Skuespiller, sceneinstruktør og teatersjef. Foreldre: Byggmester og arkitekt Jørgen Friederich Neelsen (1808–62) og Julie Hedvig Rustad (1821–78). Gift 31.1.1880 med skuespiller Olaf Mørch Hansson (1856–1912), ekteskapet oppløst 1896.

Thora Hansson begynte sitt teatervirke som skuespiller, men gikk etter hvert inn i tradisjonelt mannsdominerte funksjoner som sceneinstruktør og teatersjef.

Thora Neelsen debuterte på Christiania Theater 1871. På dette teateret, hvor hun var ansatt til det opphørte 1899, spilte hun som ung rollen som Ofelia i Shakespeares Hamlet, og hun var Solveig i Ibsens Peer Gynt ved uroppførelsen 1876. Ellers utførte hun med sitt vakre utseende en rekke ungpikeroller. Som moden kvinne ble hennes rollefag først og fremst den elegante dame i moderne samfunnsdramaer og salongkomedier.

Da Christiania Theater opphørte og det nye Nationaltheatret åpnet, fikk flere av skuespillerpersonalet fra det gamle teateret ansettelse her, men ikke Thora Hansson, fordi hennes fraskilte mann og hans nye hustru skulle være der. For en kort periode, sesongen 1899/1900, fikk hun engasjement ved Kristiania Centralteater under Rudolf Rasmussens direksjon.

Så tok Thora Hansson et dristig initiativ: Juni 1901 leide hun Tivoli Teater for å oppføre Ibsens Et dukkehjem, som hun selv satte i scene og med seg selv i Noras rolle. Forestillingen fikk velvillig mottakelse i pressen.

Den viktigste beskjeftigelsen for Thora Hansson i årene 1900–10 var av pedagogisk art, og det refereres noen steder til hennes “skole” for skuespillere. Hun skaffet seg slik et navn som pedagog, noe som førte henne videre både som sceneinstruktør og teatersjef. Bakgrunnen for hennes utnevnelse til teatersjef i Trondheim 1911 var at hun året før ble oppfordret til å være leder og instruktør for en gruppe unge skuespillere som drog på turné under navnet Det Nye Teater.

I Trondheim hadde man lenge ønsket å opprette fast drift ved byens teater. Da Det Nye Teaters turné kom dit, fikk man ideen å la dette ensemblet bli i Trondheim som fast ansatte skuespillere. Thora Hansson ble umiddelbart engasjert som sjef ved Trondhjems nationale Scene, som åpnet 15. september 1911. Her ble hun i to år som teatersjef, og hun satte selv i scene en rekke av forestillingene. Etter hvert ble byrdene for store, og hun valgte å trekke seg tilbake. Ved avskjeden fikk hun stor anerkjennelse.

I Stavanger fantes det også et teater, og interessen for å få til fast teaterdrift meldte seg nå. Styret for Stavanger faste Scene engasjerte Thora Hansson som sjef, og teateret åpnet 16. desember 1914. Hun nedla et stort arbeid i forberedelsene og stod også her for de fleste iscenesettelsene. Som i Trondheim holdt hun et blandet repertoar.

Thora Hansson døde i Stavanger 1917, 69 år gammel. I en rekke nekrologer fikk hun stor anerkjennelse for sin innsats i norsk scenekunst, især med vekt på hennes grunnleggende arbeid i Trondheim og Stavanger, i en periode da Norge strebet etter å etablere faste nasjonale institusjoner.

  • A. Stilloff: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • S. Dahl: Teaterminner. Fra Nasjonalturneens dager, 1959
  • T. Næss: Thora Hansson. En pioner i norsk teater: Skuespillerinne, pedagog, instruktør, teatersjef (med bibliografi), Teaterhistorisk selskaps skrifter 10, Oslo 1989
  • arkivmateriale i Teaterhistorisk samling, NBO

    Kunstneriske portretter

  • Sortkrittegning av Aasta Nørregaard
  • Tegning av Christian Krohg
  • Karikaturtegning av Thoralf Klouman