Journalist og internasjonal tjenestemann. Foreldre: Disponent Tryggve Knudsen Gjesdal (1879–1922) og Susanne Thorbjørnsen (1879–1940). Gift 1) 1936 med sekretær Aslaug Dagmar Fanebust (24.7.1908–27.12.1993), datter av gårdbruker og underoffiser Baste Olsen Fanebust (1866–1947) og Maria Johannesdotter Sletten (1879–1928), ekteskapet oppløst 1954; 2) 1957 med bibliotekar Anne Margrete (“Søster”) Bollmann (13.8.1923–23.5.1990), datter av skipsmegler Annas Bollmann (1894–1955) og Emmeline Espenak (1896–1980).

Tor Gjesdal var en av de nordmenn som i store deler av sitt liv var bedre kjent ute i verden enn her hjemme. Både som personlig rådgiver for Trygve Lie og som leder for FNs informasjonstjeneste i årene etter den annen verdenskrig ble han et sentralt navn i det internasjonale pressemiljøet. Og hans globale kontaktflate ble ikke mindre etter 1955, da han ble direktør for UNESCOs avdeling for massekommunikasjon i Paris; fra 1966 var han dessuten assisterende generaldirektør i organisasjonen. Sammen med sine fire hundre eksperter begynte han å trekke utviklingslandene inn i det internasjonale informasjonssamfunnet. Gjesdal stod midt oppe i dette banebrytende arbeidet da han gikk av 1970. Men på konsulentbasis fortsatte han å jobbe med de problemene som fulgte med satellittalderen, helt til han døde 1973.

Før Gjesdal ble en sentral aktør i den globale medieverden, hadde han et rikt og spennende journalistliv bak seg. Han vokste opp i Sandnes, der faren var disponent for Sandnes Uldvarefabrik. Etter examen artium 1928 begynte han å studere jus, men hoppet snart av og ble journalist i avisen 1ste Mai i Stavanger 1929. 1936 kom han til Arbeiderbladet i Oslo, der han snart ble en toneangivende reporter. I løpet av 1930-årene gjennomførte han en rekke studie- og reportasjereiser i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten, Sovjetunionen, Sørøst-Asia og Nord-Amerika. 1938 reiste han til Kina som representant for Norges Røde Kors – og som korrespondent for Arbeiderbladet. Da han kom hjem igjen 1939, gikk veien direkte ut til frontlinjene i den finske vinterkrigen. I sine gnistrende reportasjer i disse årene forente han et medrivende engasjement med stor saklig innsikt og tyngde.

Da tyskerne okkuperte Norge 1940, var Gjesdal i Tromsø, og derfra kom han seg med en lastebåt over til USA. Her var han presseattaché ved den norske legasjon i Washington, D.C. i et års tid, til han 1941 ble bedt om å komme til London for å bygge opp regjeringens informasjonstjeneste. Gjesdal ble statsminister Nygaardsvolds presseråd og iherdige ambassadør i mediemiljøet i den britiske hovedstaden. Mens Toralv Øksnevad ble “stemmen fra London”, som formidlet budskapet til hjemlandet via eteren, dyrket Tor Gjesdal en aktiv og intim kontakt med hele det internasjonale presse- og informasjonsmiljøet i London. Han var Norges offisielle representant i det interallierte informasjonsmiljøet i London fra 1941, og 1942–44 var han visepresident i Den internasjonale journalistføderasjon.

Etter frigjøringen 1945 kom Gjesdal tilbake til Norge og ledet Statens informasjonskontor i Oslo en kort tid før han gikk tilbake til aktiv journalistikk som arbeiderpressens London-korrespondent. 1946–47 var han dessuten viseformann i journalistføderasjonens etterfølger International Organisation of Journalists. Men da Trygve Lie ble valgt til FNs første generalsekretær 1946, knabbet han korrespondenten fra A-pressen, og med det startet Gjesdals 30-årige virke i verdensorganisasjonens tjeneste.

Etter hjemkomsten til Norge 1970 var Tor Gjesdal litt skuffet over at ingen viste interesse for hans store kompetanse og lange erfaring fra det internasjonale samfunn. Men da var hele Norge viklet inn i en “politisk stammekrig” om vårt forhold til EF. Med sin bakgrunn følte han seg utenfor og nærmest fremmedgjort i denne kampen. Men han ble iallfall utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1960, kommandørkorset fikk han 1970, og han var innehaver av Deltakermedaljen med stjerne og den amerikanske Medal of Freedom.

Tor Gjesdal døde 1973. Seks år senere opprettet hans enke Anne Margrete Gjesdal et minnefond som årlig deler ut stipendier for journalistikk som fremmer internasjonal samhørighet.

  • Norge (sm.m. H. Olav), norsk og eng. utg. New York 1940 og 1941
  • Norges framtidige informasjonstjeneste i utlandet. P.M. av 15. august 1945, 1945
  • Stud. 1928, 1953
  • Norsk presseforbund (utg.): Pressefolk, 4. utg., 1967
  • HEH 1973
  • Dagsavisens arkiv
  • Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek