Tysk-norsk arkitekt. Foreldre: Gjestgiver, restauranteier Christian Bernhard Schoder (1842–1912) og Therese Iwan (1843–1913). Gift 1) mai 1920 med skuespiller Margarete (“Marxeda”) Lichnovský (1896–1982), ekteskapet oppløst 1926; 2) med operasanger og sangpedagog Bergljot Brandsberg-Dahl (19.2.1904–2.3.1984), datter av urmaker og optiker Kristian Dahl (1875–1965) og Anna Hegland (1876–1963).

I 1920-årene fremstod Thilo Schoder som den modernistiske arkitekturens fremste eksponent i den tyske delstaten Thüringen. Omstendighetene førte ham 1932 til Norge. Hans norske arkitektur innebærer ikke et brudd med tidligere formspråk og idealer, men en fortsettelse under andre forutsetninger.

Schoder vokste opp i Weimar og studerte 1906–11 under den belgiske arkitekten Henry van de Velde, først som privatelev og deretter ved Großherzoglich-Sächsische Kunstgewerbeschule i hjembyen. Etter et opphold i Wien hos Joseph Hoffmann 1911–12 vendte han tilbake til Weimar som van de Veldes assistent frem til han åpnet egen arkitektpraksis 1914. 1916 ble han kunstnerisk rådgiver for bilprodusenten Alfred Golde i Gera.

Som eksponent for en moderat modernisme opparbeidet Schoder seg en status som regionens stjernearkitekt. Gjennombruddet kom 1919 med fabrikkbygningen til firmaet Traugott Golde, sterkt påvirket av van de Velde, mens Haus Stroß i tillegg var influert av Frank Lloyd Wright og art deco. Med Schoders møbler, lysarmaturer og tepper fremstod sistnevnte som et stilistisk ambivalent totalkunstverk. Haus Meyer, en komposisjon av kuber i tegl, utført i den modernistiske arkitekturens formrepertoar, ble vendepunktet, og med sine senere glattpussede, hvite bygg nærmet Schoder seg mot tiårets slutt avantgardens purisme.

1929 søkte Schoder direktørstillingen for Staatliche Hochschule für Handwerk und Baukunst i Weimar. Både arkitekten Otto Haesler, representant for en kompromissløs modernisme, og Schoder måtte gi tapt for en mer tradisjonalistisk orientert kandidat fremmet av nasjonalsosialistene, som for første gang inngikk i en tysk delstatsregjering. Schoders nei til tilbud om medlemskap i NSDAP var en medvirkende faktor. Økonomiske vansker og uteblitte oppdrag førte våren 1932 til avvikling av arkitektpraksisen. I slutten av 1920-årene hadde Schoder giftet seg med en norsk sangerinne, Bergljot Dahl, og julen 1932 søkte familien tilflukt i hennes hjemby Flekkefjord. Schoder forsøkte å etablere seg som arkitekt, men møtte motstand. Norske arkitekters landsforbund motsatte seg at han fikk oppholds- og arbeidstillatelse, idet det hevdet at forbundets medlemmer selv var i stand til å dekke det behov som forelå. Schoder ble først 1947 medlem av NAL.

1936 etablerte Schoder egen praksis i Kristiansand og gikk inn i en produktiv fase, som ble avbrutt av den tyske okkupasjonen 1940. Schoder, som hadde vært norsk statsborger siden 1938, ble arrestert og under trussel om deportasjon tvunget til å bygge brakker for tyskerne. Etter krigen betalte han tilbake fortjenesten til den norske stat. Han gjaldt deretter som rehabilitert og fortsatte som arkitekt.

