Lunge- og tuberkuloselege. Foreldre: Sogneprest Sofus Gedde-Dahl (1856–1943) og Dagny Boye (1865–1945). Gift 21.12.1928 med Dagny Holst Grimsgaard (16.12.1905–1983), datter av lege Wilhelm le Fèvre Grimsgaard (1868–1937) og Aagot Holst (1875–1913). Brorsønn av Kleist Gedde (1852–1928) og Jonas Anton Dahl (1849–1919; se NBL1, bd. 3); svigerfar til Målfrid Grude Flekkøy (1936–).

Tobias Müller Gedde-Dahl var generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen i en menneskealder og kjent over hele landet gjennom sine foredrag i lokallagene. Også hans innsats i kampen mot hjerte- og karsykdommene og for de gamle gjorde ham til en folkets mann.

Gedde-Dahl ble cand.med. 1928 og var kandidat i Tromsø og Oslo før han 1930 igjen reiste til Nord-Norge. Det var i sitt virke i Lofoten (Gravdal) og Talvik som distriktslege og bestyrer av tuberkulosehjem at han ble overveldet av tuberkulose-sykeligheten og bestemte seg for å bli lunge- og tuberkuloselege. Han videreutdannet seg på Luster sanatorium og på Vardåsen i Asker. Han valgte seg så Kinn legedistrikt (i dagens Flora), der det var mye tuberkulose, og gjennom 10 år gjennomførte han ved hjelp av en ekstra tilsatt helsesøster gjentatte totalundersøkelser av befolkningen med pirquet-prøver. Gjennom “omslagere”, dvs. smittede personer der sykdommen har et stumt forløp, sporet han smitten tilbake til de smitteførende uoppdagede tilfellene i befolkningen. Disse fikk behandling, og tuberkuloseforekomsten sank drastisk. Arbeidet med undersøkelsene resulterte i doktorgradsarbeidet, en avhandling som muligens er den første utført i et legedistrikt.

Ved høringen i Stortinget ved innføringen av BCG-vaksinen 1947 var Gedde-Dahl den eneste som gikk imot, fordi han mente vaksinen ville mørklegge smitteveiene for tuberkulose, og fordi de som fikk tuberkulose til tross for tidligere vaksine, ble oppdaget relativt sent. Han viste også til andre land som hadde samme nedgang i antall tilfeller av tuberkulose som Norge, men som ikke hadde innført BCG-vaksinasjon. 1981 publiserte han at halvdelen av sanatorietilfellene i de senere år hadde vært BCG-vaksinert og derfor fikk riktig diagnose sent. Inntil år 2000 har dette syn vært fornektet og ikke omtalt for de medisinske studenter eller i hjemlige faglige tidsskrifter.

Gedde-Dahl var generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen (tidligere Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen) 1946–72. Etter hvert som tuberkulosen gikk tilbake, tok han initiativet til to store nye oppgaver. Den ene var kampen mot hjerte- og karsykdommene, der midlene var Det norske råd for hjerte- og karsykdommer, opprettet 1953, og hjerteaksjonene, som gir store midler til forskning. Den andre var de gamles helse og velferd, og midlene var mange: de første helse- og velferdssentraler for eldre 1952 (senere eldresentre), opprettelsen av Norsk Gerontologisk Selskap 1954, Gerontologisk Institutt 1957, som ble overtatt av staten 1973, og Norsk Selskap for Aldersforskning 1962.

Som person var Tobias Gedde-Dahl fargerik, han var et enten-eller-menneske som sloss for sak, men som tok lite for å skifte standpunkt om det kom nye argumenter eller fakta på bordet. Hans virksomhet var både “med”, “mot” og “på tross av” myndighetenes helsepolitikk. Karakteristisk er helsedirektør Evangs replikk til ham under et møteinnlegg: “Hvorfor står du utenfor gluggen og pisser inn, hvorfor kommer du ikke inn og pisser ut?” Han fikk mange venner, men også fiender. Om det var hans fysiske handikap etter poliomyelitt to år gammel eller medfødt konstitusjon som gjorde at han aldri kunne hvile på sine laurbær eller gi opp kampen mot “de styrende”, må være usagt. Han fikk leve lenge nok til å se tilbake på nesten hele 1900-tallets utvikling og til å gi sine egne store bidrag til folkehelsen. For dette ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1970.

  • “Inversio uteri og placenta accreta” i NMfL 1932/33?
  • Tuberkuloseinfeksjonen i lys av tuberkulinmatrikkelen, dr.avh., 1948
  • “Plan for ordning av helsekontrollen på landsbygden”, bearbeidet etter foredrag i Norsk Hygiensk Forening, 1951
  • “Sluttkampen mot tuberkulosen” i TNLF 1981, s. 1221–1222
  • “Nordisk medisin i 1950-årene”, etter foredrag i Det norske medicinske Selskab, u.å

    Etterlatte papirer

  • På helsa løs. En leges opplevelser i det tyvende århundrede (stensil etter diktat), 1994
  • Stud. 1921, 1971
  • HEH 1984
  • T. Dagre: Korstog for folkehelsen. Nasjonalforeningen for folkehelsen 1910-1985, 1985
  • F. Mellbye, D. Brekke og V. G. Wilberg: nekrolog i Aftenposten 27.10.1994
  • biografi i NL, 1996, bd. 2

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Jean Heiberg 1964; Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Radering av Jean Heiberg, (forstudie til maleriet ovenfor), 1964; p.e