Sanger (baryton), kordirigent og komponist. Foreldre: Bergmester Amund Lammers (1804–71) og Marie Pauline Schult (1816–90). Gift 1881 med sanger Marie Cathrine (“Mally”) Sars (22.6.1850–8.6.1929), datter av professor Michael Sars (1805–69) og Maren Cathrine Welhaven (1811–98; se Maren Sars). Dattersønn av Aage Claudius Schult (1790–1868; se NBL1, bd. 12); brorsønn av Gustav Adolph Lammers (1802–78); svoger til Ernst Sars (1835–1917), Georg Ossian Sars (1837–1927) og Eva Nansen (1858–1907).

Thorvald Lammers var vår betydeligste mannlige sanger på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og spilte en viktig rolle som kordirigent i Kristiania i en årrekke.

Lammers tilbrakte sine første barneår på Modums blåfargeverk, der faren var bestyrer, og flyttet som 9-åring til Kongsberg, da faren ble utnevnt til bergmester og medlem av sølvverksdireksjonen. Thorvald var allsidig musikalsk begavet og fikk undervisning av sin mor; allerede i 10-årsalderen spilte han piano, fiolin og bratsj. Etter skolegang på Kongsberg tok han examen artium 1858, studerte deretter jus ved universitetet i Christiania og ble cand.jur. 1865. Han arbeidet som advokatfullmektig 1865–66 og sorenskriverfullmektig 1867–70, men etter hvert satset han mer og mer på musikken. 1870 studerte han sang med Fritz Arlberg i Stockholm, og 1871 med Francesco Lamperti i Milano.

Lammers debuterte på Christiania Theater 1873 som Oroveso i Bellinis opera Norma. Året etter ble han engasjert ved operaen i Modena og sang bl.a. i Verdis Trubaduren. Da det samme år ble besluttet å satse på faste operaproduksjoner ved Christiania Theater, vendte Lammers hjem og var ansatt ved teateret til 1877. Hans tidligere sanglærer Arlberg ble også engasjert. Første sesong sang Lammers flere av de ledende bassbarytonrollene; han gjorde stor lykke som sanger, men hans skuespillerferdigheter var ikke overbevisende. 1877 brant teateret, og etter et kort gjestespill i Stockholm bestemte Lammers seg for å studere romansesang og kirkemusikk i Berlin, Leipzig og London.

Han kom tilbake til Kristiania 1879, begynte å arbeide som sanglærer og stiftet Korforeningen (fra 1902 Cæciliaforeningen), som han dirigerte frem til 1909/10. Med 47 kormedlemmer fremførte han 1880 Cherubinis Requiem, som ble godt mottatt av publikum; året etter fremførte han, med 90 sangere, Mendelssohns Paulus. Fremførelsene var krevende på mange måter: Lammers oversatte tekstene til norsk og håndskrev alle korstemmene. 1894 fikk han fremført Bachs Johannespasjon i Vår Frelsers kirke. Tilstrømningen var enorm, selv om avisene på forhånd hadde skrevet at verket ikke passet å fremføre i en kirke. 1880–84 dirigerte han også Christiania Haandverkersangforening. 1884–85 studerte han videre i Berlin, denne gang med statsstipend.

I 1890-årene begynte Lammers sitt viktige arbeid for å gjøre norsk folkemusikk kjent, bl.a. gav han en rekke konserter sammen med sin tidligere sangelev Mally Sars, som nå var blitt hans kone. Hans vennskap med folkloristen Moltke Moe bidrog til å forsterke Lammers' sans for nasjonale verdier. 1896 fremførte han en av Moe forkortet utgave av Draumkvedet a cappella (uten akkompagnement). Det var en stor og uvanlig begivenhet, alt var utsolgt og konserten ble gjentatt i noen av byens kirker. Lammers gav nå en rekke konserter rundt om i landet med et utvalg av folkeviser innsamlet av L. M. Lindeman. Noen av disse er utgitt i Norske folkeviser (1901).

Som sanger hadde Lammers en ledende rolle i musikklivet. Hans stemmeprakt, gode bel canto-teknikk og formidlingstalent var storartet. Først og fremst sang han det norske repertoaret, og få kunne som Lammers på en så naturlig og levende måte fremføre en sang med både humor og patos. Han ble den viktigste tolker av en rekke norske komponisters sanger, bl.a. Edvard Grieg, Halfdan Kjerulf, Johan Selmer, Christian Sinding, Johan Svendsen og Catharinus Elling. Ett av hans favorittnumre var Selmers Jeg er fra Norge og jeg er god. Griegs op. 49 Seks dikte er tilegnet ham.

Lammers skrev korte biografier om Kjerulf, Nordraak og Selmer, og 1912 utgav han en rekke foredrag i bokform under tittelen Store musikere. I 1890-årene begynte han å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære. Komposisjonsstilen er tidlig tysk romantikk, og melodienes kvalitet er udiskutabel. Blant korkomposisjonene kan nevnes Otte norske folkeviser, En tylvt stev, Tag disse perler, og mannskorsangene Gamle Norig, Ved Karmø og Der ligger et land; i dag huskes han kanskje først og fremst for solosangen Sølvet, med tekst av Henrik Ibsen. 1915 skrev han oratoriet Fred (til tekst av Bjørnson) for soli, kor og orkester.

Thorvald Lammers hadde kunstnerlønn fra 1899. Han døde 1922 og er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin kone Mally Lammers.

  • Norske folkeviser. Tekst og toner, 2 bd., 1901–02
  • Store musikere. Skildringer fra musikhistorien, 1912
  • C. Elling: “Thorvald Lammers”, i Nordisk Musik-Tidende nr. 11/1884
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • N. Grinde: Norsk musikkhistorie, 1971
  • H.-M. Weydahl: “Thorvald Lammers”, i Norsk musikktidsskrift nr. 1/1978
  • Ø. Gaukstad og S. Stolpe: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • Maleri (halvfigur) av Erik Werenskiold, 1906; gjengitt i CML, bd. 4, 1979, s. 278