Lærer og avholdsforkjemper. Foreldre: Gårdbruker og skomaker Hans Torjusen Fjeldmandsplads og Marte Olsdatter Haugaasdal. Gift 1) 15.6.1859 med Astrid Vrolsdatter (28.2.1833–22.2.1872), datter av lærer Vrol Ommundsen Frigstad og Gunvaar Kittilsdatter; 2) 12.10.1874 med Karoline Sofie Olsen (12.10.1849–12.1.1925), datter av småbruker og skomaker Ole Olsen Bakken og Karen Larsdatter.

Torjus Hanssen var lærer og kirkesanger i mer enn 50 år, men markerte seg særlig som organisasjonsmann, bl.a. i avholdsorganisasjonen IOGT, der han var leder (stortemplar) i 17 år.

Hanssen vokste opp på gården Fjellmannsplassen, der han alt fra seksårsalderen ble sendt til skogs som gjetergutt. Han ble konfirmert 1850, og skjønt han ikke hadde noen utdanning ut over omgangsskolen begynte han året etter, bare 15 år gammel, som lærer i Nævisdal skolekrets i hjembygda. Yrket tiltalte ham, han gjennomgikk Holts seminar, og etter avlagt eksamen 1855 virket han som lærer først i Nævisdal, deretter i to år på Justøya ved Lillesand. Fra 1858 til 1909 var han lærer og kirkesanger i Landvik ved Grimstad. Som pensjonist ble han boende i Landvik inntil han 1921 flyttet til en datter på Nordstrandshøgda ved Kristiania.

I seminartiden tilegnet Hanssen seg grundtvigianismens livssyn og pedagogiske ideer, og han var selv lærer ved Viggo Ullmanns folkehøyskole Vigmarken i Landvik 1876–79. Et varmt livsvarig vennskap knyttet ham til Ullmann, som også politisk kom til å bety mye for ham. Hanssen ble radikal venstremann og en personlig venn av Jørgen Løvland, og 1882 stiftet han Landvik Venstreforening. Han var flere ganger valgmann, ble 1897 valgt som annen suppleant til Stortinget og engasjerte seg i en årrekke i lokalpolitikken som herredsstyremedlem, som viseordfører og fungerende ordfører og som medlem av skolestyret. Han fikk også en rekke andre tillitsverv i hjembygda; 1871–1912 var han forlikskommissær, han var formann for overformynderiet og sekretær i fattigstyret og i 55 år kasserer i Landvik Sparebank.

Torjus Hanssen var fra ung alder en engasjert og allsidig organisasjonspioner. Han virket for sjømannsmisjonen, for bondelags- og arbeiderbevegelsen, for kooperasjonen, målsaken og de frilyndte ungdomslagene, og han stiftet lærerforening og sangkor i Landvik. Det var imidlertid som ledende forkjemper for avholdssaken at han gjorde sin største innsats. Han var først medlem av Det norske totalavholdsselskap, men meldte seg 1879 inn i IOGT-losjen “Velkommen” i Grimstad. Året etter ble losjen “Folkehaabet” i Landvik, den første bygdelosjen i landet, stiftet på hans initiativ. 1882 ble han valgt inn i Storlosjens råd, og fra 1885 til 1902 var han IOGTs øverste leder (stortemplar). IOGT hadde, da han overtok ledelsen, bare noen få tusen medlemmer. Da han 1902 overlot roret til Arne Halgjem, var medlemstallet kommet opp i 33 000.

I 1880-årene ble godtemplarbevegelsen sønderrevet av strid mellom de to ordensgrener, og etter gjenforeningen 1887 fulgte en ny splittelse som førte til dannelsen av Den Norske Godtemplarorden. Men, fremholder den senere stortemplar Johan Hvidsten, “nettopp i denne prøvelsens tid viste Torjus Hanssen seg å være den rette mann på rette plass”. Hans ytre bar preg av kraft og lederevner. Samtiden ble slått av hans likhet med Bjørnstjerne Bjørnson. Men som en ordensfelle skrev om ham: “Denne i sitt ytre så imponerende høvdingskikkelse hadde et gemytt så blødt, at det nok en og annen gang falt ham litt tungt å anvende lovens rettferdighet.”

Å få til et organisert samarbeid mellom de forskjellige grener av avholdsbevegelsen lå også Hanssen på hjertet. Det var IOGT som 1894 under hans ledelse tok initiativet til Fælleskomitéen for Norges Afholdssamfund, forløperen for Avholdsfolkets Landsnemnd. Selv holdt han åpningstalen da det første “avholdsstorting” trådte sammen i påsken 1897.

Torjus Hanssen var en ildnende taler. Som få maktet han å rive sine tilhørere med seg. Han førte en utstrakt korrespondanse med meningsfeller og losjer og skrev et stort antall sanger, prologer og leilighetsdikt.

For sin innsats som skolemann og avholdsleder ble Torjus Hanssen belønnet med Borgerdådsmedaljen i sølv 1901. Han døde 1926, nesten 90 år gammel. 1930 ble det reist et minnesmerke med en bronsebyste av Hanssen på hans grav på Landvik kirkegård.

  • Bibliografi i H. Johnsen: Norsk avholdslitteratur, bd. 2, 1956, s. 556–557 (reg.)

    Et utvalg

  • Ritual for aabne losjemøder, Levanger 1897
  • Hvad jeg kan gjøre for ordenen og hvad ordenen kan gjøre for mig, Levanger 1898

    Etterlatte papirer

  • Torjus Hanssens privatarkiv finnes i Aust-Agder-Arkivet, Arendal
  • T. Davidson: Goodtemplarordenen ude og hjemme, 1903
  • G. Krogshus og J. Rian: Godtemplarordenen i Norge 1892–1927, Trondheim 1928
  • J. Hvidsten: “Torjus Hanssen”, i A. Midtbø (red.): Alles vel er vårt mål. 21 profilar i norsk edruskapsrørsle, 1960
  • P. Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816–1904, 1972
  • J. Havstad og K. Møretrø: En høvding og en tjener. Torjus Hanssen (1836–1926). Minneskrift ved 150-årsjubiléet 1986, Grimstad 1986

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Ingemund Berulvson, 1930; på Hanssens grav på Landvik kirkegård, Grimstad