Pressemann og politiker. Foreldre: Lærer Tor Mathias Kandahl (1876–1955) og Sanna Mathilde Torjesen (1877–1969). Gift 1) 14.10.1922 med Tomine Rebekka Gulbrandsen (22.5.1897–14.10.1980), datter av redaktør, cand.theol. Gerhard Gulbrandsen (1856–1952) og Petra Ragnhilde Johansen (1864–1952), ekteskapet oppløst 1945; 2) 1950 med redaktør Else Margrete Cammermeyer Rød (30.6.1907–17.4.1994), datter av skipsreder, konsul Alf Rød (1880–1956) og Ragnhild Welhaven (1884–1967).

Torolv Kandahl var en av de mest markante og profilerte personligheter i norsk presse gjennom store deler av 1900-tallet. Han var en skarpsindig, skrivende journalist og en veltalende politisk redaktør og organisasjonsmann.

Kandahl var den eldste av 10 søsken og tilbrakte sine første barneår på Belland i daværende Austad kommune, der hans far var skolelærer og bestyrer av telefonsentralen. 1911 flyttet familien til Vestby i Akershus. Etter examen artium 1918 fikk Kandahl sin første jobb som journalist i Tønsbergs Blad. Derfra gikk veien 1919 til Morgenbladet, hvor han var politisk medarbeider til 1922. I denne tiden begynte han på sine juridiske studier, som han finansierte ved å arbeide som stortingsstenograf 1922–27. Juridisk embetseksamen avla han 1926.

Men det var politisk journalist han ønsket å være. 1928 ble han ansatt som redaksjonssekretær i Aftenpostens politiske avdeling under redaktør Johannes Nesses ledelse. Denne stillingen hadde Kandahl til 12. september 1941, da både han og Nesse ble avsatt av den tyske okkupasjonsmakten; Kandahl ble samtidig avsatt fra vervet som formann i Norsk Presseforbund, som han hadde hatt siden 1938. Etter noen dager flyktet han til Sverige. Han tok seg over Iddefjorden i en liten pram og meldte seg til tjeneste hos den norske regjeringens informasjonstjeneste i Stockholm. Derfra kom han over til London og gjorde tjeneste der, og 1942–45 var han sjef for regjeringens informasjonskontor i New York.

Kandahls pressepolitiske karriere fortsatte straks etter frigjøringen. 1945–61 var han sjefredaktør i Drammens Tidende og Buskeruds Blad, og 1961–70 var han sjefredaktør i Aftenposten. I tillegg representerte han Buskerud Høyre på Stortinget 1950–53 og var vararepresentant 1958–61. På Stortinget var han medlem av kommunalkomiteen og samferdselskomiteen. Han var også medlem av herredsstyret i Aker 1935–40 og varaordfører fra 1939. Selv om han i mange år etter 1961 var medlem av Høyres sentralstyre, var det som politisk redaktør Kandahl gjorde seg sterkest gjeldende i hele etterkrigstiden, frem til han 1970 gikk av som sjefredaktør i Aftenposten etter nådd pensjonsalder.

Da Kandahl kom hjem 1945, var hans posisjon så sterk at det var en selvfølge at han igjen overtok som formann i Norsk Presseforbund. Han engasjerte seg også aktivt i avisoppgjøret etter krigen, på de ikke-stansede avisers side. Han ble foreslått gjenvalgt på det første landsmøtet etter krigen (1946), men erklærte selv at det burde velges en formann som “hadde kjempet den tunge kamp på hjemmefronten”. Senere var Kandahl en meget engasjert formann i Norsk Redaktørforening 1950–56, og 1961–63 var han styremedlem i Det internasjonale presseinstituttet i Zürich. Stor innsats gjorde han også som president i Nordmanns-Forbundet 1963–75.

Kandahl var som redaktør et festglad og fargerikt menneske, en friskus og stor individualist, men samtidig dypt alvorlig og religiøs på kristen grunn. Både Drammens Tidende og Buskeruds Blad og Aftenposten ble toneangivende politiske organer under hans ledelse. Kandahls lederartikler hadde ofte en dirrende undertone av gammeldags fedrelandskjærlighet. Samtidig var han en av våre mest globalt orienterte redaktører. Krigens år hadde utvidet hans horisont, samtidig som den hadde utdypet hans kjærlighet til land og folk i Norge.

Torolv Kandahl var glødende opptatt av at Aftenposten skulle være en “anstendig avis”, et uttrykk han brukte ofte under sine møter og samtaler med medarbeiderne. Han kunne bli rasende over slendrian i avisspaltene, forlangte nøyaktighet og vederheftighet, og siterte stadig avisens grunnlegger Christian Schibsteds ord om “en human og anstendig tone”. For Kandahl var avisdrift et utstrakt teamwork, og for sine medarbeidere var han en ener i samarbeidets kunst.

Kandahl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1960 og fikk kommandørkorset 1975. Han var innehaver av Norsk Presseforbunds hederstegn i gull og æresdoktor (1966) ved Luther College i Decorah, Iowa.

  • Doktorfamilien og andre fortellinger, 1926
  • Stud. 1918, 1950, 1968
  • Pressefolk, 3. utg., 1950, 4. utg., 1967
  • HEH 1979
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • G. Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945, 1990
  • fødselsdagsomtaler, nekrologer m.m. i Aftenp., Mgbl. og Drammens Tidende og Buskeruds Blad
  • opplysninger fra familien og fra lokalhistorikerne Per Hovden (Farsund) og Ådne Fardal Klev (Lyngdal)