Filolog, skolemann og forfatter. Foreldre: Maskinist Theodor B. Sirevåg (1882–1919) og Anna Søyland (1886–1967). Gift 1935 med Else Søiland (30.5.1911–8.4.2011), datter av revisor Torkel Søiland (1881–1969) og Bertha Skjærpe (1884–1982).

Tønnes Sirevåg var en aktiv skolemann med et sterkt samfunnsmessig engasjement. Han var rektor flere steder og med i de sentrale organer for skoleverket, og han var en produktiv forfatter av lærebøker og av bøker og artikler om skolen og skolehistorie.

Sirevåg avla examen artium 1928 på engelsklinjen ved Stavanger off. skole. Han ble cand.philol. 1936 med fagene engelsk, norsk og historie, som var hans hovedfag. Pedagogisk eksamen tok han 1935. Allerede i skoleåret 1931–32 hadde han vært årsvikar ved Rogaland landsgymnas. Vikariater hadde han også 1935 ved Oslo katedralskole og ved Grimelands skole. 1936–39 var han lektor ved Eidsvoll off. landsgymnas og 1939–53 ved Haugesund kommunale høyere almenskole. Fra 1953 var han rektor ved Tanks skole i Bergen til han ble oppnevnt som den første leder av det nyopprettede Forsøksrådet for skoleverket 1954. Denne stilling hadde han til han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet 1960. 1968 ble han utnevnt til rektor ved Oslo katedralskole. Han gikk av med pensjon 1976.

Tønnes Sirevåg var medlem av Undervisningsrådet 1948–55. Han hadde studieopphold i Storbritannia 1946 og i USA i begynnelsen av 1950-årene. I 1960-årene var han medlem av Europarådets komité for undervisning, der han fikk grundig kunnskap om skolen i de europeiske land. Sirevåg hadde den rette bakgrunnen for å få gjennomført den store skolereformen i 1960-årene, med innføringen av 9-årig grunnskole i hele landet som det sentrale arbeidet.

Etter å ha vært i departementet en årrekke fikk Sirevåg oppleve spennende år som rektor på Oslo katedralskole. Det var en tid hvor brytninger i student- og ungdomsmiljøene skjøt fart. Han måtte bruke all sin formuleringskunst, både i skrift og i tale, for å imøtegå de progressive elevaksjonistenes mest ytterliggående krav. Ikke alltid lyktes han fullt ut. Men han hadde ofte det forløsende glimt i øyet når “stormen” stod på.

Sirevåg var en dyktig og produktiv forfatter. Han skrev ikke bare faglitteratur (lærebøker i engelsk og tekster i historie), men også en lang rekke bøker og artikler om skole, samfunn og utdanningsspørsmål. Da han ble pensjonist 1976, fikk han statsstipend for å skrive erindringer.

Tønnes Sirevåg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1989.

  • Jæren på veg frå naturhushaldet, 1938
  • Byvokster og borgerkultur i mellomalder, 1943
  • The rise of modern Britain, 1945
  • Anglo-American Reader, 2 bd., 1950, 1956
  • Planlegging for bygging av skolehus (innstilling), 1960
  • Ten Years of Norwegian School Experiment, 1966
  • Bysamfunn og borgerkultur, 1978
  • Den niårige skolen. I opphav og strid, 1979
  • Kunnskap skal glede di sjel. Attersyn, 1979
  • Men skolen skal aldri forgå, 1980
  • Katedral og karusell. Streiflys på skole, 1981
  • Innhogg og innsyn i skole og politikk 1, 1985
  • Niels Treschow. Skolemann med reformprogram, 1986
  • Så lang ein strid. Om skole og folkeopplysning, 1987
  • Utsyn over norsk høgre skole, 1986
  • History of elementary school teaching and curriculum, 1990
  • Skolen – ein arv til å bere, 1992
  • Sirevågs egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Oslo katedralskoles arkiv
  • Stud. 1928, 1953
  • HEH, flere utg.
  • Ø. Eek (red.): Gode gamle Katta, 2003