Forfatter. Foreldre: Sivilingeniør og seniorkonsulent Thorvald Prebensen Steen (1921–2000) og regnskapssjef Rigmor Waage (1924–). Gift 1987 med adjunkt Marianne Vik (7.5.1957–), datter av Kåre Vik (1919–2003) og Hildur Arctander (1923–).

Thorvald Steen har markert seg som lyriker, romanforfatter og ikke minst som en aktiv og engasjert forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Som lyriker har han sitt utgangspunkt i 1970-årenes politiske kamplyrikk, som han etter hvert utviklet i mer eksperimentell retning. Som romanforfatter har han hatt stor suksess med historiske idéromaner.

Som ung var ikke Steen spesielt litterært interessert. Først som 27-åring gikk han for alvor i gang med å lese lyrikk. Etter examen artium 1973 arbeidet han som pleier og senere som maler ved Gaustad sykehus og fikk 1979 fagbrev som maler. Mens han arbeidet på fulltid, tok han i hurtigtogsfart en cand.philol.-grad med hovedfag i historie 1983. Samme år debuterte han som lyriker. Han var tilknyttet miljøet omkring AKP (m-l), og på denne tiden var han særlig opptatt av marxismens forhold til etiske spørsmål. I Hemmeligstemplede roser viderefører han 1970-årenes politiske lyrikk, med dikt fra arbeidermiljø i Oslo. Mer eksperimentell er Gjerrige fallskjermer, med en særegen “kroppsmetaforikk” med vekt på en kropp som er utsatt for sykdom, ulykker, tortur, undertrykkelse – og opprør mot dette. Han hevdet at han ønsket å forene sosialrealisme og surrealisme, og typisk for stilen er følgende linjer: “Jeg så munnen din/to rødmalte snegler parrer seg./Øyenbrynene/sørgelige bretter på en bløt hatt./Tennene lyktraden rundt ei havn.” Merkbar er allerede her den internasjonale orienteringen. Holdningen og billedspråket utvikles videre i Neonulvene, Månekisten og Ilden.

Surrealistisk preg har også Steens første roman, Tungen, som veksler mellom det bisarre og hverdagslige. Sitt gjennombrudd fikk han med Don Carlos, som sammen med den frittstående fortsettelsen, Giovanni, vakte stor oppsikt, også utenlands. Handlingen er lagt til Argentina i 1830-årene, der den italienske emigranten Giovanni Graciani møter Darwin. Bøkene er idéromaner som tar opp religiøse, vitenskapelige og politiske emner, samtidig som de har sterke spenningselementer. De har relevans for vår egen tid, bl.a. i diskusjonene omkring vold som politisk virkemiddel.

I senere romaner vender Steen blikket mot norsk middelalder, først i Konstantinopel, som forteller om Sigurd Jorsalfares reise til Jerusalem og Konstantinopel. Her tar Steen et oppgjør med Snorre og senere historikeres fremstilling av Sigurd. Det er en roman om religiøs fanatisme med en kjærlighetshistorie innebygd. Stilen er knappere enn i de foregående romanene og ikke helt fri for anakronismer. Den samme skrivemåten finner vi i Den lille hesten, som forteller om de fem siste dagene i Snorres liv. Det er en roman full av dramatikk, som gir et sammensatt bilde av den mektige høvdingen. Kongen av Sahara er en samtidsroman fra Oslo med mange referanser til Hamsuns Sult. Romanen Kamelskyer (2004) består av en samtidsdel og en historisk del.

Steen har også utgitt billedbøker for barn, først i samarbeid med Malgorzata Piotrowska, senere med Marek Woloszyn, og han har skrevet essays om litterære og politiske emner. Noen er samlet i Jungel. I Fra Reykholt til Bosporus beretter han om sine mange reiser rundt omkring i verden, samtidig som han risser opp den faglige og personlige bakgrunnen for sine historiske romaner.

Steen har reist mye for å drive research i forkant av sine litterære verk, men i enda høyere grad i sitt virke for ytringsfrihet og støtte til forfulgte dikterkolleger over hele verden. 1991–97 var han formann i Den norske Forfatterforening, og i sin formannsperiode sørget han for at foreningen gav dette støttearbeidet høyeste prioritet. Senere har han holdt fast ved sitt engasjement, bl.a. som medlem av foreningens internasjonale utvalg 1997–2000. Han er styreleder i PEN fra 2003. Han har også vært leder i Norsk Kommuneforbund (1978–80), representantskapsmedlem i Oslo Faglige Samorg (1974–86) og hovedverneombud ved Gaustad sykehus (1977–91).

Steen er en kjent skikkelse i litterære kretser i utlandet, både på grunn av sine bøker og sitt politiske engasjement. Bøkene hans er oversatt til 15 språk og er utkommet i 33 land. Han mottok Gyldendals legat 1994 og Doblougprisen 2001. I tillegg har han mottatt en rekke priser i inn- og utland. 1997 ble Steen æresmedlem av Den norske Forfatterforening. Han ble statsstipendiat 2002.

  • Hemmeligstemplede roser (dikt), 1983
  • Gjerrige fallskjermer (dikt), 1985
  • Vindkommoden (tekst/fotobok, sm.m. Per Maning), 1985
  • Neonulvene (dikt), 1987
  • Månekisten (dikt), 1987
  • Tungen (roman), 1991
  • Ilden (dikt), 1992
  • Don Carlos (roman), 1993
  • Giovanni (roman), 1995
  • En fallskjerm til folket (essay), 1995
  • Jungel. Essays om litteratur og politikk, 1996
  • Kongen av Sahara (roman), 1997
  • De tålmodige (skuespill), 1997
  • Konstantinopel (roman), 1999
  • Luftskipet (noveller), 2000
  • Den lille hesten (roman), 2002
  • Fra Reykholt til Bosporus (essays), 2003
  • Kamelskyer, 2004
  • Sm.m. Malgorzata Pietrowska: Milly Meter og delfinene, 1990
  • Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter, 1991
  • Milly Meter og regnbuen, 1992
  • sm.m. Marek Woloszyn: Frosken og sjiraffen, 1993
  • Da frosken og sjiraffen skulle stupe kråke, 1993
  • Frosken og sjiraffen og stillheten, 1995
  • Da piggsvinet skulle gjøre reven en tjeneste, 2002
  • Opplysninger fra Thorvald Steen
  • diverse intervjuer og anmeldelser i aviser og tidsskrift
  • N. J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893–1993, 1993, s. 462–484
  • Ø. Rottem: NLH/Beyer bd. 8, 1998, s. 530–535
  • H. Bache-Wiig: Fortellinger om det 20. århundre, i Plastikk, nr. 4 1994–1 1995, s. 63–74