Brukskunstner. Foreldre: Forretningsfører Petter Anton Pettersen (f. 1854) og Alethe Caroline Andresen (f. 1852). Gift 23.6.1924 med Betty Honoria Mohn (f. 6.12.1896), datter av murmester Carl Olaf Berge Mohn (f. 1850) og Alvilde Olava Bergh (f. 1864).

Sverre Pettersen var en av våre første markante brukskunstnere og førte kunstindustrien over i et moderne formspråk på flere områder. Hovedvekten av hans produksjon ligger innenfor bok- og glasskunst. På begge områder laget han fremragende ting fra kostbare enkeltstykker til billig masseproduksjon. Han var også lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS).

Det var kunstmaler Pettersen ønsket å bli da han som 14-åring ble elev hos Gudmund Stenersen. Han slo etter kort tid inn på den håndverksmessige siden av faget og avla svenneprøven omkring 1900. 1900–04 studerte han ved Den kgl. Tegneskole før han tok fatt på en reise rundt i Europa, først til Sverige, deretter til Tyskland, Nederland, Sveits og Østerrike. Det var teater- og dekorasjonsmaleriet som opptok ham, men snart vokste interessen for den anvendte kunst frem. Flere steder mottok han også undervisning, som ved Kunstgewerbeschule i Berlin 1905–06. I fritiden besøkte han museer og biblioteker.

Da han kom hjem 1910, fant han liten anledning til å prøve sine nye erfaringer. Et stipend fra Houens fond åpnet for ett års studieopphold i München, et sentrum for anvendt kunst i Europa. 1912 var han tilbake i Kristiania og startet egen malerforretning. Han drev spesielt som dekorasjonsmaler, men interessen for formgivning var sterk, og da han 1916 fikk i oppdrag å utforme glassmaleriene til Svelvik kirke, bestemte han seg for å selge forretningen og bli designer på heltid.

Flere oppdrag med glassmalerier fulgte, men snart viet han seg til bokkunsten. Som tegner for en rekke forlag, og særlig for Aschehoug, arbeidet han seg bort fra innfløkte jugendornamenter og mot nyklassiske, klare illustrasjoner i en dekorativ flatestil. Han arbeidet også med innbinding, overtrekkspapir og typografisk utforming og forsøkte å gi hver bok en kunstnerisk helhet. Hans første gjennomillustrerte bok, Frankrikes vine av Bjarne Kroepelien, kom 1922. Av andre større verker kan nevnes Edvard Bulls Det norske folks liv og historie gjennom tidene. Illustrasjonene og ornamentene er enkle og presise, og helt i tråd med den begynnende modernismen. 1934 deltok Pettersen på den norske bokutstillingen i Stockholm og fremstod som den suverene all-rounder. Som vår første profesjonelle bokkunstner hadde han fulgt stilsvingningene fra 1920-årenes klassisisme over i funksjonalismen og modernismen. Hans bokomslag har påvirket norsk bokkunst lenger enn noen andre.

Pettersen var en viktig støttespiller da Foreningen Brukskunst ble dannet 1918. Foreningen arbeidet aktivt for en kvalitativ forbedring av hverdagsvarer til hjemmet og for å knytte designere til industrien. Pettersens egen ansettelse ved Christiania Glasmagasin var et resultat av dette arbeidet.

1928 ble Pettersen ansatt av Christiania Glasmagasin som kunstnerisk leder av Hadeland Glasverk. Han gikk sterkt inn for å fornye glassproduksjonen. Hver enkelt produktgruppe ble analysert for å danne grunnlaget for en produksjon som skulle baseres på ny design. Tidligere hadde man i stor utstrekning kopiert fra andre glassverk. Pettersens første glass var preget av enkle, klart definerte former med moderne dekor. På Foreningen Brukskunsts store landsutstilling i Bergen 1928 viste han en rekke nye dekorer på eksisterende former og lanserte dermed glassverkets nye, aktuelle uttrykk. Her fikk han også vist sin spennvidde med bl.a. kartongen Oslo-teppet, vevd av Ulrikke Greve, og dekoren til et art deco-skap formgitt av Børre Ulriksen.