I Norge overførte Schoder sitt formspråk til et nytt materiale – tre – og lot seg påvirke av norske byggetradisjoner. Han videreførte en plastisk tilnærming, uttrykt i et samspill mellom volumer, og utviklet en materialestetikk med veksling mellom stående og liggende panel og ulike paneltyper, noe flere villaer i Kristiansand er eksempler på. Palle Rosenkrantz' gate 22 fikk et avrundet, fremtrukket parti satt inn i en rektangulær bygningskropp, mens Arenfeldts vei 2 ble organisert symmetrisk med et midtparti med avrundede hjørner. Et hovedverk i panelarkitekturen er rekkehuset i Oddernesveien 30–38, hvor to rektangulære blokker med ulik lengde og høyde ble føyd sammen i lengderetningen. Et flatt tak aksentuerte blokkvirkningen, og prosjektet er Schoders mest radikale i Norge. Boliganlegget Solbygg var beslektet med hans tidligere tyske prosjekter. To parallelle blokker med et parkanlegg mellom seg ble knyttet sammen av en lavere fløy med plass for forretninger. Anlegget fikk underjordisk garasje og nedsenket tørkeplass, mens en barnehage og restaurant ikke ble realisert.

Arkitektmiljøet i Norge viste liten interesse for Thilo Schoders internasjonale kompetanse, og hans bygninger er hovedsakelig lokalisert til Kristiansand og Vest-Agder. Arkitekturen fremstår som en syntese av kontinental modernisme og norske tradisjoner, og han har dermed tilført vår arkitekturhistorie en særpreget, internasjonal aksent.

    Bygninger (et utvalg)

  • Fabrikkbygning for Traugott Golde, Gera, Thüringen, Tyskland, 1916–20
  • Haus Stroß, villa for Franz Stroß, Reichenberg (nå Liberec, Tsjekkia), 1923–25
  • boliganlegg Siedlung Hermsdorf (sm.m. E. Trommler), Hermsdorf, Thüringen, Tyskland, 1926–27
  • sykehus Stadt- und Bezirkskrankenhaus Zwenkau, 1.–2. byggetrinn (sm.m. H. Koch), Zwenkau, Sachsen, Tyskland, 1928–30
  • villa Palle Rosenkrantz' gate 22, Kristiansand, 1937
  • rekkehus Oddernesveien 30–38, Kristiansand, 1938–39/1946–47
  • villa Arenfeldts vei 2, Kristiansand, 1940 (fredet)
  • boliganlegg Solbygg, Agder Allé 4, Kristiansand, 1946–49
  • Flekkerøy skole, Kristiansand, 1949–53
  • Mosvold Hvilehjem, Farsund 1950–52
  • rekkehus Ljan terrasse, Oslo, 1952–54

    Trykt materiale

  • Edvard Munch 1863–1944 (sm.m. P. Haugen og I. Krause), utstillingskatalog München (London/Paris), München 1973

    Etterlatte papirer

  • Nachlass Thilo Schoder, i Stiftung Archiv der Akademie der Künste, Berlin
  • en del arkivmateriale i familiens eie
  • M. Jakobsen: Avantgarde-arkitekten som kom til Norge og ble glemt, fjernsynsprogram NRK, 1990
  • E. Fiske Lyngø: Thilo Schoder, en tysk avantgardearkitekt i Norge 1888–1979: Schoders bygg i Kristiansand 1936–59, h.oppg. UiB, 1995
  • U. Rüdiger (red.): Thilo Schoder 1888–1979. Architektur und Design, utstillingskatalog, Gera/Jena 1997
  • U. Lorenz: Thilo Schoder. Ein Architekt im Spannungsfeld der Moderne, Jena 2001
  • F. Falch og N. Stokset Nilsen (red.): Thilo Schoder. Tysk arkitekt i Norge 1932–1979, utstillingskatalog SKM, Kristiansand 2002
  • Schoders etterlatte papirer (se ovenfor)

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Conrad Felixmüller, 1938; p.e

    Fotografiske portretter

  • Portrettserie (bl.a. dobbeltportrett av Schoder og hustru nr. 2) av Aenne Biermann, 1929; Museum für angewandte Kunst, Gera, Tyskland