Kjøpmann og politiker. Foreldre: Gårdbruker Amund Torstensen Lunde og Eli Guttormsdatter Berge. Gift 7.11.1865 med Karen Theoline Davidsdatter Onsum (4.11.1841–14.2.1898), datter av gårdbruker David Torstensen Onsum og Mari Bergersdatter Kvevli.

Thorstein Lunde var en av de sentrale aktørene i Lillehammers næringsliv i siste halvdel av 1800-tallet, og han var aktivt engasjert i både lokal- og rikspolitikken.

Lunde slo seg ned som handelsborger på Lillehammer 1862 og startet firma sammen med en annen gausdøl, Ole Rokvam. Firmaet overtok kjøpmann Wieses gård sør i Storgata, hvor Lunde også bodde ved folketellingen 1865. Straks etter begynte imidlertid Lunde kjøpmannsforretning for seg selv i Storgata nord for Mesnabrua, som han satset på skulle bli Lillehammers nye handelsstrøk. Etter hvert opparbeidet han en omfattende forretningsvirksomhet med spesialisering i manufaktur. I sitt slag var firmaet det største mellom Christiania og Trondheim, med utstrakt engrossalg og filial på Tretten. Lunde stod i direkte forbindelse med både britiske og tyske fabrikker.

Lunde engasjerte seg raskt i småbyen Lillehammers politiske liv. 1869 ble han valgt inn i bystyret, og med enkelte mellomrom var han aktiv i bystyre og formannskap frem til 1890-årene. 1872, 1879–80 og 1890–92 var han byens ordfører. Han var dessuten suppleant til Stortinget valgt fra Mjøsbyene 1880–82 og 1892–94. Etter at de politiske partiene ble en realitet, representerte han Venstre. Lunde var også aktiv i det lokale Arbeidersamfundet. Som venstremann var han en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson, som pleide å overnatte hos Lunde på reiser til og fra Aulestad. Han var også venn og økonomisk støtte for Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig. Lunde var dessuten aktiv i byens økonomiske liv, bl.a. som bestyrer for Norges Banks avdeling der 1896–1900.

Lunde var en en flittig skribent, med innlegg både i Dagbladet og i lokalavisene Lillehammer Tilskuer og Gudbrandsdølen. Hans omfattende interessefelt strakte seg fra skolespørsmål og slakteri til jernbanesaker. At Lillehammer fikk jernbane 1894 skyldtes bl.a. hans engasjement. Hans hjertesak når det gjaldt jernbane var å få bygd en linje mellom Gjøvik og Lillehammer, den såkalte Nordbanen. “Med Nordbanen er Fåberg den rikeste bygd i Norge. Med Nordbanen forbi Lillehammer er Fåberg en splittet bygd og Lillehammer en glemt by,” uttalte han i et foredrag. Til Lundes skuffelse ble det aldri jernbaneforbindelse mellom Lillehammer og Gjøvik.

Thorstein Lunde døde mens hans nye prektige forretningsgård i sveitserstil var under oppførelse i Storgata 108 (bygningen ble ødelagt av brann februar 2000). Forretningen ble overtatt av hans sønn Einar (1875–1951). Einar Lunde ble også en av Lillehammers betydelige forretningsmenn. Hans hjem i Lunde-gården førte videre tradisjonen fra faren som et sentrum for kunstnere og kulturpersonligheter. Einar Lunde bygde bl.a. opp en privat kunstsamling, som ble grunnlaget for Lillehammer bys Malerisamling (innviet 1927, nå Lillehammer Kunstmuseum).

  • Nationalt kongedømme. Et foredrag og noget af et par avisartikler, Lillehammer 1898
  • T. Frølich: Lillehammer særlig i 1870-aarene, 1905, s. 45
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • G. F. Gunnersen: Lillehammer i nitti aar, Lillehammer 1917, s. 300f.
  • P. Nilssen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • A. Sandvig: I praksis og på samlerferd, 1943, s. 98–101 og 123–131 (ny utg. Lillehammer 2001)
  • T. Pryser: “Fra kjøpstadsanlegg til jernbaneby” og “Vekst- og kriseår”, i T. Buggeland og J. E. Ågotnes (red.): Lillehammer. By og bygd – gate og grend, 1977, s. 84, 88 og 153
  • slektshistoriske opplysninger i stensil av E. Lunde
  • Maleri av Halfdan Strøm, p.e