Forfatter. Foreldre: Agent Thorleif Hauger (1902–84) og husmor Elise Nilsdatter Thorstad (1910–). Gift 1966 med fysiker og kioskeier Ernst Roger Dahlbo (18.7.1942–), sønn av lektor Ernst Roger Dahlbo (1918–99) og husmor Dagmar Judith Therkieldsen (1911–90).

Torill Thorstad Hauger var først og fremst kjent for sine historiske bøker om livet i det gamle Kristiania og for sine utvandrer- og vikingromaner for barn og unge.

Hun vokste opp i det gamle Vika i Oslo. Etter examen artium 1962 studerte hun tysk, etnologi, folkeminne og arkeologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.mag. 1966, samtidig som hun gikk på malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1962–64. I perioden 1966–71 arbeidet hun ved Universitetets Oldsaksamling, Historisk museum.

Thorstad Hauger debuterte som forfatter 1976, da hun sendte inn dokumentarmanuskriptet Karl Eugen Olsen fra Vika som bidrag til en konkurranse arrangert av Gyldendal Norsk Forlag. Debutanten vant førstepris, og boken vakte stor oppsikt. Det gamle Vika var nå revet, til manges sorg, og hadde gitt plass til en mer moderne bebyggelse. Med stor varme og rike kunnskaper skildrer forfatteren livet i dette arbeiderstrøket ved begynnelsen av 1900-tallet. Boken ble dramatisert og satt opp på Vika Teater. 1984 fulgte hun opp suksessen med en ny bok i samme sjanger, Krestiane Kristiania. Her er det arbeiderkvinnenes liv som står i sentrum. Også denne boken ble hedret med Gyldendals førstepris som årets beste dokumentarroman.

Fra 1978 til 2001 skrev hun fem barne-/ungdomsbøker med vikingtiden som bakteppe. Den første, Røvet av vikinger, forteller om det irske søskenparet Patrick og Sunniva som tas til fange og tvinges med til et usselt trelleliv i Norge. Perspektivet er altså ofrene for denne tidens tyver og voldsmenn. Den tredje boken, Sigurd Drakedreper (1982), ble senere filmatisert. Her er synsvinkelen en jarlesønns. Men Sigurd er en engstelig gutt, i strid med farens forventninger, han er redd for den dragen han møter i drømmene sine. Bøkene ble svært populære og er utkommet i en rekke opplag. I fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo ble det 1995 opprettet et eget Vikingland under Torill Thorstad Haugers ledelse.

Fra vikingtiden beveget Thorstad Hauger seg fremover i historien og hentet emner fra middelalderen i bøker som Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (om Svartedauden i Norge), Sagaen om Håkon og Kristin (om de to barna som var “maskoter” ved de olympiske vinterleker på Lillehammer 1994) og Barna på Akersborg, som ble skrevet til feiringen av Akershus festnings 700-årsjubileum 1999. Populær ble også firebindsserien Den lange reisen om utvandringen til Amerika, der forfatteren følger husmannsgutten Endre Olaisønn over havet.

Hun skrev også to historiske romaner for voksne, I Dorotheas hus, om Norges første kvinnelige forfatter Dorothe Engelbretsdatter, der handlingen utspiller seg i Bergen på 1600-tallet, og Måne over Eikaberg, som gir et bilde av livet i Norge på 1200-tallet. Hun har vært medforfatter i flere fag- og lærebøker i historie, og hun var en av flere forfattere bak fjernsynsserien Vestavind i NRK.

Thorstad Haugers forfatterskap kjennetegnes av ønsket om å vise nåtiden i et større historisk perspektiv og å vise hvordan livet i tidligere tider kan ha vært levd. Bøkene er preget av toleranse og humanisme, og det var ikke tilfeldig at det var til henne Norges Røde Kors og Redd Barna henvendte seg da de ville be en forfatter om å skrive fortellinger om innvandrerbarn (Her er vi!, 1989).

Torill Thorstad Hauger var styremedlem i Ungdomslitteraturens Forfatterlag 1980–83 og leder i Interesseforeningen Oslos Middelalder 1995–2001. Hun mottok en rekke priser, blant annet Kritikerprisen og Kirke- og undervisningsdepartementets litteraturpris 1980 (for Det kom et skip til Bjørgvin i 1349), sistnevnte også 1982 (for Sigurd Drakedreper), Bokhandlerprisen 1984 (for Krestiane Kristiania), Prøysenprisen 1984, Pier Paolo Vergerio-prisens æresliste for fagbøker 1989 (for Den store Chicagoreisen), Norsk skolebibliotekarforenings pris for barne- og ungdomsbøker 1989, Dobloug-prisen og den polske Nagroda Roku-prisen 1991, Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris 1994 og den amerikanske Leiv Eirikssons ærespris 1999.

  • Karl Eugen Olsen fra Vika, 1976
  • Krestiane Kristiania, 1984
  • I Dorotheas hus, 1986
  • Måne over Eikaberg, 1998
  • Røvet av vikinger, 1978
  • Flukten fra vikingene, 1979
  • Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, 1980
  • Sigurd Drakedreper, 1982 (filmatisert 1989)
  • Den lange reisen, 4 bd., 1987–91 (Amerika, Amerika! 1987, Rødhudenes land, 1988, Lincolns blå soldat 1990, Oppbrudd 1991)
  • Ravnejenta, 1989
  • Varulven og Iselin, 1992
  • Sagaen om Håkon og Kristin, 1993
  • Tarzan på loftet, 1993
  • Tord Illugesson, 1995
  • Barna på Akersborg, 1999
  • Simon og St. Hallvard, 1999
  • 3 lærebøker i historie for grunnskolen (sm.m. K. Sveen), i serien Kompass. Orienteringsfag i grunnskolen, 1978–81
  • medforf. Trekk fra Oslos historie, 1981
  • Den blå planeten. Boka om sjøvett og miljøvern, 1984
  • Den store Chicagoreisen (sm.m. O. S. Lovoll), 1988
  • Her er vi! Fortellinger, 1989
  • Pegasus forteller. NBU 50 år, 1997
  • Torill Thorstad Hauger, utg. av Nordisk Skolebibliotekarforening, 1994
  • intervju med forfatteren 31.1.2001