Prest, forfatter og filosof. Foreldre: Offiser i Frelsesarmeen, senere landssekretær i Det Norske Misjonsselskap Kristoffer Severin Kristoffersen (1871–1953) og Inga Josefine Mikkelsen (1871–1937). Gift 19.8.1935 med Erna Amalie Endresen (30.5.1900–7.12.1991), datter av malermester Endre Olai Endresen (f. 1870) og Amalie Eide (1870–1915). Navneendring til Norborg 1926.

Sverre Norborg er mest kjent for sin innsats som prest i den norske kirken i Chicago i 1950-årene. Han utgav mange bøker på norsk, helst om teologiske og historiske emner, og han skrev en av de første norske avhandlinger med tema fra amerikansk kulturhistorie.

Norborg vokste opp i Kristiania, men han begynte sin skolegang i London, der faren en periode var i Frelsesarméens sosialtjeneste. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1920 begynte Norborg å studere teologi ved Menighetsfakultetet og ble cand.theol. 1925. Erfaringen fra oppveksten gjorde sitt til at han senere likte å kalle seg “evangelisk bredkirkelig”.

1926 ble han utnevnt til hjelpeprest i Bergen. Snart begynte en omflakkende tilværelse. Etter et temmelig mislykket studieopphold i Tyskland (senere brente han notatene sine derfra) begynte Norborg 1928 som sjømannsprest i New York. Her gjorde han en formidabel innsats for norske sjøfolk i nedgangstider. Han fikk også tid til å skrive ferdig en avhandling om pragmatisme, som han fikk professor Monrads gullmedalje for (1931).

Mens Norborg var i New York, skrev han også boken Kilden og veien. Den var ment som et programskrift for Olavsjubileet i Nidaros 1930. Norborg oppfordret kirken til å gå “den gamle vei”, det vil si til England. Altfor lenge hadde den norske kirken “trellet under tysk teologi”, samtidig som norsk legmannskristendom holdt på å kveles i “yankee-overfladiskhet”. Norborg, som regnet seg som elev av Ole Hallesby, gikk paradoksalt nok den gang inn for å gjenopprette erkebispesetet i Nidaros som en del av en “levende høykirkelighet”.

Norborgs store helt var Hans Nielsen Hauge. Dette kom klart frem, ikke bare i hans tobinds verk om Hauge, men i mye av det han skrev. Når Norborg støttet den første fase av Oxfordbevegelsen (Moralsk Opprustning) i Norge i begynnelsen av 1930-årene, var det fordi han i den så en slags “ny-haugianisme”. Det gode med Hauge-bevegelsen var, ifølge Norborg, at den var fellesskapsorientert og ikke individualistisk.

Selv om Norborg i oppveksten hadde innsett at kirken sviktet arbeiderklassen, ble han som teolog en skarp motstander av sekularisering og modernisme. Norske forfattere, som skulle være ungdommens forbilder, hadde i stedet – hevdet han – blitt “forførere” som lovpriste “det løsaktiges rett”. Videre advarte han mot “jazzens usedelighet”, som bredte seg utover norske bygder. Amerikansk inspirert feminisme fant han “naturstridig”. Om teologien kunne han si at den var “som en Guds tjenestekvinne”, som ikke “sminker seg” for å tekkes et materialistisk tenkesett.

Etter et stipendår i Storbritannia 1933–34 var Norborg generalsekretær i Norsk Søndagsskoleforbund 1934–36. Deretter reiste han tilbake til USA, hvor han ble professor i systematisk teologi ved Augsburg Seminary i Minneapolis 1936.

Om Norborg var skeptisk til amerikansk populærkultur, var han opptatt av amerikansk filosofi. 1935 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den amerikanske filosofen Josiah Royce. Undertittelen på boken, “puritaner og idealist”, peker utvilsomt på problemer som Norborg selv slet med. Han hevdet at Royce gikk over i en religiøs idealisme som led totalt sammenbrudd ved den første verdenskrig, da “idealismens harpe” måtte “henges i skuffelsens tre”. Norborg var professor i filosofi ved University of Minnesota i Minneapolis 1938–46.

