Norskamerikansk sosialøkonom og sosiolog. Foreldre: Farmer og snekker Thomas Andersen Veblen (1818–1906) og Kari Torsteinsdatter Bunde (1825–1907). Gift 1) 10.4.1888 i Stacyville, Iowa med Ellen May Rolfe (13.5.1859–24.6.1926), datter av kornhandler Charles G. Rolfe og Ellen Sylvia Strong (1830–64), ekteskapet oppløst 1912; 2) 17.6.1914 i Chicago, Illinois med Ann (eg. Anna) Fessenden Bevans f. Bradley (26.12.1877–7.10.1920), datter av Alexander Stuart Bradley (1838–1922) og Harriet Ayer Towle (1842–1935). Bror av Andrew A. Veblen (1848–1932).

Økonomen og samfunnskritikeren Thorstein Veblen utgav en lang rekke bøker og er blitt omtalt som “den amerikanske sosiale tenknings mest kreative hjerne” (Max Lerner). Han kritiserte både neoklassisk og marxistisk økonomi og grunnla selv en ny retning, veblensk eller institusjonell økonomi.

Veblen var født i USA av foreldre som hadde innvandret fra Valdres til Wisconsin 1847. Familien flyttet 1865 til et område med mange andre valdriser ved byen Nerstrand i Minnesota. Faren var en dyktig farmer og ble snart en ledende mann i kolonien. Bygda og kirken var norsk, byen og skolen amerikansk; barna lærte dermed å lese engelsk på skolen, mens norsk, som forble hjemmespråket, ble formidlet av presten og klokkeren. I farbrorens boksamling prøvde den lærenemme Thorstein seg dessuten frem i tysk, latin og gresk. Etter skolegangen i hjembygda fikk de fleste av de 9 søsknene videre utdannelse ved Carleton College i Northfield; Thorstein kom dit 1874 og fikk sin B.A.-grad der 1880.

Det neste året tilbrakte Veblen som lærer ved det norskamerikanske Monona Akademi, hvor han kom i forbindelse med Bjørnstjerne Bjørnson og Rasmus B. Anderson, som var impresario for den norske dikterens amerikaturné 1880–81. De inspirerte ham til å fordype seg i norrøne sagaer, moderne nordisk litteratur og nye europeiske kulturstrømninger. 1881 reiste Veblen sammen med den eldre broren Andrew og søsteren Emily Veblen til Baltimore og leste et semester ved Johns Hopkins University, men flyttet derfra til Yale University, hvor han ble Ph.D. i filosofi 1884. Allerede samme år ble han alvorlig syk av malaria og flyttet hjem til farmen ved Nerstrand, hvor han benyttet en langvarig rekonvalesens til ustoppelig lesning. 1888 giftet han seg med Ellen Rolfe. De delte mange interesser, men hun kunne ikke få barn, og ekteskapet ble aldri fysisk fullbyrdet.

Veblen søkte på et par stillinger 1889–90 uten å få dem. Han mente seg forbigått og begynte 1891 på videregående studier ved Cornell University i Ithaca, New York. Derfra reiste han 1892 til Chicago, hvor han ble medredaktør i Journal of Political Economy og senere lektor i økonomi ved University of Chicago. Nå begynte han for alvor å skrive om økonomiske spørsmål. Ekteskapet skrantet, men Ellen ville ikke skilles, selv om de ikke lenger bodde sammen. Veblen hadde i mellomtiden møtt Ann Bradley. Hun var skilt og hadde to døtre som den barnekjære Veblen fikk et nært forhold til.

Veblen tilbrakte mange somrer blant islandske innvandrere på Washington Island i Wisconsin, hvor han fant fred og ro til å skrive; mange av hans bøker ble til der. Etter hvert kom også Ann og barna med på disse sommeroppholdene. 1912 ble han endelig skilt fra Ellen Rolfe, og to år senere giftet han seg med Ann Bradley, men ble enkemann etter seks års ekteskap.

