Norskamerikansk ingeniør og oppfinner. Foreldre: Skjefter (snekker) Ole Thorstensen (1821–65) og Helene Marie Hansdatter (1818–1909). Gift 21.12.1874 med lege Amalie Charlotta Yhlen (19.11.1839–14.1.1920), datter av Johan Yhlen (1801–68) og hustru Sofia (1814–73).

“Arbeider-søn fra Kongsberg by med opdrifts-trang. I dag en mand med verdens-ry og verdens-rang.” Innledningsordene til M. B. Landstads dikt ved Tinius Olsens 80-årsdag fanger inn beskrivelsen av bysbarnet som ikke bare gav stolthet tilbake til sin hjemby, men også tilførte Kongsberg store økonomiske verdier, basert på vellykket forretningsdrift.

Tinius Olsen vokste opp i Kongsberg – ikke minst i farens verksted i Peckels gate. Ole Thorstensen var kommet fra Numedal til Kongsberg og lagde geværskjefter for Kongsberg våpenfabrikk, byens hjørnesteinsbedrift og et industrielt kraftsenter for regionen. Skjefterne arbeidet hjemme, og slik kom sønnen Tinius tidlig i kontakt med arbeidslivet.

Tinius og søsknene var oppdratt til sparsomhet og nøysomhet, og det å bidra til familiens inntekter ble tidlig en klar forventning. Fra 12–13-årsalderen tjente han penger, bl.a. ved arbeid på hjemmeverkstedet. Ved siden av den normale skolegangen frem til konfirmasjonsalderen gikk han også på tegnekurs under guardein Hans Leonard Steenstrup. Christian Steenstrup, Hans Leonards bror, var verksmester ved marineverkstedet i Horten, dit Tinius drog, 19 år gammel. Christian Steenstrup anbefalte ham å gå på Horten tekniske skole, og han fullførte den halvannet år lange utdannelsen 1866 som den beste på kullet.

Tinius Olsen var arbeidsom og lærevillig. Han fikk utfordrende arbeid i Horten og senere i Trondheim, men ønsket mest av alt å utvikle seg videre innen maskintegning og konstruksjon. 1869 fikk han et statsstipend for å studere i utlandet. Med introduksjonsbrev fra Christian Steenstrup fikk han innpass ved et tegnekontor i den sterkt voksende industrimetropolen Philadelphia.

August 1869 begynte Tinius Olsens amerikanske liv, som konstruktør ved William Sellers & Co. Som ensom og fremmed i Philadelphia søkte han seg til en luthersk menighet, og han fikk sin første undervisning i engelsk på menighetens søndagsskole. Her ble han kjent med de to brødrene Riehlé, som drev et verksted som spesialiserte seg i vekter og måleutstyr.

Dampkjeler var den gang i sterkt økende bruk i USA, og flere alvorlige eksplosjonsulykker hadde inntruffet. 1870 opprettet regjeringen et eget departement for å forhindre slike eksplosjoner, og det ble tidlig innført påbud for produsenten om å teste materialene på forhånd. Maskinene testet styrken, seigheten og hvilken belastning materialene kunne motstå. Riehlés verksted fikk på denne tiden en bestilling på en slik materialprøvemaskin. Tinius Olsen sa seg villig til å konstruere den på fritiden. Maskinen – og oppfølgeren – ble suksesser, og Olsen ble overtalt til å overta som direktør ved brødrenes verksted 1872.

1879 kom det til en bitter konflikt mellom Olsen og brødrene Riehlé. Tinius Olsen krevde medeierskap, men ble i stedet avsatt. På bar bakke startet han umiddelbart arbeidet med en helt ny, universell prøvemaskin, som ble kalt Little Giant. Den ble patentert 1880 og var en umiddelbar suksess. Den kunne med samme instrument utføre flere ulike prøver, bl.a. prøve både strekkfasthet og trykkfasthet. Maskinen var billig, kompakt og enkel i bruk og dannet faktisk basis for de materialprøvemaskinene som etter dette ble laget i USA.

For å utnytte sin oppfinnelse startet han sin egen virksomhet, Tinius Olsen Testing Machine Co. En rekke nye konstruksjoner og patenter fra Olsens side førte til at stadig større og mer moderne prøvemaskiner gikk ut fra fabrikken i Philadelphia. Maskinene ble etter hvert også eksportert til Europa og Asia. 1912 ble selskapet omdannet til aksjeselskap med Tinius Olsen som styreformann. I 1920-årene var selskapet en blomstrende bedrift med 250 ansatte, ledet av sønnen Thorsten. Selskapet er (2003) fortsatt i drift og i familiens eie, ledet av fjerde generasjon.

Tinius Olsen døde i Philadelphia 1932 og er gravlagt der. Han glemte imidlertid ikke Norge, særlig ikke sin fødeby. Blant de gaver som Kongsberg mottok før og etter hans død, var midler til restaurering av orgelet i Kongsberg kirke og midler til skoler og til Knutehytta. Horten tekniske skole ble tilgodesett med en moderne materialprøvemaskin, og hustruens fødeby Helsingborg fikk støtte til et aldershjem. Men over dette rager gaven til en teknisk skole i Kongsberg. Da Tinius Olsens skole stod ferdig 1955, var halvparten av byggesummen betalt av legater etter “arbeidersønnen med oppdriftstrang”.

  • S. H. Herbransen: Ingeniør Tinius Olsen. En norsk banebryter for materialprøvemaskiner i Amerika 1845 – 7. des. – 1925. Hans livshistorie og andre bidrag i anledning av hans 80-årsdag, 1925
  • H. Baumgartner: “Tinius Olsen and his Little Giant”, i Mechanical Engineering magazine, februar 1997
  • Byste (bronse) av Trygve Thorberg, 1928; Kongsberg (Nymoen)
  • Portrett (skulderbilde) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Mechanical Engineering magazine, februar 1997
  • Maleri (etter fotografiet) av ukjent kunstner, u.å.; Tinius Olsen Testing Machine Co., Willow Grove (Pennsylvania), USA