Faktaboks

Thorvald Kierulf
Christian Thorvald Kierulf
Født
8. november 1890, Asker, Akershus
Død
24. desember 1966, Oslo
Virke
Forstmann
Familie
Foreldre: Lege Hjalmar Kierulf (1856–1923) og Johanne Margrethe Bull Smith (1861–1952). Gift 10.3.1923 med Ulla Waleska Arveschoug (31.10.1901–31.10.1990), datter av bokhandler Harald Samuelsen Arveschoug (1858–1929) og Othilia Maria Nordenberg (1868–1946). Sønnesønn av Christian Thorvald Kierulf (1823–74; se NBL1, bd. 7).

Thorvald Kierulf var det meste av sin tid som forstmann nært knyttet til Det norske Skogselskap, hvor han la ned et imponerende arbeid. Han var dessuten kjent for sin pionerinnsats innen naturvern.

Kierulf vokste opp i Asker, der faren var kommunelege, og tok examen artium på Frogner skole i Kristiania 1909. Han ble tidlig fascinert av naturen med dens mangfold av liv. Han tok Kongsberg skogskole 1912 og ble forstkandidat fra Norges Landbrukshøyskole 1915. 1921–23 var han skogassistent ved Hedmark skogselskap, 1923–39 sekretær i Det norske Skogselskap og 1940–60 kontorsjef samme sted. 1939–60 redigerte han Tidsskrift for skogbruk og 1935–60 også Skogen. Han var dessuten lærer i skogbruksfag ved Vinterlandbruksskolen.

Som ivrig forkjemper for skogreising og skogplanting ledet Kierulf 1920 Det norske Skogselskaps storstilte skogplanting i Frankrike. Han hadde flere studieopphold i Frankrike, bl.a. i Normandie 1920 og i Pyreneene 1923, og besøkte også Danmark og Sverige i faglig sammenheng.

Kierulf var en populær foredragsholder og kåsør, og han skrev bøker og artikler om skogbruksfaglige emner. Håndboken Plant skog kom i store opplag. 1944 vant han en konkurranse om et manuskript om skogbruk for den “vanlige skogbruker”. Resultatet ble Bondens ryggstø. Samtaler mellom en gårdbruker og en fylkesskogmester om skogen og dens skjøtsel, som også ble vel mottatt og kom i nytt opplag etter krigen. Han var dessuten redaktør for jubileumsboken til Skogselskapets 50-årsjubileum. Den gir ikke bare en oversikt over foreningens historie, men også hele det norske skogbruks historie i den viktigste periode faget og næringen har hatt.

Thorvald Kierulf var en flittig fotograf. Hele sitt yrkesaktive liv registrerte han begivenheter, faglige problemer og personer innenfor skogbruket gjennom kameraøyet. Hans fotoarkiv, som for en stor del ble i Skogselskapets eie, er av betydelig historisk verdi.

Kierulf var også en foregangsmann innen naturvern. Det var truslene ved den tekniske og økonomiske utviklingen som vekket ham. Allerede før krigen hadde han interessert seg for naturvern, og han ble ildsjelen i dette arbeidet i årene etter krigen. Han var formann i Østlandske Naturvernforening 1951–65, og som leder kunne han feire foreningens 50-årsjubileum 29. april 1964.

Kierulf var formann i Landsforbundet for Naturvern (nå Norges Naturvernforbund) 1956–63. Han var også formann i det nyopprettede Statens Naturvernråd 1956–61. I en vanskelig tid med små ressurser representerte han kontinuiteten og drivkraften i vernearbeidet. Han var utrettelig i arbeidet med å få fredet naturområder som Jutulhogget (1959) og nasjonalparkene Rondane (1962) og Børgefjell (1963).

Kierulf var den første som søkte å få istand et planmessig arbeid for å verne landets urskoger. Han hevdet med styrke at grunnene til å frede urskog var mange. Ikke minst var det viktig for botanikere, forstfolk, jordbunnsforskere og zoologer å kunne gjøre iakttakelser i den urørte skogen. Men også naturopplevelsen hadde en egenverdi. 1946 tok han initiativ til at Skogselskapet skulle registrere urskogsrester landet over. Blant de urskogsrester han kjempet for – og som siden er blitt vernet – kan nevnes skogene i Pasvik, Elferdalen urskog i Håve skog i Lisleherad, Gutulia i Hedmark og Ormtjernkampen i Gausdal Vestfjell.

Som erfaren organisasjonsmann forstod Kierulf tidlig at skulle vernearbeidet få støtte i opinionen, måtte det et aktivt opplysningsarbeid til. Dette førte blant annet til at han som formann i Østlandske Naturvernforening ledet tallrike utflukter og dessuten redigerte en serie av populære småskrifter.

Thorvald Kierulf ble utnevnt til æresmedlem av Naturvernforbundet 1963 og av Østlandske Naturvernforening 1965. Han var også æresmedlem i Danmarks Naturfredningsforening og innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

  • Plant skog. Kort veiledning i innsamling av skogfrø, såning og plantning, 1936 (6. utg. 1955)
  • Nasjonalpark i Pasvik, i Tidsskrift for skogbruk nr. 12/1938
  • red. Det Norske skogselskap gjennom 50 år. 1898–1948, 2 bd., 1949
  • Bondens ryggstø. Samtaler mellom en gårdbruker og en fylkesskogmester om skogen og den skjøtsel, 1950
  • Fredning av urskog, i DNT Årbok 1952
  • Gutulia, Østlandske Naturvernforenings småskrifter 4, 1963

Kilder og litteratur

  • Thorvald Kierulfs egne skrifter (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1909, 1934, 1959
  • HEH 1964 og 1968
  • O. A. Høeg: “Chr. Thv. Kierulf 1890–1966”, i Norsk natur nr. 1/1967, s. 25
  • “Thv. Kierulf” (minneord), i Skogen nr. 1–2/1967, s. 7–8
  • Personalhistorisk arkiv, NBO

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Norsk natur nr. 1/1967, s. 25