1899 utkom Veblens banebrytende bok The Theory of the Leisure Class, som 1904 ble etterfulgt av The Theory of Business Enterprise og i de følgende 25 år av en lang rekke bøker, artikler, anmeldelser og oversettelser. Med bitende ironi kritiserte Veblen den dominerende neoklassiske økonomi som statisk og subjektiv. Like kritisk var han overfor marxismens teleologiske tro på et utopisk mål. Så tidlig som 1896 arbeidet han for å omdanne økonomifaget til en “vitenskap om økonomiske institusjoners utvikling”. Han rettet kraftig kritikk mot den moderne amerikanske markedsøkonomien, som avsondret eiendomsretten fra produksjonen, slik at makten havnet hos en mektig bestyrerklasse – “den arbeidsfrie klasse” (the leisure class) – som plyndrer samfunnets rikdommer for så å fortære dem gjennom å etterape hverandre i tom statusjakt, såkalt conspicuous consumption (prangende forbruk).

1906–09 underviste Veblen ved Stanford University i Palo Alto, California. Han var professor ved University of Missouri 1911–18. Under den første verdenskrig tjenestegjorde han som økonom i det amerikanske landbruksdepartementet (Food Administration) i Washington, D.C. Etter krigen flyttet han til New York og var 1919–22 professor ved New School for Social Research. 1926 flyttet han tilbake til California, hvor han bodde hos stedatteren Becky Bradley til sin død 1929.

Veblen skrev et særpreget, ironisk og dramatisk engelsk språk. Mange av hans uttrykk er fremdeles i bruk som nøkkelbegreper blant institusjonelle økonomer. Hans ideer hadde innflytelse på amerikansk økonomisk politikk under den store depresjonen i 1930-årene, og han er blitt kalt “New Deals far”, selv om han døde flere år før president F. D. Roosevelt presenterte sin nye politiske linje.

Thorstein Veblen var i motsetning til broren Andrew ikke spesielt aktiv i de norskamerikanske miljøer og organisasjoner, men han forble sine norske og nordiske røtter tro til det siste og utgav 1925 en engelsk oversettelse av den islandske Laxdœla saga.

    Et utvalg (utg. i New York hvis ikke annet er nevnt)

  • The Theory of the Leisure Class. An Economic Study of Institutions, New York/London 1899 (og senere utg.; norsk overs. Den arbeidsfrie klassen, 1976)
  • The Theory of Business Enterprise, 1904
  • The Instinct of Workmanship, and the State of the Industrial Arts, 1914
  • Imperial Germany and the Industrial Revolution, 1915
  • An Inquiry into the Nature of Peace and the Terms of Its Perpetuation, 1917
  • The Higher Learning in America, 1918
  • The Place of Science in Modern Civilisation and other Essays, 1919
  • The Vested Interests and the Common Man, 1919
  • The Engineers and the Price System, 1921
  • Absentee Ownership and Business Enterprise in Recent Times. The Case of America, 1923
  • overs. The Laxdæla saga, 1925
  • The collected works of Thorstein Veblen, 10 bd., London 1994
  • F. Veblen: “Thorstein Veblen: Reminiscences of His Brother Orson”, i Social Forces, bd. 10 nr. 2, 1931, s. 187–195
  • M. Lerner: biografi i Dictionary of American Biography, bd. 19, New York/London 1936
  • R. Tilman: Thorstein Veblen and His Critics 1891–1963, Princeton (New Jersey) 1992
  • R. H. Bartley og S. E. Yoneda: “Thorstein Veblen on Washington Island: Traces of a Life”, i International Journal of Politics, Culture and Society 1994, s. 589–613
  • J. R. Christianson: “Thorstein Veblen: Ethnic Roots and Social Criticism of a 'Folk Savant'”, i Norwegian-American Studies, bd. 34, Northfield (Minnesota) 1995, s. 3–22
  • W. C. Melton: “Thorstein Veblen and the Veblens”, ibid., s. 23–56
  • R. H. Bartley og S. E. Yoneda: “In Search of Thorstein Veblen: Further Inquiries into His Life and Work”, i International Journal of Politics, Culture and Society 1997, s. 129–133
  • H. Jorgensen og E. Jorgensen: Thorstein Veblen, Victorian Firebrand, Armonk (New York) 1998
  • Maleri av Edwin B. Child, 1934; Yale University Art Gallery, New Haven, Connecticut, USA