I perioder skrev Norborg nesten uavlatelig. Hans viktigste bidrag til studier av norsk utvandring er hans antologi med tekster fra norskamerikansk kirkeliv (1930). Norborg så på disse tekstene som en brytning mellom “det svinnende” og “det levende”. 1943 ble han amerikansk statsborger, men han hadde vansker med å bestemme seg for hvor han hørte hjemme. Både under og etter krigen var han i amerikansk tjeneste, først ved Office for Strategic Services i Washington, D.C. Han var regionalsjef i Danmark for FNs UNRRA-tjeneste 1945. Han sa opp professorstillingen i Minnesota og var prest ved den norske minnekirken i Chicago 1948–62 og ved Norwegian American Hospital samme sted 1962–67. 1952 gjorde han et mislykket forsøk på å bli nominert som republikansk kandidat til Kongressen. I sine yngre dager ønsket han å ta del i norsk kirkedebatt, “helst i frontlinjen”, som han skrev i sin selvbiografi, men fant at dette ikke alltid var lett fra USA. 1967 vendte han hjem til et lengre opphold i Norge.

Norborgs selvbiografi, Seksti selsomme år, fikk ikke bare god mottakelse i Norge. Å fremstille sitt liv med suksess etter amerikansk mønster passet ikke alltid med arven fra Hallesby. Norborg avsluttet for øvrig sin forfatterkarriere med en bok om Hallesby, der han la liten vekt på stridigheter. 1948 fikk han Kong Haakon VIIs frihetskors for sin tjeneste i utefronten under krigen, og 1960 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

    Et utvalg

  • Pragmatismen som filosofisk retning i nyere tid, 1927
  • På forklarelsens berg, 1927
  • Kristendommen og religionene, 1928
  • Kilden og veien, 1930
  • Fra det utflyttede Norge, bd. 11 i Hovedverker av den kristne litteratur fra kirkefedrene til nutiden, 1930
  • Sjøliv og sjømenn, 1932
  • En eiendommelig verdensvekkelse, 1933 (2. utg. Oxford Groups og svensk utg. s.å.)
  • Josiah Royce. Puritaner og idealist, dr.avh., 1934
  • Virkelig kristendom, 1935
  • Hvad er teologi? Forelesninger til belysning av teologiens egenart, 1936
  • Naar Kristus kommer, København 1936
  • What is Christianity?, Minneapolis (Minnesota) 1936 (4. utg. 1937)
  • Varieties of Christian Experience, Minneapolis 1937
  • Strangers on Earth, Minneapolis 1938
  • From Plato to Hitler. Interpretations of History, Minneapolis 1940
  • Klare linjer. Glimt fra Norges frihetskamp, New York 1944
  • Operation Moscow, New York 1947
  • Det nye Amerika. Hovedstrømninger i amerikansk kultur og verdenspolitikk, Bergen 1958
  • Christ on Main Street, 1959 (norsk utg. Kristus i “Storgata”, Bergen s.å.)
  • Moderne religionsblanding og vårt kristne ansvar, 1960
  • Seksti selsomme år, 1962
  • Hans Nielsen Hauge, 2 bd., 1966–70
  • Jesus fra Nasaret og verdensrevolusjonen, 1968
  • An American Saga. Sons of Norway 1895–1970, Minneapolis 1970
  • En sjøens adelsmann. Fra kaptein Arthur G. Kildahls liv, Stavanger 1970
  • Jesus-vekkelsen, 1972
  • Norge i vesterled. Folkeboken om norsk utvandring, 1974
  • C. O. Rosenius. Nordens evangelist, 1975
  • Vekkeren fra Aremark. Ole Hallesbys livssaga, 1979 (tysk utg. Neuhausen-Stuttgart 1990)
  • Stud. 1920, 1948, 1970
  • HEH 1979
  • arkivmateriale i University of Minnesotas arkiv, Minneapolis, og Norwegian-American Historical Associations arkiv, ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota
  • Vårt Lands arkiv