Hardingfelespiller. Foreldre: Gårdbruker Mathias Halvorsson Sisijord (1845–79) og gårdbruker Kjersti Torkjellsdotter (1843–85). Gift 29.10.1903 med Bergit Sigurdsdotter (27.2.1868–1937), datter av gårdbruker Sigurd Nilsen Nes (1846–1915) og Anne Evensdatter.

Torkjell Haugerud var en av de fremste hardingfelespillerne i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. Med læremestere som Hans Flatland og Knut Dahle, som stod for slåttelinjen etter Myllarguten og Håvard Gibøen, ble Haugerud stående som en motsetning til Lars Fykerud og det lyriske konsertrepertoaret hans. Haugerud hadde en stor evne til å bygge ut og variere slåtteformene og hadde et slåtterepertoar som få andre i Norge kunne måle seg med.

Haugerud ble født inn i et spillemannsmiljø i Bø i Telemark. Morfaren, Torkjell Gunnarson Haugerud, var en god hardingfelespiller, men døde da Torkjell var tre år. Samme året døde også faren, og seks år senere døde moren. Barna vokste opp i et pleiehjem preget av dyp kristentro og streng oppdragelse. 1883 hørte Haugerud spillemannen Halvor Jørgensen for første gang, og han bestemte seg for å bli spillemann. Han spikket sine egne feler og hadde allerede som 9-åring sin første opptreden, på et bord under et gjestebud. Han hadde to musikalske brødre; Halvor spilte hardingfele og Torgrim spilte både hardingfele og fløyte. Brødrene og søsteren Anne betydde mye for ham i barndommen. I tillegg var samværet med organist og folkemusikkinnsamler Greger Nordbø av stor betydning. Av ham lærte han grunnleggende notekunnskap, og han fikk lære flere slåtter ved hjelp av notene etter Nordbø.

Haugeruds fremste læremester i ungdommen (1892–1903) var Halvor Flatland. Fra 1898 og frem til 1903 drev Haugerud en utstrakt reisevirksomhet for å holde konserter og oppsøke spillemenn og læremestere. Samtidig prøvde han seg i konkurranse med andre spillemenn på kappleikene, og hevdet seg alltid i toppen. Rundt 1900 traff han Knut Dahle for første gang, og denne kom til å bli hans andre store læremester.

1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra Seljord, og flyttet dit. Svigerfaren hadde ansvaret for to gårder der og overlot mye av arbeidet til Haugerud. Det ble derfor ikke mye tid til konserter eller reising, men han engasjerte seg i kulturlivet i lokalmiljøet. Miljøet rundt Telemark folkehøgskole gav inspirasjon, og han fikk inngående kjennskap til den klassiske musikken. 1906 traff han musikkforskeren Erik Eggen på folkehøgskolen og lærte musikkteori og en bredere notekunnskap. I dette miljøet traff han også sogneprest Ingerius Cato Wicklund, og sammen med flere andre musikere arrangerte de musikalske aftener hjemme hos ham. Haugerud lærte seg å spille orgel ved egen hjelp, og 1917 ble han organist i Seljord kirke, en stilling han hadde frem til 1947. Han kjøpte seg en vanlig fiolin og begynte å spille klassisk musikk.

I 1930-årene drog Haugerud igjen ut på noen få konsertreiser, men de to gårdene etter svigerfaren krevde mye arbeid. Likevel reiste han flere ganger inn til Oslo og Norsk Rikskringkasting, og det finnes i dag over 200 opptak med ham i deres arkiver. I tillegg fikk grammofonselskapet Sonora Haugerud til å spille inn en plate 1935, mot god betaling.

Gjennom sitt lange liv viste Torkjell Haugerud seg som en stor komponist. Spesielt sentrale er de tre lydarslåttene Tårån i Troppine, Glima og Ljose-Signe (fullført av Henrik Gjellesvik etter Haugeruds død) til diktet Draum, skrevet av svigerfaren. Ellers finner vi komposisjoner som Huldregjenta, Tussen i Buschmannshaugen, Leikarvollbekken og Jørånnatten.

På slutten av livet lærte Haugerud mange unge spillemenn slåttetradisjonen sin, blant andre Torleiv Lykka og Nils Stubberud. I tillegg var mange på besøk hos ham, som kapellmester Johan Halvorsen, spillemennene Anders Kjerland, Arne Bjørndal og Henrik Gjellesvik. De to siste sørget for at mange av noteoppskriftene etter Haugerud ble renskrevet og bevart for ettertiden. 1954 gjennomgikk Haugerud en operasjon i Oslo; han døde av lungebetennelse like etter.

    Et utvalg slåtter

  • Ljose-Signe, u.å.
  • Huldregjenta, 1897
  • Tårån i Troppine, ca. 1930
  • Glima, 1953
  • Tussen i Buschmannshaugen, 1932
  • Leikarvollbekken, begynnelsen av 1940-årene
  • Jørånnatten, 1945

    Notenedtegnelser

  • Slåtter i O. Gurvin (red.): Norsk folkemusikk. Serie 1, Hardingfeleslåttar, 1958–81

    Innspillinger

  • Over 200 opptak i NRKs arkiver
  • grammofonplate på plateselskapet Sonora, 1935
  • Torkjell Haugerud er med på platen Dei fyrste åra på radio (opptak 1934–39), GRCD 4061, 1995
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • O. Fjalestad: Torkjell Haugerud. Minneskrift, Bø i Telemark 1966
  • A. Storesund: Høyrer du Tårån? Meisterspelemannen Torkjell Haugerud, Tuddal 1995

    Kunstneriske portretter

  • Statue i bronse (Haugerud i aksjon på fela) av Dyre Vaa, 1966; jernbanestasjonen i Bø

    Fotografiske portretter

  • Fotografier i A. Storesunds bok (se ovenfor, avsnittet Kilder)