Sosiolog og politiker. Foreldre: Lege Arne Jacob Aasland (1913–85) og Ann Mari Gjerløw (1915–). Gift 1) 1965 med sosialsjef Egil Houg (20.8.1932–), sønn av funksjonær Fritz Egil Houg (1906–99) og Inger Gyda Kleven (1908–92), ekteskapet oppløst 1986; 2) 1988 med gårdbruker Tarald Oma (9.11.1940–), sønn av gårdbruker Tarald Oma (1908–2000) og Gyda Mellomstrand (1913–2003). Datterdatter av Olaf Gjerløw (1885–1949).

Tora Aasland var en av de sentrale politikerne i SV i 1980-årene og har både før og etter den tid markert seg som en usedvanlig energisk og bredt orientert forsker, utreder og administrator. Hun er fylkesmann i Rogaland fra 1991.

Hun vokste opp i Skien og tok der examen artium ved Telemark handelsgymnas 1961. Etter et opphold i USA utdannet hun seg til sosionom (1965), men praksisen som sosionom ble kortvarig. Kontakt med den fremvoksende samfunnsvitenskapen brakte henne inn i oppgaver som assistent for etablerte forskere som Vilhelm Aubert, Ottar Brox og Else Øyen. Hun tok hovedfagseksamen i sosiologi (cand.sociol.) 1973, med en hovedoppgave om forbruk og velferd.

Etter en periode som konsulent i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1974–76 var hun 1976–82 ansatt som forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, der hun arbeidet med transportspørsmål, husholdsøkonomi og levekår for lavinntektsgrupper. Etter å ha vært tilknyttet Gruppen for ressursstudier 1982–84 ble hun ansatt som den første generalsekretær i Norsk faglitterær forfatterforening, en stilling hun hadde til hun ble valgt inn på Stortinget 1985.

Tora Aasland markerte seg i Sosialistisk Venstreparti fra midten av 1970-årene. Hun representerte partiet i kommunestyret og formannskapet i Nesodden 1975–83 og satt på Stortinget 1985–93, valgt fra Akershus; fra 1989 var hun visepresident i Odelstinget. Til hennes fremtredende oppgaver innad i partiet hører vervet som nestleder i SV 1983–87 og deretter nestleder i partiets stortingsgruppe 1989–93. 1991 ble hun utnevnt til fylkesmann i Rogaland, og hun tiltrådte etter endt stortingsperiode 1993.

Aaslands mest markante samfunnsinnsats ligger i hennes meget omfattende deltakelse i offentlige komiteer, styrer og råd, bl.a. innenfor forsknings- og utdanningspolitikk. Hun var medlem av utvalget som utredet oppfølging av Levekårsundersøkelsen 1980, medlem og senere leder av Rådet for forskning for samfunnsplanlegging (RFSP) 1978–84, medlem av den nasjonale komiteen for medisinsk forskningsetikk (NEM) 1990–92, medlem av direksjonen i Det Kgl. Selskap for Norges Vel 1991–2003 (preses fra 1995), styremedlem i Senter for høyere studier 1992–96, medlem og senere leder av styret for Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 1997–2004, nestleder i Mjøs-utvalget (1999–2000), som la grunnen for reformen av høyere studier, og medlem av evalueringskomiteen for Universitetet i Oslo 2000–2001. Fra 1994 har hun vært norsk representant og senere visepresident i den europeiske organisasjonen for fylkesmenn.

Tora Aasland har vært medlem av en rekke offentlige utredningsutvalg, bl.a. leder i Kulturminneutvalget (NOU 2002:1) og utvalget som utredet statlig tilsyn med kommunesektoren (NOU 2004:17), og til sammen har hun deltatt i utarbeidelsen av et titalls NOU-utredninger. Det vitner om en uvanlig arbeidskapasitet, faglig bredde og evne til å holde oversikt over komplekse samfunnsproblemer. Disse egenskapene går sammen med en åpen og uformell arbeidsstil. Som fylkesmann i Rogaland har hun fått tilnavnet “fylkeskånå”, noe som karakteriserer hennes ukompliserte væremåte. 2005 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

    Et utvalg

  • Forbruk og levekår, h.oppg. UiO, 1973
  • Ressursforvaltning i norske hushold, 1977
  • Arbeidsreiser i norske hushold (sm.m. E. Brandt), 1978
  • Grupper med ekstremt lav inntekt, 1981
  • Jeg og de andre. Familiekunnskap, økonomi og forbrukerlære (sm.m. H. Smedsvig Hanssen), 1981
  • Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk, NOU 2002:1
  • Statlig tilsyn med kommunesektoren, NOU 2004:17
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • HEH 1994
  • Maleri (halvfigur) av Anna Lise Convad Stokkeland, 2004; Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Skedsmo