Journalist og politisk ideolog. Foreldre: Universitetslektor Johan Otto Øgrim (1913–2006) og ernæringsfysiolog Marit Odlaug Eggen (1915–2008). Gift 1969 med lærer, forfatter og politiker Jorun Gulbrandsen (13.10.1948–), datter av Øivind Gulbrandsen (f. 1914) og Helga Gulbrandsen (1921–), ekteskapet oppløst 1998.

Tron Øgrim har vært sett på som den fremste ideologiske lederskikkelsen i den norske venstreradikale m-l-bevegelsen, som i 1970-årene vant betydelig politisk innflytelse blant ungdom og intellektuelle.

Begge Øgrims foreldre var akademikere med erfaring fra motstandskampen under den annen verdenskrig. Han vokste opp i et middelklassehjem på Hellerud, en av Oslos østlige drabantbyer, og har vært en aktiv intellektuell på politikkens venstre fløy siden 1960-årene. Som ung forkastet han Norges Kommunistiske Parti på grunn av det han oppfattet som partiets servile holdning til Sovjetunionen, og valgte 1961 isteden å melde seg inn i det nystartede Sosialistisk Folkeparti (SF). Fra 1963 var han aktiv i SFs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund, SUF. Her fattet han interesse for den kinesiske kritikken av sovjetisk politikk, og allerede rundt 1965 begynte han å kalle seg maoist.

Øgrim og hans tilhengere fikk 1967 kontroll med SUFs sentralstyre og bladet Ungsosialisten. Her agiterte han for å omgjøre SUF til en revolusjonær organisasjon bygd på «marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning», som han definerte som “vitenskapen om åssen man driver klassekamp” og “åssen man gjør revolusjon”. Gjennom studiesirkler og sommerleirer ble dette synet etter hvert det dominerende i SUF. På SFs landsmøte i februar 1969 førte et vedtak om å opprette konkurrerende ungdomsgrupper med SF-profil til splittelse. Øgrims fraksjon brøt ut og startet oppbyggingen av et maoistisk parti med Lenin, Stalin, Kina og Albania som forbilder og med avisen Klassekampen som talerør. Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), forkortet AKP (m-l), ble stiftet 1973, og Øgrim satt i partiets sentralkomité fra starten av.

Mager oppslutning om partiets valgfront Rød Valgallianse (RV) og suksessen til det nye SV ledet til et internt oppgjør med «høyreavviket» i AKP (m-l), som fra 1975 la seg på en venstre-ekstrem kurs med skarp brodd mot SVs “revisjonisme” og den sovjetiske “sosialimperialisme”. En kampanje for å sende medlemmene ut i industrien skulle gi partiet større innpass i arbeiderklassen, og Øgrim ble selv bryggeriarbeider og fagforeningsaktivist. Den ekstreme kursen gjorde imidlertid partiet mer isolert, og nye problemer oppstod etter Maos død og Albanias brudd med Kina. Hele m-l-bevegelsen nærmet seg politisk og økonomisk konkurs, og i boken Marxismen – vitenskap eller åpenbaringsreligion? fra 1979 kritiserte Øgrim den sekteriske politikken. Samtidig holdt han fast ved partiet, som kom svekket ut av 1980-årene, og som etter Berlin-murens fall også oppgav betegnelsen marxist-leninistisk.

Etter å ha gått ut av sentralkomiteen i 1984 ble Øgrim mer politisk perifer, og de senere år har han virket som kulturkritisk journalist med data som spesialfelt; han har bl.a. vært skribent i PC-World. Med omfattende lesning av science-fiction-litteratur som ballast har han engasjert seg i debatten om informasjonsteknologiens historie og fremtidspotensial, gjerne med paroler som “e-post-adresser til arbeiderklassen!”. Hans tilsynelatende uanstrengte østkantspråk er blitt prisbelønt og forteller om et betydelig retorisk talent, og et litterært alter ego, Eirik Austey (som Øgrim formelt ikke har vedkjent seg), har dyrket så vel historisk adventure som eksperimenter på kunstspråk, et annet av Øgrims interessefelter. Selv har Øgrim antydet at han ville ha prøvd å slå gjennom som “halvbohem” eller jobbet i bokhandel om han ikke var blitt politisk aktivist.

