Sanger og musiker. Foreldre: Organist Alf Hulbækmo (1903–87) og Gerd Gjelten (1914–2000). Gift 1996 med musiker Hans Fredrik Jacobsen (8.9.1954–), sønn av selger Erling Jacobsen (1919–) og Gudrun Hansen (1920–90).

Tone Hulbækmo har gjennom et musiserende liv i Norge vært aktiv som sanger, musiker, arrangør og komponist. Hun har markert seg med sin særpregede sang og sin bruk av ukjente folkemusikkinstrumenter som trøorgel og middelalderharpe. Hun er kjent fra flere ulike sjangere fra middelaldermusikk, visesang, folkemusikk, verdensmusikk og etnisk musikk til mer samtidsrettet musikk.

Tone Hulbækmo vokste opp i en musikalsk familie på Tolga i Østerdalen. Der var det mye sang og musikk, og folkemusikken var likestilt med andre sjangere. Hun tok også timer i piano, noe hun har fått bruk for senere i forbindelse med sin utstrakte bruk av trøorgelet i folkemusikkproduksjoner. Dette finner vi spesielt på platen Kåmmå no, som kom 1983. Faren, som var organist, samlet inn noe folkemusikk og bearbeidet den for orgel, men det var ikke før i tenårene Tone ble kjent med folkemusikken for alvor. Da begynte hun å synge i Tolga-Tusseladdene, med Egil Storbekken som musikalsk leder.

På Toneheim folkehøgskole 1976 ble Tone Hulbækmo kjent med sin fremtidige mann Hans Fredrik Jacobsen. Her ble også hennes interesse for folkemusikk virkelig vekket, noe som førte henne inn i et storstilt innsamlingsarbeid i sine egne hjemtrakter.

Høsten 1977 begynte Tone Hulbækmo ved Universitetet i Oslo, der hun tok mellomfag i musikk og grunnfag i sosialantropologi. I musikkmiljøet rundt universitetet kom hun i kontakt med musikere som senere kom til å danne middelaldermusikkgruppen Kalenda Maya. Her var foruten samboeren Hans Fredrik Jacobsen også instrumentbyggeren Sverre Jensen med; han laget de fleste instrumentene gruppen brukte, også Hulbækmos middelalderharpe. Ved siden av sangen er det kanskje harpe hun mest forbindes med. Kalenda Maya fikk Spellemannprisen 1985 i kategorien åpen klasse og har etter det gitt ut to plater til, Norske Middelalderballader 1989 og Pilgrimsreiser 1997.

Samtidig som Tone Hulbækmo jobbet med Kalenda Maya, var hun svært aktiv i arbeidet med barn og unge og reiste i flere år på barne- og ungdomsskoler med ulike program for Rikskonsertene. Dette resulterte også i platen Langt nord i skogen, som gav henne Spellemannprisen i kategorien beste barneplate 1988.

Også i folkemusikksjangeren har Tone Hulbækmo fått Spellemannprisen, for platen Kåmmå no. Hun blander ofte musikk fra andre kulturer inn i eget arbeid, som for eksempel i platen Svevende Jord, som kom ut 1988, hvor den norske musikken er i sterk forening med det brasilianske musikkbildet. Hun har også samarbeidet med lyrikere og skrevet og arrangert musikk til diktene deres. Platen Konkylie fra 1995 er resultatet av hennes arbeid med diktene til Halldis Moren Vesaas.

Tone Hulbækmo har også gjort seg bemerket som komponist, både i samarbeid med Hans Fredrik Jacobsen og alene. For bestillingsverket til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 1999, Babels Forståelse, ble ekteparet nominert til Edvard-prisen 2000 for beste større verk innen populærmusikk. For Hedmark fylkeskommune har de skrevet stykket Spinn (1997), mens de for Kulturhuset på Tynset har skrevet Østafor sol og måne i forbindelse med kulturprogrammet under OL 1994 og Uren luren himmelturen – en helaftens musikal. Dessuten bør nevnes bestillingsverket Kring'n Kjell, som de leverte til åpningen av Aukrustsenteret i Alvdal, og korkomposisjonen Kvinnesagn, som hun har komponert alene.

    Innspillinger

  • Kåmmå no, 1983
  • Kalenda Maya, 1985
  • Svevende Jord, 1986
  • Langt nord i skogen, 1988
  • Norske Middelalderballader, med Kalenda Maya, 1989
  • Konkylie, 1995
  • Pilgrimsreiser, med Kalenda Maya, 1997
  • Kyrja, 1999

    Komposisjoner

  • Østafor sol og måne (sm.m. H. F. Jacobsen), 1994
  • Kring'n Kjell (sm.m. H. F. Jacobsen), 1996
  • Spinn (sm.m. H. F. Jacobsen), 1997
  • Uren luren himmelturen (sm.m. H. F. Jacobsen), 1998
  • Babels Forståelse (sm.m. H. F. Jacobsen), 1999
  • Kvinnesagn, 2000
  • A. D. Østigaard i P. Hvamstad (red.): Årbok for Nord-Østerdalen,1984
  • samtale med Tone Hulbækmo