Landbrukslærer og politiker. Foreldre: Småbruker Ole Thorstensen (1873–1917) og Sigrid Olsen (1875–1920). Gift 1939 med Olga Lyngstad (7.6.1913–1976). Far til Arne Treholt (1942–).

Thorstein Treholt var småbrukeren som ble en betydelig landbrukspolitiker og satt på Stortinget i 20 år. Han var landbruksminister to ganger og siden fylkesmann i Oppland.

Treholts foreldre døde mens han var barn, og han vokste opp hos fosterforeldre. Her arbeidet han som gårdsgutt ved siden av skolen. Han fikk utdanning ved Vestfold landbruksskole og Statens Småbrukslærerskole og ble sivilagronom 1934. Fra 1939 var han småbruker og herredsagronom i Brandbu og fra 1949 lærer, senere rektor ved Valdres landbruksskole.

Fra 1954 til 1957 var Treholt statssekretær i Landbruksdepartementet. Han satt på Stortinget for Oppland fylke 1958–77 og var en av tungvekterne i Arbeiderpartiet. Han satt i Landbrukskomiteen praktisk talt hele tiden og var komiteens formann 1961–65 og nestformann 1965–71. Det var knapt noen diskusjon da han ble landbruksminister i Trygve Brattelis regjering 1971 og fikk hovedansvaret for å ivareta landbrukets interesser i forhandlingene om norsk medlemskap i EF. Det går frasagn om hans innsats som forhandler i Brussel. Motpartene kan fortelle om alle de gangene Treholt rømmet seg, tok ordet og fortalte at hvis de hadde tenkt å fastholde sine synspunkter, kunne han like godt reise hjem. Den drevne forhandler fikk det som han ville, men det hjalp ikke. For motstanderne var ikke resultatet godt nok. De vant folkeavstemningen, og Treholt måtte gå av sammen med resten av regjeringen.

Etter mellomspillet med Korvald-regjeringen gjeninntrådte Treholt som landbruksminister etter stortingsvalget 1973. I den posisjonen satt han til 1976, da han ble utnevnt til fylkesmann i Oppland. Den posisjonen overtok han etter valget 1977 og ble sittende til han gikk av med pensjon 1982.

Det er typisk at da Treholt gikk av med pensjon, ble han igjen medlem av Arbeiderpartiets landbruksutvalg, der han hadde vært medlem 1955–71. I partipolitikken gjorde nestoren seg gjeldende i mange år. Treholt ville selv ha blåst av karakteristikken, men han ble læremesteren for to generasjoner av Arbeiderpartiets landbrukspolitikere.

Treholt ble medlem av kommunestyret i Nord-Aurdal 1952 og satt senere i kommunestyrene i Brandbu og Gran. Han satt i en rekke offentlige styrer og utvalg, bl.a. Distriktenes Utbyggingsfond, Omsetningsrådet, Naturskadefondet og Statens Kornforretning. Han var detaljorientert om norsk landbruk som få andre og stilte alltid opp når han ble bedt om det.

Landbrukets, spesielt småbrukernes, kår var alltid hans hjertebarn, men samtidig var han en allroundpolitiker som gjorde seg gjeldende over et bredt spekter. Noen stor retoriker ble han aldri, men i Stortinget ble han lyttet til som en mann som visste hva han snakket om.

Treholt tok det selvsagt tungt da sønnen Arne ble arrestert for spionasje 1984. Han fastholdt sønnens uskyld da han senere ble dømt, men snakket knapt om det til andre enn til sine aller nærmeste. Det forteller mye om hans posisjon at i den perioden var venner og motstandere i det politiske miljø mer opptatt av hvordan Thorstein Treholt hadde det, enn av rettssaken mot Arne Treholt.

Thorstein Treholt ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1981. Han fikk også Oppland landbruksselskaps gullmedalje og Norske Kommuners Sentralforbunds hederstegn.

  • I sol og skygge, fortalt til O. Hegge, 1989
  • O. Chr. Torp: Stortinget i navn og tall, flere utg.
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • Aftenpostens arkiv