Som sentral partiideolog fikk Øgrim mye av ansvaret for at AKP (m-l) ble en norsk propagandasentral for Kinas Kommunistiske Parti. De fleste partifolk var likevel mest involvert i hjemlige politiske saker, og her fremstod Øgrim mer som idémaker enn dogmatiker. Hans revolusjonære credo synes også å ha en moralsk begrunnelse bakenfor den marxistiske. Kanskje må man se på hans maoisme som et tidsbestemt draperi rundt en opposisjonell, radikal utopisme som det finnes gode tradisjoner for i norsk historie.

  • En rekke av Øgrims avis- og tidsskriftartikler i bl.a. Røde Fane og Klassekampen i perioden 1969–80 er publisert anonymt eller under ulike pseudonymer (de mest kjente var Müntzer og Karl V. Han)
  • Seks punkter om partiet, i Ungsosialisten nr. 1/1967
  • Proletariatets demokratiske diktatur, 1973 (utdrag trykt i J.-E. Ebbestad Hansen (red.): Norsk tro og tanke, bd. 3, 2001, s. 325–334)
  • Om den siste tidas klassekamper i Kina (under pseud. T.M., R.G. og L.M.), i Røde Fane nr. 1/1977, s. 1–63
  • Marxismen – vitenskap eller åpenbaringsreligion?, 1979
  • Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP (m-l), 1982
  • Grisen før jul. Harde tider på vei i det rike Vest-Europa – ei svartebok om framtida, de kommende revolusjonære tidene i de rike landa og arbeiderklassens stilling, 1985
  • Tyskeren mot Stretermish. Ei fantastisk fortelling fra Kodonj (under pseud. Eirik Austey), 1985
  • Hvorfor jeg ikke er kannibal, utg. av studieutvalget i AKP (m-l), 1987
  • På sporet etter det ukjente dyret (under pseud. Eirik Austey), 1990
  • Hilsen til en generasjon av kvikksølv! Løgnaktige spådommer om datarevolusjonen, verden, Norge og deg, 1997 (2. utg. 2000)
  • Samling av artikler på Internett: nettstedet Under en stein i skogen... (www.dinside.no/steinen)
  • S. Knutsen (red.): Slik begynte ml-bevegelsen: SUF mot SF 1967, 1973
  • J. Skard og A. Slettebøe: Slik arbeider marxist-leninistene, 1973
  • E. Trier: Splittelsen mellom SF og SUF. Den ideologiske bakgrunn, h.oppg. UiO, 1973
  • prinsipprogram og vedtekter for AKP (m-l), vedtatt på landsmøtene 1973, 1976 og 1980
  • E. Solheim (red.): Oppgjør med AKP, 1978
  • S. Hoftvedt: AKP i norsk politikk, rev. utg., 1979
  • D. Seierstad: “Bruddet mellom Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Ungdomsforbund”, i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 1/1984
  • P. Steigan: På den himmelske freds plass. Om m-l bevegelsen i Norge, 1985
  • T. Tvedt (red.): (m-l). En bok om maoismen i Norge, 1989
  • H. Skjønsberg: På parti med Stalin? Den merkelige historien om m-l'ernes storhetstid, 1990
  • A. Holsbø Istad: Politisk endring i den norske ml-rørsla 1969–1980, h.oppg. UiO, 1992
  • A.-M. Skorpen: Maoisme på norsk og svensk. Ei komparativ analyse av den norske og svenske ml-rørslas organisatoriske styrke og einskap på 70-talet, h.oppg. UiB, 1995
  • R. Mork: Kinas raude sol. Den norske ml-rørsla og kulturrevolusjonen i Kina 1966–1976, h.oppg. UiO, 1996
  • H. Berntsen: Det lange friminuttet. Et essay om ungdom i 1960-åra, 1998
  • E. Folkvord: Rødt! På barrikadene med AKP og RV, 1998
  • H. P. Sjøli: Fra raddis til kader – kineseri i tidens ånd, h.oppg. UiO, 2002