Pettersen var stilmessig godt forankret i nyklassisismens formspråk, men beveget seg raskt over i modernismen. Vinserviset Märtha fra 1929 viser denne nye trenden. Drikkeglassene har konisk klokke plassert på en flat knapp og fot. Karaffelen har kulerund korpus med høy, slank hals. Dekoren med matte strøstjerner er et trekk fra empiren. Pettersen hadde i denne perioden en forkjærlighet for geometriske former, ofte med slepne og etsede dekorer mot en blank glassflate. Han ønsket at glassmassen skulle blåses så tynn som mulig for å vise fleksibiliteten i materialet.

Masseproduksjon fascinerte Sverre Pettersen, og han skapte et servise som kombinerte estetisk kvalitet med lav pris. Nordlys fra 1930 var bruksglass i tidsriktig design med fire ulike farger, der han ved hjelp av vertikale riller skjuler pressglassets ujevnheter og skjøter. Bolleserien Vardø i krystall fikk form som en avkuttet kjegle. Dekoren er tradisjonell og skjærslepen, men denne gangen står dype vertikale skjær frem i vekselvis matte og blanke striper. Dekoren løfter formen og gir det tunge krystallet et lett preg.

Sine ypperste resultater oppnådde Pettersen kanskje med sine strekgravyrer på pokaler og vaser. Forlovelsesgaven til kronprinsparet fra 1929 var en majestetisk punsjebolle med 12 glass dekket med en strengt stilisert dekor av kniplingaktige ornamenter. Fordi dekoren føyer seg etter formen, får den rike overflaten et lett, grafisk preg. Dette var den første av en lang rekke graverte praktgjenstander. Selv om Pettersen i sine gravyrarbeider var tydelig inspirert av svensk glasskunst, beholdt han sitt særegne uttrykk og sin figurative stil.

Gradvis gikk Pettersen bort fra de geometriske formene til fordel for myke, tunge former, hvor glassmassens fleksibilitet ble understreket. Utover i 1930-årene ble drikkeglassene mykere i formen, vaser og boller ble laget i tykkere glassmasse og fikk ofte en myk munningsrand. Etter den annen verdenskrig arbeidet han med sandblåste glass og speil i et grovere formspråk, bl.a. til Oslo Rådhus og flere skip.

1934 begynte Pettersen som lærer ved SHKS, der han bygde opp reklamelinjen. Han ble overlærer 1944 og avdelingsleder 1948, året etter sluttet han ved Hadeland Glasverk. Hans virksomhet bar preg av allsidighet og omfattet i tillegg til glass- og bokkunst bl.a. keramiske produkter, reklameplakater, emblemer, diplomer, messehagel og antependium.

Sverre Pettersen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1954.

    Et utvalg

  • Glassmalerier, Svelvik kirke, ca. 1920
  • B. Kroepelin: Frankrikes vine, illustrasjoner, 1922
  • Oslo-teppet, kartong, 1928, Oslo Håndverks- og Industriforening
  • Märtha og Olav, vinserviser, 1929
  • punsjebolle m/ glass, gave til kronprinsparet, 1929
  • E. Bull (red.): Det norske folks liv og historie gjennom tidene, bokdesign, 1929–38
  • Nordlys, serie i pressglass, 1930
  • Vardø, bolleserie, 1930
  • speil, 1949, M/S Oslofjord
  • speil, 1950, bankettsalen i Oslo Rådhus
  • A. Bugge: biografi i NBL, bd. 11, 1952
  • Brukskunstneren Sverre Pettersen, utg. av KIM, 1954
  • S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • I. H. N. Stemshaug: Hadeland Glassverk i en brytningstid. Med designeren Sverre Pettersen inn i modernismen, h.oppg. UiO, 1995
  • E. Økland: Norske bokomslag 1880–1980, 1996