Maler og billedhugger. Foreldre: Sogneprest Oluf Thomassøn Blix (1650–87) og Birgitte Pedersdatter (ca. 1657–1717). Gift 1720 med Mette Malene Harder, datter av sogneprest Jørgen Harder i Ås.

Thomas Blix er best kjent som maler, og har laget en rekke store ølboller som fikk stor betydning for utviklingen av rosemalingen i Telemark. Som treskjærer er han mester for den rike akantus-prekestolen i Gamle Aker kirke i Oslo, som han også har malt.

Blix vokste opp som prestesønn i Solør og er trolig utdannet i Christiania. Han giftet seg 1720 og kjøpte samme år gården Stusrød i Slagen. Ekteparet bosatte seg der, men Blix var trolig borte på arbeid i kirker på Østlandet det meste av sitt liv. Blix må regnes som profesjonell laugskunstner, men hans arbeider kan ofte minne om folkekunsten. I Solør må han ha mottatt viktige impulser fra den tidlige hedmarkskunsten.

I årene 1712–14 hadde han dekorasjonsoppdrag i Vinje, Nesland og Kviteseid kirker (trolig også i Hegland kirke 1715). Lite av dette er tatt vare på. Best bevart er kortaket og et veggpanel i Kviteseid, med kraftig konturert rankemaling i okergult, rødt og gråblått på hvit bunn (1714).

I disse årene malte han også en rekke store ølboller for bønder og embetsmenn i Telemark. Bollene er prydet med figurer og ornamenter i renessanse-barokkstil på okergul, eller oransjegul bunn. Motivene varierer, men hovedmønsteret er symmetrisk komponert omkring sentralfeltet i bunnen, vanligvis som en bord av sirkler, eller ovaler og rombiske firkanter. I hver ring og rute maler han en rosett og rommene omkring er fylte med enkle akantusgrener. Bordene kan også bestå av fem kongebilder i medaljonger og byprospekter i skjoldformede mellomfelter. Noen ganger er kongens våpen og insignier avbildet. Motivet i det store sentralfeltet kan være en blomster-rosettt, heraldisk løve, hane, hest, Kristus til hest (Salvator Mundi) og kong Frederik 4 til hest. Sammen med det sistnevnte motivet hører inskripsjonen: “O, Naadige Gud, lad Kongen lefve. Lad Engle din om Friderich Svefve. Gif hannem Lycke, Seier oc Mod. Styrt hans Fiender under hans Fod.” De lange inskripsjonene kan ellers spenne fra religiøse formaninger til lystige drikkerim. Noen er på latin. Ranker, figurer og skrift er nokså sleivete utført, men fargene – som har falmet og mørknet gjennom snart 300 år – må ha stått festlig og harmonisk til hverandre. Hittil er det registrert ca. 15 av disse store ølbollene på museer og hos private eiere. De fleste er signert Th. Blix eller Blixius, som han også kalte seg.

Kirkedekoren, og særlig bollene, fikk stor betydning for den tidlige rosemalingen i Telemark. Mønsteret med romber og ovaler ble forbilde for bygdemalere i flere generasjoner, selv etter at den frie, rokokkopregede telemarksstilen kom i hevd tidlig på 1800-tallet.

Hans virksomhet som kirkemaler omkring på Østlandet har mindre kunstnerisk verdi. Om døpefonten i Hegland kirke (1715) som antas å være et arbeid av Blix, skriver Sigrid Christie: “Her er gjengitt ranker som ligger nær opp til hans stil, samt en fremstilling av Jesu dåp. Den siste er en temmelig banal gjengivelse etter stukket forlegg. Også i malerier som enten er signert av B. eller tillagt ham som sikre, er figurstilen temmelig maniert og banal i utførelsen. Det gjelder en votivtavle i Nykirke, Vestfold (1722) hvor rammen har rankemaling med billedscener i medaljonger, videre malerier i altertavlene i Råde og Nannestad kirker. Råde-maleriet, som gjengir nattverden, er signert av B. i 1725. Muligens har B. også dekorert i Bjerke kirke og i Hurdal kirke, begge Akershus”.

Kjennskapet til hans trearbeider har vært noe mangelfullt. Men pålitelige opplysninger forteller om en inskripsjon som tidligere fantes i Gamle Aker kirke: “.... Thomas Blixius Sculpsit et pinxit MDCC XV”. Dette må bety at Berge skar prekestolen i kirken i 1715. Et kirkeregnskap for Råde kirke i 1725 tyder også på at Berge var bilthugger. På grunnlag av prekestolen i Gamle Aker kirke har Roar Hauglid tillagt Thomas Blix en rekke treskjærerarbeider i flere kirker i Østlandsområdet, bl.a. tre døpefonter og fire prekestoler. Også i treskurden står han folkekunsten nær. Figurskulpturene er oftest naivt og nokså ubehjelpelig utført, men i akantusen når han høyt i kunstnerisk kraft og frodighet. De skårne arbeidene er som regel malt i typiske Blix-farger: rødt, grønt, blått, foruten sølv og gull.

Med sin uakademiske og frie uttrykksform står Thomas Blix som en fascinerende figur, i grenselandet mellom laugskunst og folkekunst.

  • Oslo Domkirke, altertavle(?), 1699
  • Hunn kirke, 1703
  • Nes kirke, Hedmark, 1705
  • Vinje, Nesland og Kviteseid kirker (rester av dekor fra 1712–14)
  • Hegland kirke, døpefonten, 1715
  • Gamle Aker kirke, prekestolen, 1715
  • Sigdal kirke, prekestol og døpefont, 1720
  • Svarstad kirke og Hillestad kirke, døpefontene, 1720-årene
  • Nykirke, Vestfold, votivtavle, del av døpefont, 1722
  • Råde kirke, maleri i altertavle, 1725
  • Svene kirke, døpefontskål
  • Rygge kirke, altertavle, fullført av svenn, 1731
  • Representert i Fylkesmuseet, Skien, Nordiska museet, Stockholm, Norsk Folkemuseum
  • R Hauglid: Akantus, bd. 2, 1950, s. 69–82
  • Ø. Vesaas: Rosemaaling i Telemark, bd. 1, 1954, s. 65–93
  • S. Christie: Norges kirker. Østfold, 1959
  • d.s.: Norges kirker. Akershus, 1959
  • H. Skirbekk: “Thomas Blix”, i Årbok for Glåmdalen 1959
  • S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge, 1973
  • S. Christie: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • N. Ellingsgard: Norsk Rosemåling, bd. 1, 1981, s. 143–144