midlertidig løslatt mai 1941. Ny arrestasjon fulgte april 1942, og Hegna ble brakt til Grini, videre til fangeleir i Nord-Troms og tilbake til Grini igjen frem til desember 1943. Etter løslatelsen 1943 var han tilbake som redaktør for 1ste Mai (Rogalands Avis fra 1955). Her fortsatte han frem til 1958, da han ble politisk medarbeider.
Ved stortingsvalget 1949 ble Hegna valgt inn på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet. Han startet sin karriere der som medlem av samferdselskomiteen og fortsatte som formann i finanskomiteen 1954–65. I denne perioden var han også medlem og nestformann i partiets stortingsgruppe og medlem av den utvidede utenrikskomité.
Politisk holdt Trond Hegna seg alltid på venstresiden i politikken og fant sin plass i den organiserte arbeiderbevegelse. Med unntak av omtrent 10 år i mellomkrigstiden var han også trofast medlem av Arbeiderpartiet. Til tross for partiets stadig skiftende politikk hevdet Hegna 1980 at han ikke hadde skiftet politisk ståsted siden ungdomsårene i Mot Dag, og at han ikke angret noe.
Hegnas evner som både teoretiker og praktiker gjorde at han kunne “se sammenhengene mellom de daglige, praktiske problemene og en overordnet analyse”. Selv sa Hegna i intervju med Magne Lindholm at han ofte tok frem Karl Marx' bok Lønn, pris og profitt når han arbeidet med statsbudsjettene. “Man kunne jo ikke akkurat hente innstillingene ut av den boka, men grunntankene ga god veiledning.” I motsetning til mange partifeller brøt han ikke med partiet, til tross for at han både var motstander av NATO og EF. I den verste striden rundt EEC i begynnelsen av 1970-årene var han til og med medlem av den innerste kretsen i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet.
Den politiske karrieren etter krigen førte Hegna til en rekke verv: 1945–55 var han medlem av Stavanger bystyre, av formannskapet 1948–52 og av Arbeiderpartiets landsstyre 1949–53. Han var også medlem av Forsvarskommisjonen av 1946. Fra 1958 deltok han i arbeidet i Nordisk kulturkommisjon og var formann i den norske avdelingen fra 1960 og formann for hele kommisjonen fra 1961. Han var medlem av Nordisk Råd 1953–65 og 1950 og 1957 delegert til FNs generalforsamling. 1965 trakk Trond Hegna seg tilbake fra politikken, men fortsatte til sin død å være engasjert og aktiv i samfunnsdebatten.