Billedkunstner. Foreldre: Byggmester Tellef Olsen Moseid (1867–1958) og Mari Kildal (1870–1949). Gift 1949 med pianist og klaverpedagog Ingebjørg Kristensen (14.6.1916–9.12.2001), datter av lærer og klokker Adolf Kristensen (1863–1950) og Anne Jensine Svendsen (1873–1947).

Torvald Moseid var en meget allsidig billedkunstner. Han arbeidet med glass, steingods, tekstil og tre og vakte stor oppmerksomhet med sine lange, broderte friser De fire årstider, Orfeus og Eurydike og Draumkvedet.

Moseid vokste opp i Setesdal og fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo 1940–45. Deretter var han et halvt år hospitant ved Marie Gudme Leths stofftrykkverksted i København, assistent ved Christiania Glasmagasins tegnekontor 1946–48 og hospitant ved Den kgl. Porcelainsfabrik i København 1949–50. I forbindelse med studieopphold og oppdrag i Europa og Asia hentet han inntrykk fra bl.a. klassisk, bysantinsk, romansk og gotisk kunst. Norsk folkekunst var han fortrolig med fra barnsben av.

Som debutant på brukskunstutstillingen i Oslo 1949 ble Moseid betegnet som tusenkunstner med sine arbeider i glass, tre, keramikk, steingods og tekstil. Han hadde også en vegg full av tegninger. I glassarbeidene anvendte han farget, innlagt glass, og på dette felt ble han en av pionerene i norsk glasskunst. Han arbeidet også med sandblåst glass og laget 1946–47 fire store vinduer i sandblåst glass med motiver fra skipsfartens historie for Rederiforbundet og en serie vinduer med motiver fra det gamle forlagshus og det gamle Christiania for Cappelens Forlag.

Moseid laget dekorasjonsarbeider til en rekke kirker. En serie på 26 glassmalerier, mønstret med høye lansettformede blader, gir spesiell fargestyrke til koret i Rjukan kirke. Et dyprødt lite glassmaleri i Gamle Aker kirke sitter som en juvel i murverket. I sjømannskirken i Hamburg utførte han en vegg i la-dalle-glass. Den lille altertavlen i Åkra kirke er triptykformet med Majestas Domini og evangelistsymboler i midtfeltet og apostler strengt oppstilt på fløyene. Bruken av gull forsterker den bysantinske karakter. Til sjømannskirken i Hong Kong skar han Oppstandelsen med separate, ledsagende figurer av østlig karakter. Korskillet i Sinsen kirke fikk en stor korsfestelsesgruppe i tung, lukket form.

Som skulptør bruker Moseid materialet bevisst i formgivningen: treets struktur i Torso, steingodsets i Blått panterhode. På en vegg i Ragna Ringdals daghjem i Oslo brukte han sandblåst betong. Her var motivet ville dyr på sprang, i pakt med barnas gleder og fantasi.

Gjennom hele sitt virksomme liv arbeidet Torvald Moseid med brodert tekstil ved siden av de mange andre oppgaver. Han arbeidet uten kartong og foretrakk å “tegne” med tråden i enkel leggsøm. Motivene hentet han gjerne fra bibelske eller mytologiske scener, likeledes fra naturen – fugler, blomster og trær. Til hans eldste arbeider hører det store Livets tre på grå ull, der det er brodert svarte grener og små scener fra Jesu liv. Stoffet er delvis fra hans mors gamle kåpe, og broderiet ble utført da han satt ved hennes dødsleie. De spøkte ofte om hvem som skulle bli først ferdig; hun med livet eller han med broderiet.

I 1960-årene tok Moseid opp arbeidet med den første av sine store, broderte friser, den 62 meter lange og 58 cm høye frisen De fire årstider, komponert med vind, fugler, fisk, mennesker og dyr og fremfor alt trær og blomster, ranker og frukter. Materialene er av håndspunnet, naturfarget lin og spelsaugarn.

1977 begynte Moseid på en klassisk inspirert frise, Orfeus og Eurydike. Bunnstoffet og dimensjoneringen av feltene er i samsvar med dramaet. Hades, dødsriket, er brodert på sort bunn og med hvite blomster. Lengselen og ferden fra Hades er på fiolett bunn, og den evige gleden i Elysium, som Apollon og musene hjelper dem frem til, er på lys bunn.

I det siste storverket, frisen Draumkvedet, er Moseid tilbake til barndommens Setesdal, med visjonsdiktet om Olav Åsteson, som sov gjennom julehøytiden like til trettendagen, da han satte seg i kirkesvalen og fortalte kirkefolket om sine drømmer. Frisen er en fri gjendiktning av middelalderkvadet, utført med all den fantasi og skaperevne som særkjente Torvald Moseids livsverk.

1995 ble Moseid tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

  • For utfyllende verkliste, se NKL, bd. 2, 1983

    Et utvalg

  • Vinduer i sandblåst glass, 1946, Norges Rederiforbund, Oslo
  • vinduer i sandblåst glass, 1947, J. W. Cappelens forlag, Oslo
  • Torso, treskulptur, 1948, p.e.
  • Livets tre, broderi, 1949, p.e.
  • Blått panterhode, 1950, p.e.
  • vegg i sandblåst betong, 1954, Ragna Ringdals daghjem, Oslo
  • altertavle, 1954, Åkra kirke
  • glassmaleri, 1955, Gamle Aker kirke, Oslo
  • vegg i la-dalle-glass og tekstil, 1959, Sjømannskirken, Hamburg
  • De fire årstider, brodert frise, 1960–82, Universitetsforlaget (nå Læringssenteret), Kolstadgata 1, Oslo
  • Oppstandelsen, 1961, Sjømannskirken, Hong Kong
  • glassmalerier, 1968, Rjukan kirke
  • glassmaleri, Eystein kirke, 1969, Hjerkinn
  • korsfestelsesgruppe i korskillet, 1971, Sinsen kirke
  • Leonard-statuetten, 1972
  • Orfeus og Eurydike, brodert frise, 1977–85, Telenor (deponert i SKM)
  • Draumkvedet, brodert frise, 1985–90, Telenor, Bærum
  • E. S. Engelstad i VG 16.11.1949
  • H. Heiberg: “Torvald Moseid”, i Bonytt nr. 1/1950
  • V. Eidnes: Torvald Kildal Moseid, en enkel presentasjon av mannen og kunsten hans, 1960
  • Ø. Parmann: “Glassmalerne skaper fornyelse”, i Bonytt nr. 10/1967
  • O. Åkre: “Torvald Moseid, ein mangslungen kunstnar”, i Jol i Setesdal 1976
  • B. Rostad i Dagbl. 15.9.1977
  • S. Christie: “De fire årstider”, i Ku&K 1978
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: “Torvald Moseid”, utstillingskatalog Blaafarveværket, Modum 1990
  • M. Soløy: “En dikter med nål og tråd”, i A-Magasinet nr. 31/1992
  • S. Christie: Torvald Moseid. The dream poem, katalog, Edinburgh 1994
  • d.s.: Torvald Moseid. The dream ballad, katalog, Praha 1999
  • D. Blakkisrud: “Torvald Moseid. Et liv i kunsten”, utstillingskatalog Hadeland Glassverk, Jevnaker 1999

    Fotografiske portretter

  • Portrett av Kjetil Mortensen, 1980; gjengitt i d.s.: Torvald Moseid: The dream poem, utstillingskatalog, Edinburgh 1994
  • Fotografi av Herdis Marie Siegert, 1999; gjengitt i Blakkisrud 1999 (se ovenfor, avsnittet Kilder)