Aviseier. Foreldre: Generalmajor og statsråd Adolph Fredrik Munthe (1817–84; se NBL1, bd. 9) og Karen Emilie (“Kaja”) Hansen (1820–84). Gift 25.5.1878 med redaktør og aviseier Amandus Schibsted (1849–1913). Søster av Holm Hansen Munthe (1848–98); svigermor til Einar Fredrik Lindboe (1876–1953); mormors mor til Tinius Nagell-Erichsen (1934–2007).

Etter Amandus Schibsteds død styrte hans enke Thrine Schibsted Aftenposten i 20 år, fra 1913 til hun døde 1933. Hun hadde vært en nyttig rådgiver for sin mann og fulgte i hans fotspor når det gjaldt avisens videre utvikling. Hun ble Norges første kvinnelige aviseier, karakterfast og bestemt.

Thrine Schibsted var datter av offiseren og politikeren Adolph Fredrik Munthe, statsråd i Armédepartementet. Som datter i en embetsmannsfamilie var hun vant til stor selskapelighet. Denne erfaringen kom godt med da hun 28 år gammel giftet seg med Amandus Schibsted og flyttet inn i Aftenposten-huset, der hun ble en trofast medhjelper i et hus med utstrakt gjestfrihet. De fikk to barn i ekteskapet, døtrene Hildur og Gudrun.

Selv om Thrine Schibsted hele tiden hadde vært sterkt engasjert i mannens avisvirksomhet og bistått med råd og dåd, stod hun likevel overfor store og ukjente utfordringer da hun 1913 plutselig måtte overta ansvaret alene. Den første tiden etter mannens død viste hun seg ikke i avisen, men deretter styrte hun med myndig hånd. Hun blandet seg ikke inn i avisens redaksjonelle standpunkter og gav sine redaktører vide fullmakter, men var alltid tilgjengelig med kloke råd og gode ideer. Både i redaksjonen og i forretningsavdelingen delegerte hun sin myndighet til personer som hadde hennes fulle tillit. Hun engasjerte seg også i hovedstadens kulturliv, bl.a. som medlem av tilsynskomiteen for Deichmanske bibliotek og styremedlem i Foreningen Det gamle Christiania (forløperen for Oslo Bymuseum). Hun var innehaver av Norges Røde Kors' hederstegn.

Ettersom Thrine og Amandus Schibsted ikke hadde sønner, ble det døtrene som gjennom sine ekteskap kom til å føre Aftenposten videre. Gudrun ble 1903 gift med lege Hans Ludvig Carl Huitfeldt, og Hildur giftet seg året etter med overlege Einar Fredrik Lindboe. Hos Huitfeldt var det tre barn, hvorav eldstedatteren Cathrine ble gift med Hans Julius Riddervold, mens Margrete Lindboe, som var eldst av to barn, ble gift med høyesterettsadvokat Leif Nagell Erichsen. Både Nagell Erichsen og Riddervold fikk etter hvert fremtredende stillinger i Aftenposten. Svigersønnene var naturlig nok til stor støtte og hjelp for Thrine Schibsted i hennes daglige ledelse av Aftenposten. 1931 begynte også dattersønnen Henrik Jørgen Huitfeldt i avisen.

Med Thrine Schibsteds død 1933 og med døtre og svigersønner som Aftenpostens nye eiere, begynte en ny tidsepoke i avisens historie. Tiden da avisen utgjorde en enhet som hjem og arbeidssted, og med en patriarkalsk sjef med omsorg for alle, var nå ugjenkallelig slutt.

Thrine Schibsted var høyt elsket og beundret av hele personalet i Aftenposten. Men hennes karakterstyrke og innsatsvilje skaffet henne også beundring utenfor avisen. Da hun markerte sin 80-årsdag 17. november 1930, skrev Tidens Tegn bl.a.: “Skjønt fru Schibsted overfor almenheten har inntatt en tilbaketrukken stilling, har hun sin betydelige del i den utvikling hennes blad har gjennomgått i de senere år. Som aviseier har fru Schibsted fortsatt de tradisjoner Amandus Schibsted med så store resultater grunnla.”

  • With, 1920
  • H. Mortensen: Opptegnelser over Schibsted-slekten, 1941
  • U. Meyer: Norske kvinner, 1943
  • E. Diesen: Amandus Schibsted. En mann og hans verk. 1849–1949, særtrykk av Aftenp. 5.5.1949
  • G. C. Wasberg: Aftenposten i hundre år, 1860–1960, 1960
  • E. B. Dahr: Ukens Nytt i 99 år, 1984
  • F. Jor: Chr. Schibsteds Forlag, 150 år, 1989
  • Byste av Trygve Thorsen, 1933; Aftenposten